Politikk

Niqab, burka og Norge

Belgia og Frankrike er på vei til å innføre forbud mot niqab og burka. På tross av argumentene for et slikt forbud, bør Norge ikke følge etter.

Belgia og Frankrike er på vei til å innføre forbud mot niqab og burka. På tross av argumentene for et slikt forbud, bør Norge ikke følge etter.

I Belgia og Frankrike er det nylig fattet beslutninger i nasjonalforsamlingene om forbud mot bruk av niqab og burka på offentlige steder. I begge stater gjenstår konstitusjonelle vurderinger og ytterligere beslutninger før dette kan bli lov. Ifølge Aftenposten (13. juli) er slike fremstøt en generell trend i europeiske land. Både i Tyskland, Spania og Sveits er tilsvarende forslag fremmet. I Norge har det vært diskusjon om bruk av hijab i forskjellige sammenhenger. Forslag om tilsvarende niqab- og burkaforbud har allerede blitt framlagt av Frp. Så hvilke argumenter kan anføres i forhold til et slikt forslag?

Å vise ansikt
Et proargument (P1) er at i offentligheten bør alle vise sitt ansikt. Det gjør at de kan identifiseres og stilles til ansvar for sine handlinger overfor medmennesker der. Derfor har ransmenn gjerne maske (skjerf, nylonstrømpe, finlandshette) foran ansiktet. Niqab og burka gjør at overvåkingskameraer, for eksempel i banker, får redusert virkning. Og når niqab- eller burkakledde kvinner er i banker av motsatte årsaker, for å låne eller ta ut penger, må de jo vise ansiktet for å kunne identifiseres i forhold til et pass eller tilsvarende identitetsbevis. Mer allmennmenneskelig kan det også anføres at det er gjennom ansiktet man framtrer som en individuell person som det blir mulig for andre individuelle personer å forholde seg til, ikke minst kommunisere emosjonelt med (for eksempel reagere med et smil i forhold til når den andre smiler). Den franske filosofen Levinas legger vekt på at din nestes ansikt i en viss forstand er moralens kilde. Bøddelens maske markerer at han har brutt all menneskelig kontakt med offeret.

Et annet proargument (P2) er at forbudet vil bidra til sosial integrering. Bruk av niqab og burka vil markere at en bestemt etnisk gruppe er så forskjellig fra resten av samfunnet at den vil fungere på siden av dette samfunnet.

Et tredje proargument (P3) er at forbudet vil forsvare det sekulære samfunnet mot framstøt for å oppheve skillet mellom religion og stat. Niqab og burka (og også hijab) er religiøse symboler som ikke bør få lov til å invadere vår felles sekulære offentlighet. Dette gjelder alle religioner: En flyvertinne i British Airways fikk ikke bære korshalssmykke ombord i flyet. I Italia kan det bli forbudt å ha krusifikser i klasserommene.

Et fjerde proargument (P4) er at bruk av niqab og burka er kvinnediskriminerende. De er påtvungne plagg som uttrykker en hierarkisk rangorden mellom denne typen muslimske menn og kvinner, og som hindrer disse kvinnene i å delta i den generelle likestillingen i våre samfunn.

Et femte proargument (P5) er, kanskje noe overraskende, at bruk av niqab og burka også er diskriminerende overfor menn. En muslimsk begrunnelse for slike plagg er at kvinners kropp er så tiltrekkende at menn, som angivelig har en dyrisk seksualdrift, må beskyttes mot slike fristelser. For det kan reises spørsmål om vi menn virkelig er slike seksualfikserte dyr. Fra før av er det vel bare kvinnegruppen Ottar som har ment noe tilsvarende her i Norge? Dessuten blir homofile menn forskjellsbehandlet. Ektemennene til niqab- og burkakonene er ikke tildekket. Homofile mannsdyr utsettes dermed for fristelser som heterofile mannsdyr spares for.

Frihet til å være annerledes
For alt jeg vet eller ikke vet kan det finnes flere proargumenter, men la meg stoppe der og gå over til contraargumenter:

De to viktigste contraargumentene er (C1) at et forbud strider mot ytringsfriheten og (C2) religionsfriheten. Et tredje contraargument (C3) er at forbudet er paternalistisk. I et liberalt samfunn er alt dette så sterke argumenter at jeg ikke behøver å si så mye om dem. Jeg skal i stedet anføre noen contraunderargumenter i forhold til noen av proargumentene, men jeg antar at disse på forskjellige måter har sin kilde i disse tre contraargumentene:

Mot P1 kan anføres at vi allerede godtar mange tilfeller av skjuling av ansikt: I juletider kan vi gå rundt med julenissemaske. Flere ran er faktisk foretatt med julenissemaske. Når det er kaldt er det legitimt å bruke finlandshette (også et velbrukt ransredskap), eller headover og skjerf slik at store deler av underansiktet skjules. I en hard vinter i Norge kan dette foregå i flere måneder. Under influensaepidemier brukes munnbind. Motorsyklister bruker hjelm med ugjennomsiktig visir. Bilførere kan det også være vanskelig å se ansiktet på, særlig bak solskjermede frontruter. Hva med transvestitter som med sminke og parykk og klesdrakt skifter identitet til det ugjenkjennelige? Og vi er vel ennå ikke kommet så langt i retning av et overvåkingssamfunn at man er lovpålagt å bevege seg i offentlige rom med ansiktet i en oppadvendt posisjon som letter arbeidet for overvåkingskameraene? Bare det å ha på seg en litt bredbremmet hatt skjuler ansiktet overfor høytplasserte kamera.

Selvfølgelig kan det anføres at det allerede er situasjoner hvor niqab og burka utvilsomt strider mot loven: Å kjøre bil med slike antrekk bryter med veitrafikkloven. Men dette gjelder antagelig også når det gjelder å kjøre bil mens man har på ekstreme stilettheler. Og at et antrekk ikke kan brukes overalt, betyr ikke at det må totalforbyes.

P2 er i mine øyne et sterkt proargument, det vil si hvis man er tilhenger av integrering basert på pluralisme (hvor et mangfold av forskjellige etniske, religiøse etc grupperinger likevel kommuniserer med hverandre gjennom felles språk og verdier) som noe forskjellig fra multikulturalisme (hvor grupperingene eksisterer ved siden av hverandre uten kommunikasjon). Det har vært anført at et forbud, i likhet med et forbud mot hijab, vil hindre integrering fordi niqab- og burkakledde kvinner da ikke vil kunne delta i en vanlig offentlighet. Slipp først slike kvinner til, så vil de selv senere kunne kaste av seg draktåket. Niqab og burka er likevel forskjellig fra hijab fordi de i utgangspunktet avstenger deltagelse i arbeidslivet. Fedre og ektemenn som påtvinger kvinner slike klær ville dessuten aldri tillate dem å arbeide utenfor hjemmet.

På den andre siden er det ytterst få som bruker niqab og burka. I Frankrike er det bare ca 1200 av en muslimsk befolkning på 5 mill., dvs 0,024 %. Tallene i Norge kjenner jeg ikke, men de er neppe særlig forskjellige. Og vi har allerede tradisjon for å akseptere små, dårlige integrerte religiøse grupperinger, f.eks. Jehovas vitner og læstadianere og adventister, hvor kvinner skal holde seg på kjøkken og soverom, og kle seg ”tekkelig”.

P3 kan motsies ved hjelp av en distinksjon mellom en fri, ikke-institusjonell offentlighet, og en offisiell, institusjonell offentlighet. Gaterommet tilhører den første, og her har vi til alle moderne tider akseptert religiøse symboler. Prester har fått lov å krysse gaten i prestedrakt. Nonner har fått lov til å handle i butikker. Hare Krishna-disipler har fått vandre rundt og slå på trommene sine. Denne godtatte pluralismen av religiøse symboler har tvert imot vært et forsvar for sekularisme. Anti-sekularister godtar gjerne bare synligheten av egen religion.

Forskjellige offentligheter
Derimot, når det gjelder en offisiell, institusjonell offentlighet, f.eks. en domstol, eller et klasserom, kan forsvaret for sekularisme sies å bestå i nettopp å utelukke religiøse symboler, ettersom de verdier som formidles der, ikke skal begrunnes i, eller assosieres med noen bestemt religion.

Akkurat hvor skillet går kan diskuteres. I Frankrike vil sosialistene forby Niqab og burka inne i statlige og kommunale institusjoner, hva enten man er der som kunde eller, mer selvfølgelig, som offentlig tjenesteperson. Men forbudet skal ikke gjelde gater og offentlige plasser.

Når det gjelder P4 og P5 er jeg selv enig i at niqab og burka utvilsomt er diskriminerende. Men vi har allerede en likestillingslov, som også har begrensninger. Sado-masoschisme er ikke forbudt. Og hvor paternalistisk og maternalistisk skal et samfunn være, særlig når det skal fjerne paternalisme og maternalisme?   Kanskje kan vi tvinge noen til å velge mellom tvang og frihet. Men kan vi tvinge noen til frihet? Jo, vi kan tvinge barn til å bli frie og selvstendige voksne. Men det må være noe annet med voksne. Niqab- eller burkabrukende kvinner er juridisk sett voksne, med stemmerett etc. Kvinnefrigjøringen i Norge har vært drevet frem av kvinnene selv.

Tilsvarende er det nå heldigvis klarlagt at Norges krigføring i Afghanistan ikke har som mål å frigjøre afghanske jenter og kvinner, eller innføre et vestlig demokrati. Målet er å bekjempe islamistisk terrorisme.

En annen ting er at vi alle i det norske samfunn, gjennom vårt generelle lovverk og praksis (blant annet kritisk argumentasjon, aktiv påvirkning) kan vise en attraktiv modell for likestilling og frihet overfor grupperinger som ønsker å tvinge kvinner til å være vandrende telt.

Mot et forbud
Så hva bør så være konklusjonen på denne argumentavveiningen? Det beror naturligvis på verdier og holdbarhetsvurderinger hos hver enkelt. Selv om jeg har lagt vekt på å framstille argumentene saklig (logos uten ethos), burde det likevel være klart at jeg ikke er tilhenger av forbudslinjen. Jeg antar også at den liberale og pragmatiske siden av Høyre ikke støtter Frp, selv om det skulle gjøre det vanskeligere å få bygd opp et livskraftig regjeringsalternativ.

Mens det i Frankrike er 82 prosent som støtter nasjonalforsamlingens vedtak, er det i USA over 60 prosent som avviser et slikt forbud, på tross av at det er dette landet i Vesten som har vært hardest rammet av islamistisk terrorisme. At noen er mot forbud av multikulturalistiske grunner (kanskje motivet for at Klassekampen er motstander) burde ikke hindre en fra å komme til samme konklusjon ved hjelp av andre premisser, noe som er både empirisk og formallogisk mulig.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden