Bøker

Nettverksbygging skaper historie i Niall Fergusons nye bok

Trump vil måtte konfrontere teknologigigantene, mener Niall Ferguson i sin nye bok.

Bilde: Chatham House (CC BY 2.0)

Historikeren og høyresideguruen skriver om torg og tårn gjennom historien.

Det er kveld, vi befinner oss antakelig på et fasjonabelt sted på Manhattan, og Niall Ferguson er på boklansering og minglefest. Festen er til ære for kommentatoren og Reagan-taleskriveren Peggy Noonan, men den internasjonalt kjente historikeren og høyresideguruen er der på invitasjon fra sin gamle studiekamerat John Micklethwait, som var redaktør i The Economist før han gikk over til Bloomberg News. Vert for det hele er Michael Bloomberg, den tidligere New York-ordføreren som på denne tiden vurderte om han skulle stille som presidentkandidat i USA.

NY BOK

  • Niall Ferguson
  • The Square and the Tower: Networks, Hierarchies and The Struggle for Global Power
  • 608 sider
  • Allen Lane, 2017

I løpet av kvelden hilser Ferguson også på omtrent ti andre personer, alle kjente og mektige personen innen næringsliv, stat og medier. Hver av dem er noder i et nettverk som går på tvers av verdens viktigste institusjoner. Kommer man fra utsiden og får sneket seg til en titt på innsiden av slike forsamlinger, blir man gjerne forbløffet over hvordan alle som er noe tilsynelatende kjenner hverandre. I et lite land som Norge er det nok enda mer merkbart.

Institusjonene som betaler lønne til disse menneskene, er derimot ikke nettverk. De er hierarkiske organisasjoner. Historiske endringer skjer gjerne når nye krefter får kontroll over organisasjonene. Opp gjennom historien har nettverk i forskjellige former derfor alltid forsøkt å utfordre de stabile og hierarkiske institusjonene. Nettverk i form av handelsruter, boktrykkerkunsten eller Facebook kan enten utnyttes av eller undergrave institusjonene.

Torg og tårn

Da han kom hjem fra festen, var Niall Ferguson tydeligvis inspirert. Han satte seg ned og forfattet innledningen til det som har blitt hans nye bok – The Square and the Tower: Networks, Hierarchies and The Struggle for Global Power – en femhundresiders sak han har fått skrevet mellom slagene av de to bindene av sin Henry Kissinger-biografi, ukentlige kronikk i The Times (på norsk i Dag og Tid), samt den tiden som måtte være igjen til å være historieprofessor på Stanford og seksbarnsfar. Torget symboliserer nettverkene som møtes og knyttes sammen der, mens tårnet symboliserer den tradisjonelle makten i form av institusjoner med vertikale hierarkier. Det hele blir utførlig eksemplifisert gjennom italienske Siena, som har både markedsplass og tårn fra sin gullalder i hundreåret før svartedauden.

Torget og tårnet danner en matrise Ferguson kan se hele historien gjennom. Han er ikke den første som gjør det. Alle som har studert samfunnsfag eller historie vil nok kjenne igjen varianter av matrisen. Ikke minst har venstreradikale og postmodernistiske akademikere vært opptatt av forskjellen på vertikale og horisontale strukturer gjennom historien. Boken skiller seg fra hans tidligere arbeider der han på originalt vis har forklart hvilken rolle finanssektoren har spilt gjennom historien. Han tar opp forskjellige episoder fra de siste tusen årene og viser hvordan konfrontasjoner mellom nettverk og hierarkier har artet seg.

Vi får lese om hvordan svartedauden spredte seg til Siena gjennom de euroasiatiske handelsnettverkene. Ferguson anerkjenner at nettverk, gjerne av den typen som opererer i det skjulte, alltid har stimulert fantasien til konspirasjonsteoretikere, men mener at det ikke er noen unnskyldning for at seriøse historikere ikke skal skrive om de samme temaene. Vi får derfor også lese om Illuminatis historie. I virkeligheten var det et nettverk til fremme av opplysningstidsideer i Tyskland i andre halvdel av 1700-tallet. Samtidige kjendiser som Goethe var til stede på noen av møtene, men nettverket opphørte etter at kongen av Bayern la ned forbud mot det. Vi får også lese om hvilken viktig rolle frimurerne spilte under den amerikanske uavhengighetskrigen. Ellers får vi for eksempel lese historien om hvordan Saxe-Coburg-Gotha-familien spredte sitt nettverk fra et lite tysk hertugdømme til å innta tronene i Europas mektigste land. Ferguson skriver om overgangen fra hierarkisk til nettverksbasert krigføring, noe amerikanerne ikke mestret i Vietnam, men hadde lært seg før de inntok betongjungelen i Irak. Henry Kissinger – uoffisiell verdensmester i nettverksbygging – får også et kapittel.

Trump versus teknologigigantene

Etter hvert kommer Ferguson inn på nåtiden. Dagens nettverk er digitale. Først og fremst er den nye nettverksteknologien en trussel mot ikke-demokratiske makthavere. Den arabiske våren har vært et mye gjengitt eksempel på hvordan ny teknologi la til rette for spontan organisering og massedemonstrasjoner. I Kina har myndighetene gått til store anstrengelser for å tøyle og heller unytte kraften som ligger i mobiltelefonene og datamaskinene. De har langt på vei lykkes med å stenge Amazon og Facebook ute fra Kina, og heller tilby landets innbyggere hjemlige alternativer. Dermed sitter de på stordata som gjør dem i stand til å overvåke innbyggerne på en måte som tidligere diktaturer ikke engang kunne drømt om.

I USA brygger det på den andre siden opp til en konfrontasjon mellom Republikanerne og de nye teknologigigantene. Ikke først og fremst fordi teknologigigantene er så få, så rike og har så stor markedsmakt, men fordi de er liberale og venstrevridde. Det pågår en kamp om sensur av internett, og det er vanskelig å se for seg at Trump eller en lignende kandidat vil kunne bruke Facebook til å vinne valget på samme måte igjen, noe Ferguson er inne på i en artikkel i forbindelse med lanseringen av boka.

Den vil nok ikke stå igjen som det mest leste av Fergusons arbeider. For det første er han ikke like alene om perspektivet som i sine mer økonomisk vinklede bøker. For det andre blir de historiske eksemplene for mange og for ulike til at leseren alltid skjønner relevansen. Fergusons politiske analyser er alltid gode og spennende, men det er litt pussig hvordan boken både forteller om for eksempel bolsjevikenes nettverk forut for den russiske revolusjonen og inneholder spekulasjoner rundt Trumps presidentskap. Som det heter i mediebransjen, er det siste en anelse mer tidssensitivt enn det første, og det vil være utdatert om noen år. Det hadde muligens vært bedre å gi ut en kortere bok som var mer spisset mot det aktuelle stoffet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden