Debatt

Nei, vi kan ikke forby tigging nå heller

Det er mine penger, og jeg gir dem bort som jeg selv vil, skriver Eivind Trædal.

Photo: Skjermdump NRK / Brennpunkt

Politiet bør ikke arrestere mennesker for helt harmløs aktiviteter.

Det finnes bare to typer nordmenn som er sinte om våren: allergikere og høyrevridde nordmenn som får panikkangst av tilreisende tiggere.

Hver vår kommer de samme advarslene om at Norge vil oversvømmes denne gangen, og hver sommer unnlater faren å materialisere seg. Kanskje er det Vipps og det kontantløse samfunn som har skylden, men tigging ser ikke ut til å være en så lukrativ gesjeft.

I vårmånedenes moralske panikk runger likevel alltid det samme refrenget: Nå må vi forby mennesker å be om penger på gaten.

Vårens rutinemessige dose med tiggeutløst moralsk panikk er utløst av NRK Brennpunkts avsløringer av kriminelle nettverk i Bergen. Dokumentaren utgjør imidlertid ikke noe vannskille i norsk tiggedebatt, i alle fall ikke om man beveger seg bort fra de mest ytterliggående karikaturene i pressen.

Trengs ingen lovendringer

Funnene til Brennpunkt er hverken i strid med FAFOs mye omtalte forskning på rumenere i Norge, eller spesielt nye for noen som har fulgt med på feltet.

At organiserte utenlandske nettverk driver med kriminalitet i Norge, har vært kjent lenge, og det gir ikke grunnlag for å innføre drastiske nye forbud.

Det det trengs ingen lovendringer for å bekjempe hverken forsøpling, hallikvirksomhet, narkotikasalg eller tyveri.

Å innføre et forbud mot tigging fordi tigging kan brukes som «skalkeskjul», er like meningsløst som å forby frisørvirksomhet fordi en frisørsjappe kan brukes som skalkekjul.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, nå bare 1,- ut april!

Moralsk relativisme

Brennpunkts dokumentar har fått Minervas Pål Mykkeltveit til å drømme seg tilbake til løsgjengerloven.

Mykkeltveit  mener, sprekt nok, at samfunnet blir varmere av å forby tigging. «Når man endrer på noe som har vært gjeldende i hundre år, får det gjerne uforutsette konsekvenser», og «Norge ikke hadde noe mer underskudd på etikk og samfunnsmoral i de om lag hundre årene vi hadde tiggeforbud enn vi har i dag», formaner Mykkelveit.

Mye har endret seg på hundre år. Ikke bare har vi sluttet å sterilisere romfolk, nå sender vi ikke engang politiet på dem for å være «løsgjengere». Mye annet har også sklidd ut. Kvinner jobber, afrikanere kan daglig sees på vestkanten uten å være en del av en eksotisk utstilling i Vigelandsparken, og homofile blir ikke arrestert for sin legning.

Relativismen og dekonstruksjonen har endelig nådd også norsk høyreside.

Dette er en form for historisk moralsk relativisme som man må være en hvit norsk mann for å kunne fremføre uten å fnise. Var det ikke noe underskudd på etikk og samfunnsmoral i det Norge som dømte homofile til fengselsstraff? Eller det samfunnet som ba kvinnen bli hjemme? Var deres moral like fin som vår?

Slike tanker finner man vanligvis bare i 30 år gamle bøker fra postmoderne venstreinntellektuelle, men relativismen og dekonstruksjonen har endelig nådd også norsk høyreside.

Hva er egentlig god moral? Kan ikke det å straffe de fattige være vel så fint og høyverdig som å ikke straffe dem? Dette er fascinerende tema å dekonstruere, naturligvis så lenge man vet at man selv aldri vil være i feil ende av batongen.

Drøyt stykke sofisteri

I Mykkeltveits tekst, som mange andre steder, blir «tiggere» brukt som synonym for en viss gruppe mennesker, hovedsak romfolk og rumenere.

Men «tiggere» er ikke en folkegruppe, men et samlebegrep for mennesker som gjør en handling: å tigge. «Tiggere er kriminelle» er sånn sett en absurd setning. Tiggerne er tiggere når de tigger, og kriminelle når de bryter loven, og vi kan rettsforfølge dem for å bryte loven. Å forby tigging er å forby mennesker å tigge, uansett nasjonalitet eller etnisk bakgrunn.

Mykkeltveit aner dette, og dermed er det duket for et drøyt stykke sofisteri: Mykkeltveit mener at det å hjelpe noen betingelsesløst er farlig. «Det må finnes en slags gjensidighet mellom de som hjelper hverandre. Hjelp handler også om myndiggjøring, og ikke bare om å avse penger til enhver som ber om det.»

Norge vil ikke bli et tiggefritt samfunn.

Dette er moralske dypsindigheter selv en autoritet som Jesus av Nasaret ikke nådde fram til. Men poenget synes å være at vi må tukte tilreisende med et forbud mot tigging for å lære dem opp i den norske moralen. Dette hadde vært et høyst tvilsomt resonnement dersom fattige tilreisende fra Romania var de eneste som tigget i Norge. Men ettersom det ikke er tilfellet, er det ikke bare tvilsomt, men komplett absurd.

Helt harmløse aktiviteter

Norge vil ikke bli et tiggefritt samfunn selv om vi skulle melde oss ut av Schengen og EØS og innførte et tiggeforbud. Like lite som vi har blitt et narkotikafritt samfunn av vår forbudslinje overfor narkotika, eller er prostitusjonsfritt samfunn gjennom sexkjøploven.

Nordmenn tigger. Og et forbud vil innebære en kraftig innskrenkelse av ytringsfriheten, og en mulighet for politiet til å arrestere mennesker for helt harmløs aktiviteter, under dekke av å bekjempe større onder.

Les også Pål Mykkeltveit: Vær så snill, kan vi forby tigging nå?

Denne mentaliteten ligger også til grunn for andre praksiser som Minervas redaksjon har fordømt, som den strenge linjen overfor lettere rusmidler.

Det er ikke mer fornuftig å straffeforfølge hasjrøykere for å bekjempe heroinimportører enn det er å straffeforfølge tiggere for å bekjempe hallikvirksomhet. Strengt tatt er det verre. I praksis forfølger vi mennesker som ofte selv er ofre for menneskehandel eller andre overgrep, i stedet for å forfølge de faktiske lovbruddene som finner sted.

Drømmen om et rent samfunn

Drømmen om et samfunn fritt for akutt nød og tigging, er drømmen om et rent samfunn, der komplekse sosiale problemer skal løses med et pennestrøk.

Eller for å sitere en gammel, ironisk 70-tallsparole: «forby hovedfienden!»

Ideologier basert på drømmen om rene samfunn ligger strødd på historiens skraphaug (bare spør rumenerne!), ofte med elegante gravskrifter forfattet av sobre liberale og konservative hoder.

Men i dette tilfellet kaster også konservative Minerva seg ut på ideologiske eksesser.

Ingen av oss vet hvor prinsippfaste vi er før vi virkelig blir prøvet, og det milde ubehaget over tanken på at Europas fattigste mennesker ber om hjelp i gatene av Europas rikeste, var altså nok til å bryte ned de liberale instinktene hos Mykkeltveit. En gammel kone sitter med en kopp foran Oslo S, og man er praktisk talt nødt til å klatre over henne for å nå fram til flytoget på vei til langhelg i Paris. Nå gjelder det å skalke lukene!

En autoritær impuls

Til syvende og sist er tiggeforbudet allerede virksomt hos den enkelte. Det står enhver fullstendig fritt å ikke gi penger til tiggere. Vi kan alle håndheve vårt eget private tiggeforbud, og leve med det lille sekundet av ubehag det koster oss å gå forbi en som ber om penger på gata. Og det står også enhver fritt til å gi bort penger slik de selv vil.

Denne autoritære impulsen er svært merkelig fra et konservativt ståsted.

Mykkeltveit ønsker seg «effektiv altruisme». Gi av hjertens lyst, Pål! Jeg har selv sjelden kontanter på meg, og gir dermed sjelden til tiggere. Generelt foretrekker jeg å gi til nødhjelpsorganisasjoner og andre ideelle aktører.

Ingenting av dette forutsetter at vi bør innføre et statlig forbud mot å be om hjelp. Denne autoritære impulsen – at vi bør forhindre folk fra å hjelpe sine medmennesker på den måten de selv ønsker, er svært merkelig fra et konservativt ståsted. Om jeg vil bruke pengene mine på Leger uten grenser, Dyrebeskyttelsen eller ved å slenge hundrelapper i koppene til tiggere i gaten, bør ikke du Mykkeltveit stikke dine moraliserende pekefingre borti. Det er mine penger, og jeg gir dem bort som jeg selv vil.

Å forby tigging, er å forby alle i Norge å tigge, uansett årsak. Det betyr at vi vil forby den enkle gjerningen å be mennesker om hjelp på gata, enten man er rusavhengig, har mistet lommeboka og vil hjem, eller er desperat av andre grunner. Å gjøre det gjør naturligvis ikke samfunnet varmere.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden