Nei til kjøp av Nei til salg av Norge

Jon Hustad har allerede beskrevet Ingebrigt Steen Jensen som en stor tom tønne. Jeg har gjort et grundig forsøk på lete gjennom tønnen for å se om Hustad tar feil.

Publisert

Jon Hustad har allerede beskrevet Ingebrigt Steen Jensen som en stor tom tønne. Jeg har gjort et grundig forsøk på lete gjennom tønnen for å se om Hustad tar feil.

Det er mye leit som skjer i Norge for tiden, ikke minst løslatelsen av Mulla Krekar og Brynjar Meling. Og knapt har vi kunnet trekke pusten etter styrtsjøen av innlegg om ytringsfriheten som landets intellektuelle har følt et uimotståelig behov for å ytre på en krenkende måte mot vår fornuft, er det blitt klart at landet står overfor en langt alvorligere trussel enn snikislamisering eller åpning for mer bruk av midlertidige ansettelser. For det blir nå påstått at regjeringen i ly av alle disse ulykkene er i ferd med å utsette Norge for noe så eksistensielt dramatisk som å selge hele landet til utlendinger. Mot dette har selv Ingebrigt Steen Jensen stått opp at strede som om han var en intellektuell, og grunnlagt et norsk motstykke til den tyske Pegida-bevegelsen: Nei til salg av Norge-bevegelsen.

Men det kan vel hende at dette sniksalget er en like fiktiv trussel som snikislamiseringen. Aller best ville det vært hvis Shabana Rehman rett og slett hadde løftet litt på Ingebrigt Steen Jensen. Han kan vel ikke være noen større tungvekter enn Krekar og Hermansen? Men som nest beste løsning skal jeg her prøve å komme med noen beroligende motargumenter av mer saklig karakter.

Bevegelsens manifest begynner slik:

“Dagens regjering er i ferd med å selge mange av våre viktigste nasjonale fellesverdier til private investorer. Vi som har undertegnet på dette oppropet mener at dette er mot folkets vilje. Det norske folk ønsker ikke…”

Her blir vi med en gang presentert for problematisk metafysikk. ”Folkets vilje” og ”Det norske folk ønsker ikke”: Det ligner på romantisk forestillinger om en folkesjel og en allmennvilje, forestillinger som fra Rousseau til Marx og Hitler har ledet til mye rart. Dreier det seg om et substansielt overordnet subjekt med evne til intensjoner og ønsker, som er virkeligere enn enkeltmennesker, og som alltid har mer rett enn slike??  Når oppsto det? At det skal vare evig forstår vi: ”skal eies av våre etterkommere.” Sjenerøst nok omfatter det også nye innvandrere: ”nasjonen Norge, med alle dens innbyggere i bygd og by, av alle kjønn, aldre, politiske og religiøse oppfatninger og etnisitet.”

Dermed ser det ut til at de eneste som er ekskludert fra denne folkesjelen og folkeviljen er oss som støtter de blå-blå. Egentlig må jo vi framstå som landsforrædere? Annerledes kan det jo ikke være: Alle som vil selge sitt eget land må være quislinger? Like viktig: Hvordan vet Nei til salg av Norge-bevegelsen hva denne folkeviljen ønsker, ut over gjennom vanlige politiske valg eller folkeavstemninger? Manifestet og dets forfatter vet det tydeligvis på en à priori måte, noe som kan forklare denne voldsomme paternalismen.

”Nasjonale fellesverdier” er også problematisk metafysikk, men om det her ikke gis noen definisjon, så gis det i alle fall en rekke eksemplifiserende oppramsinger, slik at vi skjønner at det i stor grad dreier seg om materielle verdier: ”fiskeressurser, skog og utmark, eiendommer, infrastruktur og verdiskapende virksomheter som Telenor, Statoil, Flytoget, Kongsberg Gruppen og Cermaq.”

Tja: ”eiendommer”? Neppe mine eiendommer. De er ikke fellesverdier. Det tenkes vel på Nidarosdomen. Pussig nok kommer det ikke forslag om å nasjonalisere våre lakseelver. Disse tilhører altså ikke våre fellesverdier? Heller ikke foreslås det å nasjonalisere Nordmarka, som i hovedsak tilhører Løvenskiold, men som mange i Oslo likevel uproblematisk opplever som en fellesverdi. Eller andre privateide skoger og utmarker som utgjør større eiendommer til sammen enn de Statsskog kontrollerer. Store deler av den norske landmassen er altså ikke fellesverdier? Jo, Galdhøpiggen er naturligvis en fellesverdi. Men i sin tid ga dronning Viktoria Kilimanjaro i gave til den tyske keiseren, uten at han tok fjellet med seg hjem til Tyskland.

Norske bønder kan også puste lettet ut: Tvangskollektivisering av den typen som fant sted i Ukraina kommer ikke på tale. Senterpartiet kan rolig støtte bevegelsen. Dette er et parti som er for privat eiendomsrett for landbrukseiendommer, men statlig eierskap for resten av landet.

”Flytoget”? Dette er vel strengt tatt en lokal bedrift, hvis hovedformål er å transportere Ingebrigt Steen Jensen fra Bærum til Gardermoen. Men hva med Hurtigruten? Den må utvilsomt være en fellesverdi, særlig hvis vi skal dømme etter den vanvittige oppslutningen om sakte-TV-sendingen i 2011. Men nei, denne eies ikke av folkeviljen. Den har tvert imot i stor grad vært eid av liberalisten Trygve Hegnar. Nå blir den eid av engelske kapitalister.

At Kongsberg Gruppen nevnes som en fellesverdi illustrerer et hovedproblem med statlig eierskap. Dette er for tiden en godt gående bedrift, som for øvrig på sine hjemmesider likevel annonserer ønsker om utenlandske investorer. Og hvis det var slik at man à priori kunne bestemme hvilke bedrifter som i all evighet vil være lønnsomme, ville vel ingen være i mot at de var statseide.  Men ingen vet dette. Selv ikke Ingebrigt Steen Jensen. Motsatt, når en statseid bedrift går dårlig, må vi pøse inn med skattepenger, inntil staten må ta hele tapet. Mens når en privat bedrift går dukken, er det aksjonærene og bankene som må ta tapet, ikke staten.

Etter all denne metafysikken fortsetter manifestet med merkelig statsvitenskap og jus:

”En regjering som skal sitte i fire år kan etter vårt syn ikke etter eget forgodtbefinnende selge disse verdiene. Særlig siden det ikke er mulig å ombestemme seg og kjøpe dem tilbake.”

Jo, det er helt riktig at det er begrensninger på hva en regjering kan foreta seg. Etter eget forgodtbefinnende? Nei, en regjering må forholde seg til stortingsflertallet. Og den kan ikke bryte menneskerettighetene og heller ikke bryte grunnloven. Forandring av denne krever et stortingsvalg mellom forslag og vedtak. Men det står ingen steder i grunnloven at de ”fellesverdiene” manifestet ramser opp aldri skal selges, eller at Staten skal eie ca 36 prosent av verdiene på Oslo Børs.

Igjen overprøves statsrett av nasjonalistisk metafysikk. Egentlig ser Nei til salg av Norge-bevegelsen på Grunnloven som mislykket. Den klarer ikke å beskytte folkeviljen.

Det reises også tvil om våre prinsipper for demokrati. Manifestet avslutter med følgende kraftsalve:

”Dere er folkets kårne, våre beste kvinner og menn, satt til å representere oss alle. Vi tar det derfor for gitt at en eventuell overveldende markering av motstand vil bli respektert og at salgsprosessene avsluttes.

Det er vel omtrent det ordet demokrati betyr.”

Ja, veldig ”omtrent”: Så demokrati betyr at nettbaserte aksjoner skal overstyre Storting og regjering? Hva er forresten ”overveldende markering? Pr i dag er det 10 800 som har signert manifestet.

Dernest følger et avsnitt med merkelig sosialøkonomi:

”Ekstra uforståelig blir salgsiveren når pengene vi får inn ikke kan brukes. Vi trenger dem rett og slett ikke. De kan bare brukes til å kjøpe eiendommer og selskaper i andre land. Vi synes det er en dårlig idé å selge våre egne verdier for å investere i andres.”

At Norge nå er så rikt at vi ikke trenger flere penger, er en ny tanke. For hvis det var tilfellet, burde vi vel slutte med å bygge opp oljefondet som angivelig skal sikre fremtidige pensjonsutbetalinger. I stedet burde vi gi skatteinntektene fra oljeutvinningen til fattige land, eller rett og slett avslutte denne virksomheten, noe som i og for seg kunne være riktig ut fra et klimaperspektiv. At det skulle være galt å spare penger ved å investere dem i eiendommer og selskaper i andre land, er overraskende. Sparer jeg i en bank, vet jeg jo at mine penger tas vare på gjennom at banken selv investerer i eiendommer og selskaper, både i Norge og andre land. Til sist i dette sosialøkonomiske avsnittet: Dårlig ide å frigjøre verdier for å investere i andre land??  Hva om franskmenn hadde tenkt slik den gang de investerte i Sam Eides Hydro og bidro til industrialiseringen av Norge? Og Afrika, trenger ikke dette kontinentet utenlandske investeringer? Hvis slike investeringer sørger for økonomisk vekst, vil Afrika kunne kjøpe norsk fisk. Nei til salg av Norge-bevegelsen ser på investering som en måte å grave ned penger, slik som den mislykkede tjeneren i evangelienes lignelse om talentene. Investeringer foretas vel for å få utbytte, slik den vellykkede tjeneren der hadde skjønt?

Mot slutten avslører manifestet selv åpent sin forvirring. Her blir det sagt:

”Det kunne også vært innvendt at det var dette vi ba om da den blå-blå regjeringen vant siste stortingsvalg. Vi opplever det ikke slik. Det var ingen fanesak i regjeringspartienes valgkamp å selge felleskapets verdier til private utenlandske eller innenlandske investorer. Sannsynligvis var det formulert på et ganske byråkratisk norsk, slik at mange av oss ikke helt har oppfattet hva som er i ferd med å skje, før nå. Men nå er skriften på veggen tydelig.”

Manglende evne til å oppfatte har bevegelsen mer enn nok av. Hvordan noen i Norge kunne unngå å få med seg at Høyre og Fremskrittspartiet ønsket å gjennomføre en (egentlig mild) privatisering, er uforståelig. Byråkratisk norsk? Da må manifestforfatteren ha vært analfabet.

Jon Hustad har allerede beskrevet Ingebrigt Steen Jensen som en stor tom tønne, eventuelt bare fylt med emosjoner. Jeg har her gjort et forsøk på lete gjennom tønnen for å se om Hustad tar feil. Nei, tønnen er ikke tom, for i tillegg til manglende oppfatningsevne er det snarere irrasjonelle forestillinger som fyller den. Og disse lager enda mer støyende romling enn om tønnen hadde vært helt tom.

Riktignok får Ingebrigt Steen Jensen en viss støtte fra Venstre og KrF, slik at flytoget foreløpig er ”reddet.” Fortsatt kan vi lande på Gardermoen og slippe å se kinesiske arbeidere demontere skinnegangen for transport av den og togsettene til Kina. Men Venstre har ingen ambisjoner om å representere hele folkeviljen, internt splittet som det alltid har vært. Og KrF representerer bare Guds vilje.