Fy faen, som jeg elsker Norge

Det er bekmørkt på vei til jobb. Sammen med en liten gjeng, klistrer jeg på meg det obligatoriske munnbindet og går ombord i trikken.

Etter å ha kranglet meg til å kunne dra på kontoret, mest av alt for å slippe psykiatrisk innleggelse før jul, føler jeg meg endelig som del av det utvalgte folk. Det er sjelden så lite har fått noen til å føle seg så privilegert.

Det er noe alvorlig galt med deg om du mener dette har vært et godt år. Det er ikke noe behov for å forklare hvorfor. Uansett samfunnsklasse eller bakgrunn har 2020 vært brutalt. Men én diskusjon har skjært gjennom tåken av korona, arbeidsledighet og faenskap.