Utenriks

Norge bør ta initiativ til megling i Venezuela

Det er få krefter som kan utfordre Nicolás Maduro innenfra, skriver Mork Ulnes.

Bilde: Joka Madruga / TerraLivrePress.com [CC BY 2.0]

Mens Venezuela er på vei mot avgrunnen, er det flere grunner til å tro at Norge kan lykkes i å ta initiativ til megling, skriver tidligere ambassadør til landet.

Venezuelas president Nicólas Maduro erklærte seier ved guvernørvalget sist søndag. Riktignok mindre triumferende enn vanlig, trolig fordi han visste at valgfusk vil kunne komme til å koste ham dyrt hvis det blir oppdaget.

Men folk spør seg hvordan Maduro kunne ta 17 stater mens opposisjonen tok 5. Riktignok opp 2 fra forrige valg, men valgundersøkelser tydet på det motsatte.

Noen kommentatorer, blant annet i BBC, velger å si at landet er i ferd med å roe seg ned, men det stemmer dårlig med meldinger i dag i colombianske media om at flyktningstrømmene er økt betydelig.

Meldingene tyder på at krisen forverres: Venezuelas befolkning lider. Fra før av meldes det om sult og skrikende mangel på medisin. CARITAS har oppgradert krisen til katastrofe for barn som lider av feilernæring og direkte sult.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Holder kontroll i egne rekker

Det som spesielt bør kalle på norsk oppmerksomhet, er, som Brende pekte på i sin kronikk i VG senest i august, at situasjonen er fastlåst, og nettopp at Venezuela er på vei mot avgrunnen.

En slik situasjon ville normalt ha påkalt internasjonal oppmerksomhet og utløst katastrofebistand fra FN, giverland og organisasjoner. Men ikke i Venezuela.

Det spekuleres på om det kan begynne å røyne på blant yngre militære.

Hvorfor? Jo, president Maduro nekter å godta situasjonen og insisterer på at landet ikke er i krise. Vi vet lite om situasjonen i Maduros leir, men mye tyder på at han så langt har maktet å holde lokk på eventuelle tilløp til at utbrytere utfordrer ham.

Statsadvokat Luisa Ortega prøvde, men hun måtte fluksens rømme utenlands.

Det meldes lite om uro i de militære rekker. Men det spekuleres på om det kan begynne å røyne på blant yngre militære, som også har familier og som etter hvert ser sviktende ernæring og mangel på livsviktige medisiner som et stadig voksende problem for den jevne mann og kvinne.

Få krefter kan utfordre

Opposisjonen er på sin side rammet av mobiliseringstretthet etter å ha marsjert uavbrutt i 5 måneder.

Hva er folkemassenes perspektiv i denne fastlåste knipen? Utvilsomt har det ellers fredsommelige landet nå blitt gjenstand for sterk polarisering og indre spenninger mellom chavistaer og opposisjon.

Følgelig er det få andre krefter som kunne utfordre statsmakten.

Den enorme økonomiske og sosiale kløften som kjennetegner Venezuela, har i liten grad endret seg på i løpet av de 100 årene som oljeinntektene har flommet inn over landet. Det som også kjennetegner landet er at det har vært preget av svake offentlige institusjoner og private organisasjoner.

Følgelig er det få andre krefter som kunne utfordre statsmakten. Det er gjerne et fellestrekk ved renteniststater som finansierer staten gjennom uttak av naturressurser.

Lite å hente internasjonalt

Opposisjonen er fortvilet, og mens de roper om juks, ser de på ny til det internasjonale samfunnet for hjelp.

Her er trolig lite å hente. IMF er i gang med gjeldsforhandlinger som vil være en svært lang prosess. EU varsler om mulige sanksjoner. Alt mens Trump-elefanten i glasshuset slår om seg nye trusler, som har ført til at Maduros popularitet har økt.

Det eneste det internasjonale samfunnet kan by på, er enten å fordømme valgfusk og brudd på menneskerettighetene eller å tilby sine tjenester i en eller annen form for megling. Det siste ville være langt å foretrekke.

Norge bør ta initiativ

Det har vært kontakt mellom partene senest i et møte 13. september i Den dominikanske republikks hovedstad, der Nicaragua, Bolivia, Mexico og Chile skal ha akseptert rollen som bisittere.

Avtalen om et nytt møte ble imidlertid brutt kort tid etter.

Norge har hatt et nært forhold til Venezuela helt fra Gro Harlem Brundtland og Knut Frydenlund.

Jeg mener at Norge bør ta initiativ til gjenåpning av samtalene.

Det er av flere grunner:

  1. Viktigst av alt er den kritiske situasjonen som råder blant barn som lider av sult og økt sykdom som følge av mangel på mat og medisiner. Det bør ligge Norge tungt på hjertet.
  2. Maduro har hittil nektet å ta imot internasjonal bistand, slik at hjelpesendinger ikke kommer inn i landet.
  3. Norge har hatt et nært forhold til Venezuela helt fra Gro Harlem Brundtland og Knut Frydenlund pleiet et nært forhold til landet under president Carlos Andres Perez i Acción Democrática (AD), som viste oppløftende takter i retning av et opplyst demokratisk styresett. Norge og Venezuela samarbeidet tett i FN om dialogen med utviklingslandene over mange år.
  4. I en årrekke hatt Venezuela og Norge hatt bilaterale konsultasjoner på ministernivå om oljemarkedet. Ofte har det ført til konkrete resultater som har bidratt til stabilisering av oljeprisen.
  5. I forlengelsen av konsultasjonene signerte Norge og Venezuela en samarbeidsavtale i 2001, der Norge forpliktet seg til å bistå Venezuela i arbeidet med å utforme et rammeverk for venezuelansk næringsliv med det mål å skape en vare- og tjenesteytende virksomhet i landets oljeproduksjon. Det førte til utveksling av erfaringer mellom de to land på regjeringsnivå, innen embetsverk og industrien imellom over en treårsperiode.
  6. Norge har bidratt til en fredsavtale som fortsatt er meget skjør i nabolandet Colombia. Økende flyktningstrømmer fra Venezuela vil kunne forverre situasjonen i de sårbare naboregionene hvor FARC har stått sterkt.
  7. Tidligere utenriksminister Børge Brende uttrykte ved flere anledninger bekymring for brudd på menneskerettigheter i Venezuela. Amnesty International hevder at rundt 5000 personer holdes fengslet uten dom.
  8. Forsoning, gjeldsforhandlinger, amnesti og omfattende overgangsordninger vil kreve innsikt og erfaring. Norge har nå slik erfaring.
  9. Norge har også venner hos både posisjon og opposisjon.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden