For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Dialog er viktigere enn brobrenning
Debatt: Jeg har alltid prøvd å skape et positivt bilde av Norge og spre norsk kultur i Russland. Men jeg kan ikke sitte stille når nordmenn sverter mitt fedreland.
Publisert
Sist oppdatert
Jeg har lest Magnus Nordmo Eriksens og Bård Larsens artikler med angrep på meg i Minerva. Bård Larsens artikkel er full av overdrivelser og gale opplysninger, derfor må jeg nok fortelle litt om min biografi. Larsen, som er historiker og er vant med å bruke kilder, påstår at jeg har bodd 8 år i Norge. Jeg har aldri bodd i Norge. Muligens har Larsen sammenblandet meg med Maria Stensrud, som intervjues i Eriksens artikkel.
Larsen anklager meg for propaganda når jeg forsøker å gi et mer balansert bilde av Russland. Under debatter med nordmenn har jeg mange ganger tatt til gjenmæle når noen har svertet mitt fedreland.
Det er ikke vanskelig å «avdekke» at jeg studerer ved Det russiske akademiet for nasjonal økonomi og offentlig administrasjon under Presidenten for Den russiske føderasjonen – det går frem av min åpne Facebook-profil. Akademiet har 180 000 studenter, men ikke alle av dem blir senere statsansatt. Takket være Akademiet fordyper jeg meg i internasjonale forhold, geopolitikk, verdensøkonomi, folkerett og andre fag.
Før jeg i 2020 begynte ved Akademiet, hadde jeg fullført musikkutdannelse ved Konservatoriets høyskole i Moskva. Som musiker besøkte jeg bl.a. skandinaviske land flere ganger. Jeg har siden 2015 vært visepresident i Det russiske Edvard Grieg-selskapet og gjort mitt ytterste for å gjøre norsk kultur kjent i Russland og russisk kultur i Norge. Før 2015 gikk jeg på norsk-russisk videregående skole i Moskva, hvor jeg lærte meg norsk, og det har påvirket min virksomhet siden.
Jeg oversatte Tormod Heiers bok fordi den etter min mening kunne skape bedre forståelse og dialog mellom Norge og Russland. Professor Heier er en kunnskapsrik og dyktig forsker. Takket være boken hans kan russiske tjenestemenn se at det finnes nordmenn som først og fremst er opptatt av norske nasjonale interesser. Dette blir respektert og skaper et bedre bilde av Norge i Russland.
Jeg synes det er viktig å skape bedre forståelse mellom to naboland, og jeg håper Minervas artikkelforfattere er enige med meg i dette.
Bård Larsen hevder at uttalelser fra offisielle russiske representanter – innbefattet ambassadør – er løgn eller propaganda. Mener han at det er riktig å si det samme om norske ambassadører f.eks. i Russland?
Hvis man ikke er i stand til å forstå at en russisk ambassadør kan formidle veldig viktige bemerkninger og bekymringer på vegne av den russiske staten i sine innlegg og nekter å ta dem alvorlig, blir det virkelig farlig.
Jeg reagerer når Larsen betegner det russiske folket og Russland som «et brutalt, kriminelt, forkvaklet samfunn». Larsen synes å mene at russere ikke er i stand til å tenke selv eller ha egne meninger. Dette er en generalisering og en tenkemåte som er karakteristisk for russofobiske innlegg. Jeg oppfatter dette som en fornærmelse.
Mange nordmenn ble så vant til å lese groteske og negative innlegg om Russland, at hver gang noen formidler noe positivt eller viser forståelse for Russland, blir det oppfattet som myndighetsinspirert propaganda.
Magnus Nordmo Eriksen siterer Maria Stensrud. Hun hevder bl.a. at Heier blir brukt i russisk propaganda. Det gjør hun uten kjennskap til hva boka handler om, eller hva Heier egentlig har skrevet i sine analyser.
Stensrud er lederen i SmåRådina – organisasjonen som oppfordrer både vanlige russiske borgere og statsansatte til lovbrudd. De legger til rette for ustabilitet og et voldelig maktskifte med uroligheter og kaos i Russland.
Hvis Stensrud virkelig ønsker å gjøre positive endringer, vil jeg oppfordre henne til å komme tilbake til fedrelandet og bidra til løsninger på de utfordringene Russland står overfor, i stedet for å bjeffe fra utlandet.
Ingen av dem som har skrevet kritiske artikler om meg, har brydd seg med å kontakte meg. De har kommet med overdrivelser og løgnaktigheter og dette ble publisert. Dersom dette også gjøres i forhold til mer alvorlige temaer og personer, kan jeg forestille meg hvorfor det finnes så mye forvrengt informasjon og hvorfor vi nesten har mistet muligheten til å forstå hverandre.
Etter min mening er det naturlig at statens og statsborgeres meninger i en rekke spørsmål kan falle sammen. Og hvis det er uenighet, finnes det flere måter å komme frem med kritikk. Hvis man oppfører seg aggressivt og går ut i protester, vil man neppe bli hørt. Tvert imot, hvis man formidler grundig og konstruktiv kritikk på en høflig og samtidig resolutt måte, kan det føre frem. Jeg har selv positiv erfaring med dette i Russland.
Mange har bedt meg om å lære dem norsk etter samtaler med meg. Jeg har alltid prøvd å skape et positivt bilde av Norge og spre norsk kultur i Russland. Men jeg kan ikke sitte stille når nordmenn sverter mitt fedreland.
Det viktigste for meg er å bygge broer i stedet for å brenne dem.
