Forsiden

”No, thanks”

De konservative og liberaldemokratene kan skylde seg selv om de taper valget om Skottland.

De konservative og liberaldemokratene kan skylde seg selv om de taper valget om Skottland.

Alex Salmond er elsket og forhatt i Skottland. Førsteministeren, skottlands tittel for øverste politiske leder, har faktisk levert på sitt sentrale valgløfte: Å gi skottene en folkeavstemming om uavhengighet.

Men Salmond er også mislikt for sin allestedsnærværelse. Han kritiseres for sin “braveheart”-nasjonalisme, og for å være sinna mann på TV. I tillegg er det en del kritikk mot måten SNP vant i 2011. “De fylte alle listene med folk fra familie og venner, bare for å ha nok folk.” Selv om man neppe kan anklage dem for valgfusk bare fordi de aktivt skaffet listefyll. Meningsmålingene rett før viste stor tillit foran de andre partiene.

Gunstig tidspunkt  
Det skotske parlamentet har proporsjonal representasjon (Additional member system, for de som er interessert i det valgtekniske), og i teorien skal det gjøre rene flertallsregjeringer meget vanskelig å oppnå. Da det skotske nasjonalistpartiet fikk 65 av 129 seter i 2011 var mandatet fra velgerne klart. En folkeavstemning var uunngåelig.

At SNP har større tillit enn de andre partiene, betyr ikke at velgerne deres nødvendigvis ville ha uavhengighet.

At SNP har større tillit enn de andre partiene, betyr ikke at velgerne deres nødvendigvis ville ha uavhengighet. Det skotske parlamentet har kontroll over en stor del av egen policy, fra helse og juss til kulturpolitikk, og velgerne kan godt tenkes å ha gått etter andre enkeltsaker eller kastet en stemme i protest mot partiene med stor Westminister-representasjon. Det var på ingen måte garantert at de som hadde stemt på SNP ville stemme for uavhengighet.

I 2012 ble avtalen mellom regjeringene i Westminister og Holyrood underskrevet. Den la frem føringene for valgkampen og avstemningen. Datoen ble satt i mars 2013: Den 18. september, bare halvannet år senere, skulle skottene gå til valgurnene. Datoen var overraskende tidlig, men til gjengjeld sett på som gunstig for ja-sida til tross for lite tid til å drive kampanje: rett etter markeringen av slaget ved Bannockburn i 1314 og Commonwealth Games i Glasgow.

Men det var altså få analytikere som ville sagt at det i det hele tatt var en mulighet for at ja-sida ville vinne for ett år siden. Med unntak av én poll så var trenden helt klar: når man tok vekk de som ikke har bestemt seg enda var det fra noen-og-femti til opp mot 70 prosent flertall for nei-siden rundt ett år siden.

Kilde: http://whatscotlandthinks.org/questions/should-scotland-be-an-independent-country-1#line
Kilde: Whatscotlandthinks.org

Til venstre for ”Middle England”
Så hva har skjedd? Vel, de konservative og Lib Dems kan skylde mye av dette på seg selv (eller det faktum at de sitter ved makta). Fra Skottland er det kun 1 (én. Tell dem. én) tory MP. Skottene ligger generelt langt til venstre for det meget konservative “Middle England”, i hvert fall i det britiske politiske landskapet. Velferdskuttene fra koalisjonsregjeringen har ikke gått upåaktet hen, og Skottland føler seg hardere truffet siden de har flere fattige områder. Det hele gir assosiasjoner til Thatchers tid. Skottene drar paralleller fra den forhatte “poll tax” til kuttene i boligstønad til folk med større hus enn behovet, populært referert til som “soveroms-skatten”. Sistnevnte hadde som mål å lette på boligmangelen i landet ved å tvinge folk til å flytte til mindre boliger. Problemet burde være åpenbart: Det er boligmangel også i boligsegmentet for énpersonhusholdninger, en gruppe som er voksende også i UK. Boligene finnes rett og slett ikke. Regjeringen har selvfølgelig mandat til å gjennomføre disse reformene. Men det politiske skillet mellom Skottland og resten av UK begynner å bli pinlig synlig. Ja-kampanjen har som et av sine poenger “Never again a Tory government we didn’t vote for”.

I tillegg er Ja-sida rett og slett mer entusiastiske. Folkene, altså. Crowdfunding-kampanjer for ja-sida tatt inn en overraskende mengde penger. Nettsiden Wings Over Scotland (ikke affiliert med den offisielle ja-kampanjen) fikk inn nok til å kjøpe fri stifteren fra jobben og betale bidragsytere, samt trykke opp store mengder kampanjemateriell. Analyse fra STV her. Slike kampanjer dyrker også ja-sida sitt image som underdog. Crowdfunding ser unektelig bedre ut enn milliondonasjoner fra enkeltpersoner, som JK Rowling. Denne entusiasmen har også en bakside, man kan trygt si at nett-trollene derfra er mer aktive. Dette har ført til det nye begrepet i skotsk media “cybernats”: Cybernasjonalister.

Alle mann til pumpene
Etter den siste Yougov-pollen som viste et flertall for ja, denne gangen som en del av en trend, så har Better Together sendt alle mann til pumpene. Flere kommentatorer, selv på nei-sida, har uttalt at kampanjen deres så langt har vært flau å se på. De har satset alt på en negativ kampanje, og selv om de etterhvert har moderert seg fra “no” til det meget britiske “no, thanks”, så har velgerne straffet dem for skremmepropagandaen. I tillegg har de hatt noen spektakulære flauser. Særlig en reklame rettet mot kvinner som ikke har bestemt seg, har fått gjennomgå. Det var nok ikke noe sjakktrekk å insinuere at kvinner i Skottland er uinteressert i politikk og ikke kan navnet på landets førsteminister fordi de er mødre. Sosiale medier eksploderte (se videoen og de beste vitsene her), og jeg må si jeg synes oppriktig synd på skuespilleren.

I skrivende stund har Miliband, Cameron og Clegg blitt sendt opp til Skottland for å drive kampanje.

I skrivende stund har Miliband, Cameron og Clegg blitt sendt opp til Skottland for å drive kampanje. Alle tre partiene har begynt å love flere politikkområder overlevert til Skottland uansett hva utfallet blir, spesifikt større mulighet til å variere skatt og en del velferdsområder. Det spørs om det holder så sent i oppløpet, og ikke heller sementerer oppfatningen om at Westminister kun gir om man kommer med trusler. Mange husker at forslaget om et tredje alternativ på stemmeseddelen, “Om det blir nei, vil du ha mer makt overført til skottland”, ble møtt med en resolutt avvisning.

Om resultatet blir så tett som det ser ut nå, må uansett noe forandres. Misnøyen med status quo er for stor. Nåværende ordning har store demokratiske problemer, deriblant det famøse West Lothian-spørsmålet, i tillegg til skillet i politisk orientering.

Det skal med andre ord bli spennende å følge med. Og i 2015 må Cameron skrive ut parlamentsvalg.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden