SKRÅBLIKK

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum slåss for å berge vanlige folk, men oppdager at vanlige folk er vulgære skikkelser som raser når matprisene stiger, strømprisene galopperer til himmels, og rentene fyker i været, mens Vedum nesten drukner i statens pengebinge, skriver vår observatør JJ.
Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum slåss for å berge vanlige folk, men oppdager at vanlige folk er vulgære skikkelser som raser når matprisene stiger, strømprisene galopperer til himmels, og rentene fyker i været, mens Vedum nesten drukner i statens pengebinge, skriver vår observatør JJ.

Dommedag og zombie-film

Vår observatør JJ oppsummerer uken som gikk i norsk samfunnsliv.

Publisert Sist oppdatert

Alle politiske karrierer ender i tragedie, sa Enoch Powell, som nå bare blir husket for at han var enda mer rasistisk enn Atle Antonsen.

Men norsk politikk minner for tiden lite om storslagne greske tragedier. I stedet synes den inspirert av groteske zombie-filmer, hvor de levende døde ustanselig fucker opp for de spill levende blant oss.

Filmen handler akkurat nå om helten fra Ris, Jonas Gahr Støre, som sammen med sin væpner Trygve Slagsvold Vedum slåss for å berge vanlige folk. Men det oppstår raskt problemer: De to ridderne oppdager at vanlige folk er vulgære skikkelser som raser når matprisene stiger, strømprisene galopperer til himmels, og rentene fyker i været, mens Vedum nesten drukner i statens pengebinge.

Og mens heltene sliter, stiger den onde zombien Trond Giske frem og samler sine tilhengere i skyggene ved katedralen i Nidaros, mens de roper: «Nei til høye strømpriser, fuck #Metoo!». Heldigvis får han motstand fra Hadia Tajik, som bare er en to, tre – eller er det fire? – pendlersaker fra ledervervet i Arbeiderpartiet. Men av en eller annen grunn klarer hun ikke å drepe zombien. I stedet begynner folk å hviske i krokene: Er hun selv i ferd med å bli politisk udød?

Støres rival, Erna Solberg, gnir seg i hendene – i hvert fall inntil Giske med sin zombie-hær kommer marsjerende – mens hun vinner uten å si et pip.

Slik Støre i sin tid vant uten å si et pip. Nå piiiiiiiiiiiper han ustanselig og taper på det.

Imens fortsetter byrådet i Oslo sin utrettelige kamp for å berge kloden gjennom fylkeskommunale tiltak. Mens matkøene fyller Oslo-gatene om morgenen, og Raymond Johansen selv karakteriserer budsjettet for neste år som et «krisebudsjett», har byrådet bestemt seg for at det er maktpåliggende å opprette en ordning for å subsidiere piggdekk til syklistene. Slik flyttes en ti-tolv radmagre og treningsgale finansmenn fra elbil til sykkel.

I det hele tatt har det vært noen kjipe uker for miljøbevegelsen. Først hoppet Joakim Skahjem fra Stopp oljeletinga frem og beskrev Equinor som en massedrapsmaskin. I et selvforsvar for å berge menneskeheten ville vold bli nødvendig. Det viste seg å være dårligere reklame for klimasaken enn aktivistene kanskje hadde håpet på.

Så kom en drøss med naturvitere på banen, i beste sendetid på NRK, for å fortelle at klimatrusselen er alvorlig, men ikke eksistensiell.

Dommedag er avlyst. Igjen.

Slik tradisjonen er i alle bevegelser som jobber for å forhindre dommedag, reagerte Miljøbevegelsen med sjokk og vantro på avlysningen.

Trøsten får være at selv om verden ikke går under med det aller første, er zombie-apokalypsen fortsatt høyaktuell her hjemme. Noen kalde vintermåneder nå med høye strømpriser, og plutselig vil Giskes zombie-horder innta Løvebakken. Ikke helt verdens undergang, kanskje, men for det NRK i sin kalte «den urbane metoo-eliten» vil det definitivt være ille nok.

Powered by Labrador CMS