Norges Bank: Institusjonell krise under oppseiling

Helt siden representantskapet i Norges Bank i mai fremsatte en forventning om at avtalen med Nicolai Tangen måtte eliminere risikoen for interessekonflikter, har konflikten som utspiller seg om ansettelsen av ny sjef for oljefondet, sett ut som Titanic på vei mot isfjellet.

Hovedstyret i Norges Bank kunne aldri innfri et slikt krav, og har nok heller ikke akseptert det som et fornuftig krav å stille til Tangen-avtalen. Hovedstyrets holdning er at interessekonflikter kan oppstå for alle kandidater til stillingen. Målet med en slik avtale er dermed dels å redusere omfanget av slike konflikter så mye som mulig, dels å ha rutiner for å håndtere dem, og dels et kontrollsystem for å sikre at interessekonflikter ikke påvirker utførelsen av jobben. Magne Lerø skriver mer om dette i Dagens Perspektiv denne uken.

Representantskapet synes å ha ment at et mulig krav ville vært at Tangen skulle selge seg helt ut av AKO. Det har nok fremstått som et lite realistisk krav fra hovedstyrets side. Å selge seg ut av et slikt partnerskap ville knappest kunne skje til markedsverdi. Tangen måtte da i tillegg til å frasi seg livsverket tålt økonomiske tap kanskje i milliardklassen, utover de meget betydelige beløpene han allerede frasier seg for å kunne tiltre stillingen. Og med hovedstyrets syn på risikohåndtering fremstod det heller ikke som et nødvendig krav å stille.