Politikk

Nordmenn blir mer tolerante

Alarmistene tar feil. Vi blir mer tolerante overfor innvandrere. Flere ønsker at det skal bli lettere for asylsøkere og flyktninger å komme til Norge.

Alarmistene tar feil. Vi blir mer tolerante overfor innvandrere. Flere ønsker at det skal bli lettere for asylsøkere og flyktninger å komme til Norge.

Det har vært en betydelig innvandringsbølge til Norge de senere årene. Fra 2002 til 2014 er andelen innvandrere i Norge (innvandrere og barn med to utenlandsfødte foreldre) doblet fra 7 til 15 prosent, ifølge tall fra SSB. Grafen er like enkel som den er talende (fig. 1).

Med dette som bakteppe er det ikke rart at innvandringsdebatten raser. I samme periode har Fremskrittspartiet etablert seg som en sterk kraft i norsk politikk, med toppnoteringer i stortingsvalgene 2005 og 2009 med henholdsvis 22,1 og 22,9 prosent.

Blir Norge kaldere?
Det har vært en sterk bekymring for hvordan befolkningen forholder seg til innvandrerne. Tar vi imot dem med åpne armer? Møter vi de nye kulturene med nysgjerrighet eller mistenksomhet? Vil det gradvis bygge seg opp stadig sterkere konflikter mellom dem og oss?

Figur 1

I trebindsverket om høyreradikalisme som Øyvind Strømmen publiserte fra 2011 til 2014, heter det at Norge er blitt et kaldere land. I den første boken, Det mørke nettet, skriver han at nordmenn gikk fra å være snille og vennlige til å bli drittsekker, og han konkluderer: «På et eller annet tidspunkt ble Norge et kaldere land.»

I boken Ekstreme Europa (2012) skriver Anders Ravik Jupskås om høyreradikalismen i Europa, og han skriver at de innvandringskritiske holdningene har økt i omfang i Norge. Med henvisning til valgforsker Bernt Aardal slår han fast at nordmenn har blitt markant mer innvandringsskeptiske.

«På et eller annet tidspunkt ble Norge et kaldere land», skriver Øyvind Strømmen.

Flyktninger og asylsøkere
SSB holdningsundersøkelser viser imidlertid et annet bilde. Nå foreligger også tallene fra 2014 (hele publikasjonen her). Så kan vi se om den aller nyeste høyrebølgen, som også brakte Fremskrittspartiet til regjeringsmakt, har bygget på en understrøm av økende innvandrerskeptiske holdninger.

Det første tallet jeg vil se på er holdningen til flyktninger og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge (fig. 2). Her viser det seg at befolkningen blir stadig vennligere innstilt (i enig-kategorien har jeg slått sammen de som er helt og nokså enige, mens jeg i uenig-kategorien (svart strek) har slått sammen de som er helt eller nokså uenige).

Figur 2

Over 50 prosent mente at det bør bli vanskeligere å få opphold i 2002, nå er det under 30 prosent som mener det. Andelen som mener det bør bli lettere å få opphold, har økt fra 5 til 18 prosent. Det er muligens debatten rundt asylbarn som har bidratt til den siste endringen fra 2011 til 2013, som er markant.

Trygder og arbeidsliv
Holdningene til hvilken påvirkning innvandrere har på det norske samfunnet, har også beveget seg i tydelig tolerant retning, selv om toleransen her har vært stabilt nokså høy. Nordmenn har for eksempel lenge ment at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge (fig. 3). 7 av 10 nordmenn slutter opp om det tolerante synspunktet.

Figur 3

Det samme gjelder synet på hvordan innvandrere klarer seg i arbeidslivet (fig. 4). Her har trenden i tillegg vært stabilt økende i positiv retning over tid.

Figur 4

I 2002 mente 66 prosent at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet. Den andelen har økt til 77 prosent i 2014. Andelen som er uenige i dette, har sunket fra 19 til 12 prosent.

Det samme gjelder synet på hvorvidt innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene (fig. 5). Dette er et av de argumentene høyrepopulistiske partier gjerne vender tilbake til når de mistenker at innvandrere kommer hit for å utnytte oss, ikke for å bidra til fellesskapet.

Figur 5

Tallene viser at befolkningen står imot presset fra slike argumenter (og, kunne man legge til, undersøkelser som viser at innvandrere er overrepresentert på ulike støtteordninger).

I 2002 var det omtrent en like stor andel som mente at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene, og som ikke mente det. I 2014 ser det helt annerledes ut. Nå har over halvparten av befolkningen tillit til innvandrerne, mens det er færre enn 3 av 10 som mener innvandrerne misbruker systemet.

Utrygghet og ekteskap
To av de mest positive trendene kommer på vurderingen av hvorvidt innvandrerne er en trussel mot det trygge norske samfunnet, og i synet på om man vil ha innvandrerne tett på livet. Her blir befolkningen markant mer tolerant. Til det første: I 2002 var det flere som mente at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, enn som ikke mente det (fig. 6).

Figur 6

I 2014 har «trusselvurderingen» blitt justert ned mange hakk. Nå er det 28 prosent som mener at innvandrere truer tryggheten, mens 60 prosent er uenig.

SSB spør også om respondentene ville synes det var ubehagelig hvis ens sønn eller datter ville gifte seg med en innvandrer (fig. 7). Dette er kanskje det mest personlige spørsmålet. Vil man ha innvandrere tett på livet, eller vil man holde dem på en armlengdes avstand?

Figur 7

I 2002 ville 40 prosent synes det var ubehagelig. Den andelen er nå nærmest halvert, til 23 prosent. Andelen som ikke ville synes det var ubehagelig, har økt tilsvarende, fra 53 til 69 prosent.

Stabil kontakt med innvandrere
Man skal imidlertid ikke overdrive hvor integrert det nye norske fellesskapet har blitt helt enda. SSB spør om man har kontakt med innvandrere på ulike arenaer, og her har tallene bare så vidt endret seg i mer «integrert» retning (fig. 8).

Figur 8

Andelen innvandrere i befolkningen har økt raskt, og er nå på 15 prosent. I deler av landet er den til og med langt høyere, som i Oslo, hvor 3 av 10 er innvandrere. Likevel øker andelen nordmenn som har kontakt med innvandrere, sakte.

Rundt 1 av 10 har kontakt med innvandrere i nær familie. Andelen som har kontakt med innvandrere i nabolaget, har økt fra 22 til 27 prosent. Andelen som har kontakt med innvandrere på en av disse arenaene, har bare økt fra 67 til 70 prosent.

Skyldes endringene innvandrerne selv?
Et relevant spørsmål er naturligvis om første figur forklarer alle de andre. Er det slik at alle de nye innvandrerne som nå også svarer på undersøkelsen, bidrar til å trekke tallene i positiv retning fordi de er mer innvandrervennlige? Nei, faktisk ikke.

For det første er de underrepresentert. Mens innvandrere utgjør 15 prosent av befolkningen, utgjør de bare 9,4 prosent av respondentene. Det skyldes at det ofte er vanskelig å få kontakt med dem blant annet på grunn av dårlig språkkompetanse.

For det andre er det ikke noen entydig trend at de er svært mye mer positive. Et par eksempler: Mens 77 prosent av ikke-innvandrerne mener at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, mener 78 prosent av innvandrere som kommer fra land utenfor Europa og Nord-Amerika det. Mens 30 prosent av ikke-innvandrerne mener at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, mener 20 prosent av innvandrere som kommer fra land utenfor Europa og Nord-Amerika det.

Hovedbildet bør være tydelig: Vi blir ikke et kaldere samfunn, slik Øyvind Strømmen mener, men et varmere samfunn.

På ett spørsmål skiller svarene imidlertid tydelig: Mens 17 prosent av ikke-innvandrerne mener det bør bli lettere for asylsøkere og flyktninger å få opphold i Norge, mener 45 prosent av innvandrere som kommer fra land utenfor Europa og Nord-Amerika det. Det påvirker imidlertid ikke resultatet noe særlig siden de sistnevnte er så få (bare 39 personer). I undersøkelsen som helhet er resultatet at 18 prosent mener det bør bli lettere å få opphold.

Innvandrerne kan også være mer negative: Mens 69 prosent av ikke-innvandrerne mener at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, mener bare 56 prosent av innvandrere som kommer fra land utenfor Europa og Nord-Amerika det. Men igjen: Antallet i sistnevnte gruppe som svarte på dette spørsmålet, er så lavt – 40 personer – at utslaget kan være tilfeldig.

Smått fantastisk
SSB spør om flere ting som jeg ikke har tatt med her, men hovedbildet bør være tydelig: Vi blir ikke et kaldere samfunn, slik Øyvind Strømmen mener, men et varmere samfunn.

Vi har ikke blitt markant mer innvandringsskeptiske, slik Anders Ravik Jupskås skriver med henvisning til Bernt Aardal. Tvert imot blir vi markant mindre innvandringsskeptiske.

Det er egentlig imponerende og smått fantastisk at i en periode hvor andelen innvandrere er doblet i det norske samfunnet, er vi også blitt tydelig mer tolerante.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden