Nyhet

Netanyahus seier kan bli dyrekjøpt for Israel

Binyamin Netanyahu har gått svært langt i å ta ekstreme krefter inn i varmen i israelsk politikk for å sikre seg fortsatt makt.

Bilde: Wikimedia Commons

Som valgets vinner fortsetter Binyamin Netanyahu som Israels statsminister. Men for å sikre seg fortsatt makt har han gått enda lengre enn tidligere i å ta ekstreme krefter inn i varmen i israelsk politikk.

Selv om regjeringskabalen fortsatt må legges, er det klart at Binyamin Netanyahu er vinner i det israelske valget. Han kan dermed kan gå inn i sitt tiende år som statsminister.

Samtidig var det utvilsomt en svært presset Netanyahu som gikk til valg. Han under etterforskning for en rekke korrupsjonssaker, hvor det trolig tas ut tiltale i minst en av sakene.   

Det hersker også en utbredt misnøye over hans økonomiske politikk, som anklages for å ha medført  at mange mennesker sliter med å få endene til å møtes.

Blokk-system

Derfor har meningsmålingene lenge tydet på at rivalen Benny Gantz,  som er tidligere øverstkommanderende for den israelske hæren og leder for sentrum/venstre-alliansen “Blått og Hvitt”, kunne slå ham ved valgurnen denne våren.

I likhet med Norge har Israel et parlamentarisk politisk system, og en lang rekke småpartier som er organisert langs to ideologiske “blokker” danner utgangspunktet for regjeringsdannelser.

Faktisk så det langt inn i valgkvelden ut som at sentrum-venstre med Gantz som leder for det største partiet i blokken, lå an til å bli jevnstor med høyreblokken under Likud og Netanyahus lederskap.

Samtidig har Netanyahu de siste årene demonstrert at han er istand til å ivareta landets sikkerhet til tross for store utfordringer.  

Så til tross for at hovedutfordreren “Blått og Hvitt” har stilt mannsterkt med en lang rekke tunge navn innen israelsk forsvarssektor på valglisten, har Netanyahu hatt  fordelen av at han har lyktes i å knytte nær kontakt til USAs president Donald Trump og hans administrasjon.

Slik sett er det trolig ikke feil å anta at både Trumps nylige anerkjennelse av Israels anneksjon av Golan-høyden og terrorklasifisering av Irans Revolusjonsgarde, har vært ment som en støtte til Netanyahu i valgkampen for å vise fruktene av Netanyahus diplomati.

Høyresiden vant

Selv om tanken på forandring nok fremstår som forlokkende for mange israelere er det trolig mange som har feiget ut i siste øyeblikk, og stemt på Netanyahu som den trygge og kjente kandidaten.

Det er videre ingen hemmelighet at israelsk politikk har dreid markant til høyre i senere år.

Slik sett var det egentlig ikke veldig overraskende at høyre-blokken til sist vant over opposisjonen med god margin (65 mot 55).

Samtidig har presset Netanyahu har stått overfor gjort at han har gått til svært radikale skritt for å beholde regjeringsmakten. Slik sett kan hans valgseier på lengre sikt vise seg å få store konsekvenser for landet.  

Allerede etter valget i 2013 vekket det reaksjoner da Netanyahu tok inn det ultranasjonalistiske partiet Jewish Home i sin regjeringskoalisjon. Ikke minst da partiets listetopp Uri Ariel, som også var en kjent bosetteraktivist, fikk posten som bolig – og byggeminister.

Forut for valget hadde partiet som i 2013 oppnådde 12 seter i Knesset, vokst på partiprofilene Naftali Bennett og Ayelet Shakeds initiativ for å nå ut til unge sekulære israelere med sitt ultranasjonalistiske budskap. Netanyahu mistet imidlertid en naturlig alliert i Bennett i vinter:

Mistet viktig alliert

Bennett, som da var utdanningsminister, lanserte seg selv som ny forsvarsminister etter at Avigdor Lieberman trakk seg fra posten i november i fjor, men dette ble avfeid av Netanyahu som selv tok posten. Hendelsen førte til at Bennett truet med å trekke Jewish Home fra koalisjonen.

Og selv om det ikke ble gjort alvor av denne trusselen, endte det med at Bennett, Shaked og andre trakk seg fra eget parti og dannet et nytt parti; New Right.

Det var denne fragmenteringen i Regjeringen som førte til en fremskyndelse av valget som egentlig skulle avholdes senere i år.

Det la grunnlaget for at Netanyahu på nyåret, på tross av kraftige fordømmelser fra sentrale aktører som AIPAC (American-Israel Public Affairs Committee) og ADL (Anti-Defamation League), nesten daglig kom med utspill som oppfordret det gjenstående Jewish Home om å oppta partiet Otzma Yehudit i sin valgliste.

Årsaken til de sterke reaksjonene er at Otzma Yehudit er en ideologisk og organisatorisk videreføring av Kach-partiet som den jødiske ekstremisten Meir Kahane opprettet på 1980-tallet. Partiet ble ekskludert fra valgdeltakelse på grunn av rasisme i 1988, og det ble forbudt i Israel i 1994. Kach, som partiet fortsatt åpent assosierer seg med, anses for å være en terrororganisasjon blant annet i Israel, EU, og USA.

Hvorfor?

– Hvorfor skulle Netanyahu gå i bresjen for dette?, spurte Jerusalem Post nylig i på redaksjonell plass. De pekte på at Likud er solid forankret i liberalismen, mens Otzma Yehudits ideologi nok best kan karakteriseres som fascistisk.

Svaret er følgende: Da Otzma Yehudit stilte til valg under navnet “Yahad” i 2015 havnet de rett under sperregrensen på 3.25 %. Slik gikk titusener av stemmer på høyresiden tapt.

Ifølge meningsmålinger fra i vinter hadde partiet en oppslutning tilsvarende to til tre seter i Knesset. Samtidig lå andre partier på høyresiden rett over sperregrensen (Bayit Yehudi, Kulanu and Yisrael Beytenu).

Valgsystemet i Israel er slik at presidenten peker ut den kandidaten som har bredest støtte, og dermed størst mulighet for å lykkes, til å danne regjering.

Dermed ble det å inkludere Otzma Yehudit på en felles valgliste med Jewish Home en måte for Netanyahu å styrke sine muligheter for å sikre seg statsministerposten igjen.

Også innen Jewish Home anses Otzma Yehudit for å være altfor ytterliggående (selv om førstnevnte lyktes med å overtale partiet til å gå vekk fra å støtte vold mot sivile palestinere og israelske soldater). Avtalen er at samarbeidet mellom partiene skal opphøre etter at Netanyahu har blitt statsminister.

Lekkasje

I en nylig lekkasje til israelsk media fremkom det imidlertid at Netanyahu skal ha lovet å sørge for at partiet skulle sikres en plass i Knesset.   

Haaretz-journalist Aluf Benns analyse er dessuten at Netanyahu i den neste regjeringsperioden kommer til å innfri sine ultranasjonalistiske regjeringspartneres krav om å annektere deler av Vestbredden i bytte mot at de stemmer for et lovforslag som vil gi ham juridisk immunitet for å forhindre at han rettsforfølges for korrupsjonsanklagene.   

Hvordan dette utspiller seg gjenstår å se. Det som er sikkert er at Netanyahu nå har tøyd strikken til det ytterste i sine bestrebelser for å beholde makten i Israel.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden