Politikk

– Norge har aldri hatt en ren multikulturell ideologi

Bård Vegard Solhjell (t.v.) og Torbjørn Røe Isaksen mener Terje Tvedt (t.h.) blir for ensidig i sine beskrivelser i sin nye bok.

Bilde: Civita / Dreyers Forlag

Torbjørn Røe Isaksen (H) og Bård Vegar Solhjell (SV) mener Terje Tvedts analyser er upresise.

På frokostmøtet til den liberale tankesmien Civita torsdag ble professor Terje Tvedts nye bok Det internasjonale gjennombruddet diskutert. 

Tvedt snakket om bakgrunnen for at han i boken hevder at det politiske lederskapet har adoptert en tankegang om at menneskerettighetene er en universell verdi. Han forklarte at han selvsagt mener at det er positivt at slike erklæringer som menneskerettighetene får oppslutning. 

– Men det innebærer ikke at disse verdiene er universelle.

Han forklarte også bakgrunnen for hans påstand om at tankegangen har blitt brukt for å legitimere overgangen fra et samfunn med en sterk majoritetskultur til det han kaller et multikulturelt samfunn

– Den norske staten har slått inn på en ny statsbyggingsideologi og argumenterer for et multikulturelt samfunn. I Norge sier man at det som skal være grunnlaget for det nye politiske fellesskapet, er universelle menneskerettigheter.

– Man sluttet å snakke om norske verdier, sa Tvedt.

– Norge er et flerkulturelt samfunn, det går ikke an å snu klokka tilbake. Men multikulturalisme er en norm, det er en samfunnsforestilling, sa Tvedt.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Upresist

Tvedt fikk motbør fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som mente at Tvedt er upresis.

– Norge har aldri hatt en ren multikulturell ideologi, sa kunnskapsministeren og viste blant annet til at Norge fortsatt har en kristen formålsparagraf. 

Omslaget til Tvedts nye bok.

Også den tidligere SV-politikeren Bård Vegard Solhjell mente det blir feil å beskrive det norske samfunnet som multikulturelt.

– Norge har ikke hatt en spesielt multikulturalistisk politikk. Norge har ganske få grupperettigheter, sa den tidligere stortingsrepresentanten, som viste til at ideologien har stått sterkere blant annet i USA og Canada.

Solhjell la ikke skjul på at man i Norge også har funnet ivrige forsvarere av en multikulturalistisk ideologi, og han trakk fram univeralisme som en motbør mot ideologisk multikulturalisme. 

– Vår kultur er ikke gitt for alltid, derimot skal vi bygge vårt samfunn på individer. Den universalismen står sterkt. 

Tvedt avviste kritikken. At det mangler et sterkt ideologisk forsvar av multikulturalisme i norsk politikk, betyr ikke at  ideologien ikke er rådende. Ideologien – som samfunnsnorm – har blitt propagandert som samfunnets optimale mål, mente han.

– Det kommer til uttrykk ved at man sluttet å snakke om nordmenn og majoritetsbefolkningen. Man sluttet å snakke om norske verdier, sa Tvedt og viste til at NRK har hatt som politikk ikke å bruke begrepet.

– Jeg tror faktisk ikke politikere er så naive, sa Solhjell.

Kritisk

Tidligere stortingsrepresentant Bård Vegard Solhjell (SV) kalte Terje Tvedts nye bok «storslått, original og veldig inspirerende». Han var samtidig kritisk til hvordan forfatteren leser uttalelser fra norske politikere for absolutt når Tvedt tolker dem til å mene at vestlige og norske idealer og verdier er universelle. 

– Det tror ikke jeg er riktig, jeg tror faktisk ikke politikere er så naive. Jeg tror at norske politikere mener det er et ideal.

(Saken fortsetter under lenken.)

– Norsk innvandringspolitikk ble formulert uten at folk visste hva som skjedde

Solhjell viste til hvordan pragmatisme har vært styrende for Norges forhold til stormaktene Kina og Russland. Så snudde han på flisen og hevdet at norske politikere i for liten grad fronter menneskerettighetene i møte med realpolitikk.

– Det er honnørord som vi altfor ofte prioriterer ned, og som i realiteten er mindre viktig enn nasjonale interesser.

Det er dessuten ikke er sant, mente han, at bistand har blitt en nasjonal ideologi som dominerer hele staten.

– Tvert i mot taper bistanden hele tiden. 

Adoptert menneskerettighetsideologi

Kunnskapsminister Røe Isaksen viste til Tvedts beskrivelse av hvordan norske politikere har adopterte en menneskerettighetsideologi som har overtatt samfunnet og politikken i Norge, og her medga han at Tvedt har et poeng.

– Med vilje eller ikke med vilje, sannsynligvis ubevisst, snakker man om menneskerettene som om de var udiskutable, som om det var et tidsspørsmål før alle opplyste samfunn vil nå dem. Dermed ser man bort fra historisk og kulturell kontekst.

Røe Isaksen savnet en analyse av maktstrukturer i Tvedts bok.

Norske politikere bør være mer bevisste begrepsbruken sin, imidlertid er styrken og svakheten akkurat det samme, mente han.

– Tvedt velger et perspektiv og belyser problemstillinger på en måte vi ikke er vant til i Norge. Han belyser tankemåter de fleste av oss ikke har tenkt over. Samtidig gjør det at man kan bli blind for andre perspektiver.

Røe Isaksen savnet også en analyse av maktstrukturer i Tvedts bok.

– Når man leser norsk utenrikspolitikk etterkrigen som et rent idealistisk foretakende, finner man ikke hele historien.

Lederskapets ideologi

Tvedt viste til hvordan han i boken forsøker å beskrive tenkemåter.

– Jeg prøver å analysere hvordan tankemønstre er historisk festet. Jeg vet jo at politikere personlig ikke trenger å mene alt dette. Jeg kjenner mange diplomater som river seg i håret. 

Han forklarte at han i beskriver det politiske lederskapets ideologi, et minste felles multiplum, og at å undersøke stortingsmeldinger og dokumenter er bedre enn muntlige kilder for å forstå rådende tenkning i norsk politikk.

– Jeg er ikke interessert i enkeltmenneskers intensjoner, sa han.

Terje Tvedts testamente: Det norske er i ferd med å bli borte

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden