Kommentar

Netthandelen fra utlandet må ikke kveles

Netthandelen blant annet fra Kina øker kraftig. Den bør ikke ha særfordeler, men heller ikke urimelige barrierer.

Bilde: Pixabay

Før regjeringen opphever momsfritaket på småhandel fra utlandet må fortollingsgebyret reduseres kraftig.

Som en del av budsjettavtalen mellom regjeringen og KrF blir det nå vedtatt at momsfritaket for kjøp inntil 350 kroner fra utlandet oppheves fra 1. januar 2020. KrF hadde tidligere fått regjeringen med på å utrede forslaget.

Næringsorganisasjonen Virke har lenge jobbet for dette, og argumenterer med at fritaket innebærer en betydelig og urettferdig konkurransefordel for utenlandske leverandører. Det har de rett i, og med veksten i netthandelen er dette et økende problem for norsk detaljvarehandel. For staten innebærer fritaket et provenytap i størrelsesorden noen hundre millioner i året (anslagene varierer sterkt).

Til forsvar for ordningen kunne vi som ikke er så glad i avgifter innvende at «vi trenger noen smutthull i et land med høye skatter og avgifter på alt», som gjerne også anføres for taxfree-ordningen. (Som jeg er for å avvikle, og har skrevet om blant annet her). Men det er like liten grunn til å gi et spesielt momsfritak for dem som handler mye fra utlandet som å gi et spesielt avgiftsfritak på alkohol for dem som reiser mye utenlands.

Gebyret viktig barriere

Langt mer tungtveiende er det store fortollingsgebyret som i praksis vil gjøre småimport prohibitivt dyrt, og dermed både svekke konkurransen i markedet og redusere norske forbrukeres tilgang til varer som ikke tilbys i Norge.

Posten, som står for omkring 90 prosent av frakten av disse varene, tar et gebyr på 158 kroner, som i dag altså rammer alle sendinger der verdien av varen og frakten samlet overstiger 350 kroner. Andre aktører, som DHL, har høyere gebyrer.

Dersom minstegrensen fjernes og du kjøper en vare til 100 kroner, betaler 25 kroner i frakt og 32 kroner i moms på dette, så blir den samlede summen 315 kroner, hvorav halvparten utgjøres av fortollingsgebyret.

En avvikling av fritaket bør derfor knyttes til en utviklingen av systemer som reduserer denne fortollingskostnaden kraftig. Her finnes det to tilnærminger: Vente til slikt er på plass, eller la det stå til og forvente at aktørene tilpasser seg for å redusere disse kostnadene.

Se til Finland

Det er et enkelt tiltak norske myndigheter kan innføre. Det foreligger allerede i dag en ordning der kjøperen selv kan stå for en elektronisk fortolling, gebyrfritt. Problemet er at dersom man gjør det, tar Posten isteden de samme 158 kronene i «lagringsgebyr». Derfor brukes muligheten i praksis lite.

I Finland, der kundene har samme mulighet, er det imidlertid ikke lov for fraktselskapet å ta et slikt gebyr, slik at egenfortolling er gebyrfritt for kunden. Der brukes denne ordningen på 80 prosent av den momspliktige importen (over 22 Euro), og fungerer ifølge Menon godt.

Så løsningen blir å frata Posten og andre aktører denne muligheten til å ilegge «lagringsgebyr» når den elektroniske fortollingsløsningen er tatt i bruk, eventuelt sette et lavt tak på et slikt gebyr. Det er mulig transportøren har ikke-neglisjerbare kostnader selv med en elektronisk egenfortollingsløsning, men det må i så fall dokumenteres, og jeg har vanskelig for å tro at de er særlig høye. Muligens er det grunnlag for et mindre gebyr, men ikke i nærheten av dagens 158 kroner.

Selger krever inn

Store netthandelsselskaper vil, særlig dersom denne modifiserte egenfortollingsløsningen ikke er på plass, etablere løsninger der de krever opp norsk moms på vegne av staten. Aktører som Alibaba og Amazon vil nødig risikere å miste store deler av det norske markedet.

Dette kan skje gjennom å etablere egne norske netthandelsfilialer, slik kleskjeden Zalando allerede har, eller ved automatisk momsinnkreving når du handler på deres internasjonale nettsider, slik Wish innførte for svenske kunder etter at Sverige fjernet ordningen med momsfri kvote tidligere i år. (Sverige har et regulert fortollingsgebyr på 75 kroner, etter mitt skjønn for høyt for å unngå negative virkninger på handelen).

Men mindre aktører vil nok ikke bry seg om å lage slike skreddersydde løsninger. Dersom ikke disse skal bli skviset ut av det norske markedet, trengs egenfortollingsløsningen nevnt ovenfor.

Også de mindre aktørene vil riktignok ha et kraftig incentiv for å etablere egne innkrevingsordninger fra 2021, da EUs fritaksgrense på 22 euro etter planen bortfaller. Alle som vil selge på nett til EU-borgere må da registrere seg i et momsregister – VAT One Stop Shop og kreve inn momsen på vegne av EU-landene. Det bør være mulig å legge til Norge i et slikt register.

Postfordeler fases ut

Norsk detaljhandel har også vært opptatt av en annen konkurransevridende ordning, nemlig den subsidieringen av post inntil 2 kg fra fattige til rike land som har vært bestemt av reglene til Verdenspostforeningen UPU. Dette har gjort at det har vært billigere å sende en småpakke fra Kina til en adressat i Norge enn å sende samme pakke fra øst til vest i Oslo.

Fra i år og frem til 2021 fases imidlertid denne fordelen ut, og deretter vil uland betale samme pris som rike land for distribusjonen internt i mottakerlandet.

Faktaopplysningene i denne artikkelen er hentet fra Menons rapport om temaet fra september i år.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden