Nyhet

– Norge har ikke forstått hvor farlig det kinesiske regimet er

Paraplyen er et av flere symboler demonstrantene i Hong Kong samlers seg under.

Bilde: CC BY-SA 4.0 / Wikimedia commons

Torbjørn Færøvik mener norsk politikk overfor Kina først og fremst preges av ønske om mer handel og profitt og derved ikke tar inn over seg at landet er et brutalt diktatur.

I flere uker har millioner av mennesker tatt til gatene i Hong Kong for å demonstrere mot et lovforslag som åpner for å utlevere borgere til rettsforfølgelse i Fastlands-Kina.

Selv om Hongkongs leder, Carrie Lam, har satt lovforslaget på is, fortsetter demonstrasjonene med full styrke. Under paroler som “Chinese colonists get out” og “Tyranny is never invincible” er kravet at Lam trekker seg og at forslaget forkastes helt. 

Torbjørn Færøvik, Kina-kjenner, tidligere journalist og forfatter med en rekke bøker om Kina på CVen, har markert seg som en kraftig kritiker av både kinesiske myndigheter og regjeringens Kina-politikk. 

Til Minerva sier han at Norge ikke har forstått hvor farlig det kinesiske regimet er, og at demonstrasjonene i Hong Kong illustrerer hvor naiv regjeringen er i sitt frieri overfor et Kina som han mener er en hensynsløs maktspiller. 

Britisk påvirkning

Når vi får ham på tråden, starter Færøvik, som forøvrig også har skrevet en hovedfagsavhandling om norsk misjonshistorie i Kina, med en historieleksjon.  

På 1800-tallet ble Hong Kong en britisk koloni. Derfor skiller området seg fra resten av Kina ved at det ble utsatt for sterk britisk påvirkning, sier Færøvik. Da Storbritannia trakk seg ut i 1997, inngikk de en avtale med Kina om at Hong Kong skulle ha delvis selvstyre, og beholde sitt demokratiske og økonomiske system i 50 år, frem til år 2047.

– Den britiske påvirkningen, med et rettsystem utformet etter britisk modell, har gjort at innbyggerne nyter en helt annen rettssikkerhet enn i det ikke-demokratiske Kina. Det er dette lovforslaget om en utleveringsavtale med Kina setter på spill. Mange som tar til gatene i dag er dessuten barn og barnebarn av kinesere som tidligere har reist fra undertrykkelse i Kina. Det kan forklare standhaftigheten blant demonstrantene, forklarer Færøvik.

Kinas fremvekst

Samtidig har Kina gjennomgått en eksepsjonell utvikling de siste årene, fra å være et fattig kommunistland og bistandsmottaker til å bli en økonomisk stormakt. Faktisk såpass at landet i følge en ny rapport fra Standard Chartered Bank ligger an til å ta igjen USA som verdens største økonomi allerede neste år. Kinas økonomi anslås forøvrig å bli dobbelt så stor som USAs innen 2030. Det påvirker også Kinas politiske ambisjoner i verden.

Selv om myndighetene i Hong Kong fastholder at den foreslåtte utleveringsloven bare rammer vanlige kriminelle, mener andre at lovforslaget i sin ytterste konsekvens også kan ramme innbyggere som står i opposisjon til regimet i Beijing.

– Kan lovforslaget i Hong Kong slik sett ses på som uttrykk for et fremstøt fra et stadig sterkere og mer selvhevdende Kina enn tidligere? 

– Kinas innblanding i Hong Kong er i og for seg ikke noe nytt. Det tok ikke lang tid før Kina utfordret avtalen med Storbritannia ved å kjøpe opp flere frie medier og gi «velmente råd» i små og store saker, forklarer Færøvik. Og selv om det kinesiske kommunistpartiet er forbudt ved lov i Hong Kong, er den kinesiske frigjøringshæren tilstede der. 

Det er ingen tvil om at Kina er blitt mer nærgående i de senere år, sier Færøvik. Han mener at Kina har gått i mer autoritær retning etter at Xi Jinping kom til makten i landet i 2012, samtidig som landet har økt sin økonomiske pondus. 

Selv om Kina offisielt gjør hevd på Tibet og Taiwan, har Færøvik imidlertid liten tro på at Kina har ambisjoner om å få full kontroll over Hong Kong. 

– Hong Kong har på mange måter vært høna som legger gullegget, sier han og viser til at Hong Kong har hatt en viktig rolle for den økonomiske veksten Kina har gjennomgått, i form av å være en økonomisk og kulturell bro til Vesten. Kina ønsker nok å ha mer å si der. Men det er en balansegang, mener han.

– Naivitet er en folkesport

De siste årene har Færøvik markert seg mest for sin kraftige kritikk av norske myndigheters Kina-politikk. Forholdet mellom Norge og Kina fikk en kraftig smell etter at den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo vant Nobels fredspris i 2010. Etter seks år i fryseboksen ble en forsoningsavtale inngått i 2016 og siden har initiativene for å utvide samarbeidet eksplodert, særlig innen forskning og utdanning og handelssamarbeid. 

I en lang rekke kronikker og kommentarer har Færøvik uttalt seg kritisk til det han mener er en blåøyd åpenhet overfor “verdens farligste diktatur».

Det er en tilnærming til Kina med gjenklang i internasjonal presse. I forbindelse med demonstrasjonene skriver TIME magazine at «Hong Kong Is on the Frontlines of a Global Battle For Freedom». Foundation for the Defence of Democracies omtaler demonstrantene som “frihetskjempere”: 

Selv om EU, Storbritannia og USA allerede har uttalt seg kritisk og advart mot utleveringsloven har det vært tyst fra den norske regjeringen. 

– Er det et uttrykk for at Norge er forhindret fra å kritisere Kina? 

– Ja, til dels. Kritikken fra Storbritannia er i stor grad er historisk betinget. Storbritannia er da også en part i den avtalen som utleveringsavtalen bryter med, sier Færøvik og viser til avtalen fra 1997. For USAs del må kritikken også sees i forbindelse med rivaliseringen mellom landene og handelskrigen som Donald Trump fører mot Kina. Men avtalen mellom Norge og Kina fra 2016 legger helt klart begrensninger på ordbruken, mener Færøvik.

Liten kunnskap

Han er opptatt av at norske beslutningstakere, i første rekke politikerne, skaffer seg bedre kunnskaper om Kina.

– For noen år tilbake sa Erna Solberg at menneskerettigheter burde være viktigst i forholdet mellom Norge og Kina. Men nå er det handel og utsiktene til profitt som teller mest, sier han og viser til frihandelsforhandlingene som nå pågår. Få om noen later til å bekymre seg om at Kina er et brutalt diktatur. 

Færøvik er heller ikke imponert over landets journalister.

– Da EØS-avtalen ble fremforhandlet, fulgte vi forhandlingene tett. Nå er det ingen som bryr seg, selv om avtalen med Kina på sikt kan vise seg å bli like viktig. Den manglende interessen kan føre til at den blir signert uten bred offentlig diskusjon. Jeg er redd for at Norge over tid kan komme i et økonomisk avhengighetsforhold til Kina. Det kan sette oss i en vanskelig situasjon i årene fremover, sier han.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden