Norge må satse på tysk

Tyskland er en av Norges mest betydningsfulle handelspartnere. Men manglende språk- og kulturkunnskap gjør allerede at norske bedrifter taper kontrakter. Det må satses mer på tysk i Norge, og endringen må komme nå.

Publisert   Sist oppdatert

Tyskland er en av Norges mest betydningsfulle handelspartnere. Men manglende språk- og kulturkunnskap gjør allerede at norske bedrifter taper kontrakter. Det må satses mer på tysk i Norge, og endringen må komme nå.

I min masteroppgave gjennomførte jeg dybdeintervjuer med nordmenn og tyskere som har regelmessig, gjerne daglig, forretningsmessig kontakt. Mitt mål var å finne ut av hva som er de største kulturelle utfordringene for norsk-tyske forretningsforbindelser i dag. Ved å sammenligne norsk mentalitet med den tyske, kunne jeg se klare kulturelle ulikheter mellom representanter fra de to landene.

Unødvendige, norske møter Et eksempel på kulturell ulikhet er den egalitære norske bedriftsstrukturen, som mine tyske intervjuobjekter betegnet som ytterst tidskrevende. Nordmenn bruker for lang tid på møtevirksomhet. En av tyskerne hevdet til og med at norske ledere har møter med sine medarbeidere for å skape en slags ”liksom-kollegialitet”: Her vil sjefen til slutt alltid få gjennomslag for sitt eget syn, men medarbeiderne selv vil føle de har bidratt i beslutningsprosessen. Denne typen møtevirksomhet sees som helt unødvendig.

Som en kontrast dannes det i tyske bedrifter ofte sterkt polariserte grupper når de står overfor store beslutninger. Dette vil kunne gå ut over forholdet kolleger imellom, men prosessen vil ofte styrke bedriften på sikt. Denne beslutningsprosessen kan virke fremmed i det norske arbeidsliv, der man legger mer vekt på det kollegiale, og unngår sterke konfrontasjoner.

Tysk hierarki, norsk slapphet? En annen kulturell ulikhet gjelder hierarki. Flere av mine norske intervjuobjekter beskrev at tyskerne ”tenker i fastlagte mønstre”, og at de hele tiden ”må gå tjenestevei”. Dette ble delvis bekreftet av tyskerne jeg intervjuet. Fire av ti innrømmet at den hierarkiske bedriftsstrukturen man ofte ser i Tyskland, med klart definerte arbeidsoppgaver for den enkelte medarbeider, kan virke hemmende for ens egen kreativitet. Dette kan gå ut over fleksibiliteten til den enkelte.

Selv om tyskerne setter stor pris på nordmenns mellommenneskelige egenskaper, kan nordmenns til tider avslappede forhold til forretninger være grunnlag for skepsis fra tysk side: Nordmenns profesjonalitet i arbeidslivet blir av flere tyskere trukket i tvil; eksempelvis forberedelser til møter, markedsføring, deres etikette, en overdrevet optimisme osv. Spesielt der tyske selskaper har med mindre og mellomstore norske bedrifter å gjøre, vil det finnes utfordringer i så måte.

Norske bedrifter taper Det er et problem at norske bedrifter taper en stor andel kontrakter i utlandet. Glenn Ole Hellekjær ved UiO gjennomførte i 2007 en undersøkelse om nordmenns språk- og kulturkunnskaper i forretningslivet, der 664 norske bedrifter deltok. Hellekjær kunne fastslå at 40 prosent av bedriftene har tapt kontrakter på grunn av manglende engelskkunnskaper. Hva prosenttallet vil være for tysk, kan en bare forestille seg. Generelt ser vi en manglende vilje blant nordmenn til å se betydningen av en felles ”plattform”, en europeisk forretningskultur: En undersøkelse fra NHH viser at danskene og svenskene har tilpasset seg ”den europeiske forretningskulturen”, mens norske ledere har gått andre veien og blitt mer skandinaviske. Og i denne prekære situasjonen — der et høyt antall kontrakter i utlandet går tapt grunnet manglende språk- og kulturkunnskaper — viser en annen undersøkelse at kun en av ti norske bedriftsledere mener de trenger informasjon om andre lands forretningskulturer. Er det også typisk norsk å være sneversynt?

Det må satses på tysk i skolen Satsningen på tysk språk- og kulturkompetanse i næringslivet må absolutt styrkes i den norske skolen. Hellekjærs undersøkelse viser hvilke følger manglende språk- og kulturkunnskaper i næringslivet kan få. I undersøkelsen kom det også frem at 48 prosent av norske bedrifter brukte tysk språk i forretninger i 1973. Det tilsvarende prosentantallet for 2005 var kun 18 prosent. Setter en dette svake resultatet i sammenheng med tyskfagets svekkede stilling i norsk skole i dag, er det få sjanser for bedring i umiddelbar fremtid. Dette er noe NHO, gjennom arbeidslivsdirektør Svein Oppegaard, senest i sommer uttrykte stor bekymring for.

Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere. Men det virker ikke sånn i praksis. Tyskstudiet ved Universitetet i Stavanger ble nedlagt i sommer, og samme studium ved Universitetet i Agder er også i overhengende fare for nedleggelse. Er tanken at vi klarer oss fint med engelsk som eneste fremmedspråk i dette landet?

Nordmenn kan vanskelig tilpasse seg ulike krav og forventninger i en annen forretningskultur hvis de ikke vet nok om den. Kulturkunnskap må integreres på en bedre måte i språkfagene på skolen. Her må regjeringen på banen, med en klar strategi som sørger for at tysk språk- og kulturkompetanse styrkes i utdanningen. Slik forhindrer vi at norske bedrifter taper ytterligere terreng i konkurransen med utlandet. Dette temaet egner seg i hvert fall ikke for endeløse diskusjoner av lite effektiv karakter. Endringen må komme nå.

  • Stian Aske er daglig leder i Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon.