Kommentar

Nordmenns IQ stuper. Hva gjør politikerne?

Nyheten om nordmenns fallende IQ kommer ikke til å skape panikk blant norske politikere, skriver Pål Mykkeltveit.

Bilde: Pixabay

Utviklingen må være svært kostbar for AS Norge. Det bør utløse en smule panikk.

Etter et århundre med eventyrlig utvikling kan flere indikatorer tyde på at ting har stoppet litt opp i Norge. Vi har lav produktivitetsvekst, lav reallønnsvekst og nå har vi til og med begynt å få lavere IQ. En studie som gikk sin rundgang i nettavisene i romjula, viser at nordmenns gjennomsnittlige IQ har falt med 0,22 poeng i året siden 1995.

Hvis trenden fortsetter, vil nordmenns gjennomsnittlige IQ ha falt med hele 6,5 poeng i løpet av en generasjon (30 år).

I forskningsmiljøer er dette kanskje ingen nyhet. Den samme tendensen har blitt registrert før. Men i min verden har fortellingen om Flynn-effekten vært rådende. Flynn-effekten er et begrep som Charles Murray og Richard Herrnstein myntet i deres beryktede bok The Bell Curve fra 1994. Begrepet er omtrent det eneste fra boken som står igjen som et ukontroversielt faktum i ettertid. I motsetning til resten av det som kommer frem i bok, gir Flynn-effekten nemlig et optimistisk bilde av samfunnsutviklingen.

Tilbake til fortiden 

Den newzealandske forskeren James Flynn har vist at det gjennomsnittlige resultatet på IQ-tester øker over tid. I landene hvor dette skjer, tyder utviklingen på at hver generasjon har blitt stadig bedre på logisk og abstrakt tenkning. Økningen har pleid å være snaut tre IQ-poeng per tiår. Ifølge den nye artikkelen, som det også er James Flynn som står bak, var den på 0,17 poeng per år i Norge fra 1977 til 1993.  I så fall kan vi slutte at nordmenns gjennomsnittlige IQ etter et fall på 6,5 poeng vil være tilbake på nivået fra mange tiår tilbake.

Det foreligger ingen vitenskapelig enerådende forklaring på hva Flynn-effekten kom av, men det er nærliggende å peke på at skolegang etter hvert har blitt tilgjengelig for alle i samfunnet. For Norges del skulle man derfor tro at den eksplosjonsartede veksten i antallet med høyere utdanning, som tok av fra midten av 80-tallet, skulle ha bidratt ytterligere til IQ-veksten. Det samme gjelder for utviding av skole til seksåringer og barnehage for alle. Men isteden har utviklingen gått i revers.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Ingen positiv effekt av data

For ordens skyld skyter jeg inn at innvandring ikke ser ut til å være en viktig årsaksforklaring på IQ-nedgangen. Finland opplever det samme, men har ikke hatt den samme innvandringen som Norge. Til og med den beryktede forskeren Richard Lynn, som skruppelløst forklarte hvilke folkeslag som er minst intelligente da han ble intervjuet i Harald Eias Hjernevask-serie i 2010, har vært medforfatter av en artikkel som konkluderer med at innvandringen til Skandinavia har vært for liten til å være en utslagsgivende faktor for den negative Flynn-effekten.

En årsak som derimot kan være viktig, og i alle fall er et tankekors, er hvordan informasjonsteknologien har inntatt en helt annen rolle i samfunnet, både i skolen og privat, i samme periode som Flynn-effekten har gått i revers. Jeg fikk selv min første PC i 1995. Siden den gang har norsk skole blitt verdensledende på teknologitetthet. Teknologientusiastiske politikere og byråkrater trykker på for mest mulig bruk av laptoper og teknologiske dingser i norske klasserom. Men ingenting av dette har gjort oss smartere.

Å gi små barn avhengighetsskapende iPader høres like smart ut som å gi dem alkohol for å få dem til å sovne.

Flynn og hans medforfatter Michael Shayer spekulerer rundt teknologiens innflytelse i artikkelen. I løpet av den relevante perioden, skriver de, driftet barn vekk fra formell mot konkret tekning. «De ble mer og mer hensunkne i moderne audiovisuell elektronisk kultur. Mer tid (fire til fem timer per dag, mer i helgene) ble brukt på TV, dataspill og mobiltelefoner, som alle svekker deres evne til oppmerksomhet.» Å gi små barn avhengighetsskapende iPader høres like smart ut som å gi dem alkohol for å få dem til å sovne, spør du meg.

Hva må gjøres?

Nyheten om nordmenns fallende IQ kommer ikke til å skape panikk blant norske politikere slik begredelige skoleresultater har gjort tidligere. Det er nok fortsatt mange som ikke tar IQ-tester alvorlig, men hvis man betviler at de er et høyst relevant mål på viktige evner hos et menneske, stiller man seg langt utenfor det som er vitenskapelig konsensus. Jo høyere IQ man har, desto høyere sannsynlighet er det for at man tjener godt, har god helse, høy levealder og generelt scorer bra på det fleste av livets suksessindikatorer. (Det finnes noen plager som korrelerer med veldig høy IQ, men det er en annen sak.)

De burde sette i gang noen forskningsprosjekter for å komme til bunns i årsakene til og konsekvensene av forfallet.

Derfor synes jeg ikke det hadde vært unaturlig om panikktendenser hadde meldt seg hos politikerne også denne gangen. Som et minimum burde de sette i gang noen forskningsprosjekter for å komme til bunns i årsakene til og konsekvensene av forfallet. Jeg kan i alle fall tenke meg to overordnede spørsmål som norske forskere burde settes til å finne svar på:

  • Hva koster det oss? Et fall på 6-7 IQ-poeng skulle man tro vil gjenspeile seg i innovasjonsgraden i samfunnet. Det vil føre til færre høyproduktive skattebetalere. Dersom det reflekterer en allmenn nedgang i intelligens vil det blant annet gi oss mer kriminalitet enn vi ellers ville hatt, og mer dårlig helse i samfunnet. Til sammen må dette koste AS Norge flerfoldige milliarder kroner. Noen må kunne anslå hvor mange.
  • Hva kan gjøres? Kan vi få forsøk med datafri skole? Gir enhetsskolen de flinkeste nok å bryne seg på? Det kan tenkes at mange som gjør det bra i livet, ville gjort det enda bedre, blitt smartere og flinkere, dersom de ikke kunne belage seg på å surfe gjennom skolegangen. Selv de flinkeste elvene vil for eksempel heller lese Erlend Loe hvis de ikke trenger å lese Hamsun.

I Norge lovpriser vi middelmådighet. Nå som vi ser et symptom på at vi blir dummere, virker det som en, eh, dum plan.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden