Politikk

Norge trenger flere «business angels»

Det blåser en nyskapingsvind over Norge. Det har skjedd et klimaskifte. Syv av ti mellom 18 og 30 år kan tenke seg å starte egen bedrift. Like mange mener at gründere er viktig for landets økonomiske velferd. Over 20 prosent av vårens russekull har i løpet av skoletiden vært med…

Det blåser en nyskapingsvind over Norge. Det har skjedd et klimaskifte. Syv av ti mellom 18 og 30 år kan tenke seg å starte egen bedrift.

Like mange mener at gründere er viktig for landets økonomiske velferd. Over 20 prosent av vårens russekull har i løpet av skoletiden vært med på å etablere en Ungdomsbedrift. For mange unge er dette en kraftig erfaringsopplevelse å ta med seg inn i sitt videre yrkesliv, enten det er som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For å få utnyttet dette potensialet må man ha en næringspolitikk med de rette insentiver. Forholdene må legges til rette for frøkapitalistene og gründerne.

Gründere er blitt helter

Mediene og folk flest trykker gründerne til sitt bryst. Gründerne er blitt helter. TV 2 er i gang igjen med Skaperen som skal kåre den beste entreprenør. I følge Statistisk Sentralbyrå er det dobbelt så mange nyregistreringer i 2006 som i 2001. Entreprenørskap kom på femteplass da NHH-studentene nylig oppga sine yrkesønsker for fremtiden. UiO har etablert en egen master innen entreprenørskap. Gründerskolen gir kunnskap og erfaring med internasjonal forretningsutvikling med fokus på høyteknologiske oppstartbedrifter ved fulltidsjobb og kveldstudier i San Francisco, Boston, London, Johannesburg, Singapore og Shanghai. I fjor deltok 153 studenter.
Dette er bra. Det eksisterer nemlig en positiv og robust korrelasjon mellom entreprenørskap og økonomiske resultater med hensyn til vekst, overlevelse, nyskaping, jobbskaping, teknologisk forandring, produktivitetsøkning og eksport.
Det foregår mye godt entreprenørskap. En spesiell utfordring er at de høyteknologiske nyetableringer med eksportpotensial ikke utgjør mer enn 0,5 prosent av alle nyetablerte bedrifter. Denne andelen må økes.
Riktig finansiering av nyetablerte kunnskapsbedrifter er egenkapital. Etter manges oppfatning er det direkte galt å lånefinansiere slik aktivitet. En av grunnene til dette er at slike bedrifter investerer i teknologi- og markedsutvikling, samt i egne medarbeideres utvikling eller såkalte myke investeringer uten muligheter for pantsettelse for långiver. For nyetablerte kunnskapsbedrifter er egenkapital finansiering fortsatt en stor utfordring.

Mangel på kapital – et hinder

Mangelen på kapital er det viktigste hinderet for entreprenøriell aktivitet her hjemme i følge den internasjonale målingen Global Entrepreneurship Monitor. Særlig gjelder dette tilgangen på egenkapital i de tidligste fasene av en nyetablering. En såkorninvestering er i stor grad basert på en subjektiv vurdering av gründerens forretningsplan. Erfaring er viktig når man gjør slike vurderinger. Dette gjør at enkeltpersoner som selv er vellykkede entreprenører ofte er de som er best i stand til å evaluere og bistå nye forretningsideer. Internasjonalt er disse frøkapitalister de såkalte ”business angels” selve ryggraden når det gjelder finansiering av nye kunnskapsbedrifter.
Nyetablerte kunnskapsbedrifter er avhengig av ekstern egenkapitalfinansiering. I første omgang går egne sparepenger og penger fra familie og venner med til å finansiere forretningsideen. Når disse pengene er brukt opp, må man henvende seg til det formelle og uformelle venture kapital-markedet som normalt er villig til å finansiere nyetablerte bedrifter med stort vekstpotensial fordi muligheten for høy avkastning kompenserer den store risikoen. Internasjonalt er frøkapitalistene i dag de eneste investorer som primært investerer i nyetablerte bedrifter som trenger mindre beløp. Denne fasen kalles ofte ”the equity gap”. Dette er en fase der få institusjonelle investorer er aktive. Betydningen av frøkapitalistene har for øvrig tiltatt de senere år, som en følge av at venture-fondene har endret finansieringsfokus vekk fra tidlig fase og i stedet investerer i mindre risikofylte og mer modne etableringer.
I enkelte land har man innsett betydningen av private investorer for nyskaping og nyetablering av kunnskapsbedrifter. Myndighetene har derfor lagt forholdene til rette ved å innføre ulike typer insitamenter. Eksempler på dette er England, Frankrike og Irland.

Privat egenkapital

I England tok finansminister Gordon Brown ropene fra grasrota alvorlig om at enkelte bedrifter ikke er i stand til å finansiere nyskaping. Spesielt gjaldt dette en liten minoritet; nemlig de nye kunnskapsbedriftene med et internasjonalt markedspotensial. Dette representerte tapte muligheter, ikke minst i form av arbeidsplasser og sosiale kostnader, for lokalsamfunnet. Finansministeren tok initiativ til en egen utredning for å kartlegge det såkalte ”equity gap”. Det engelske marked for privat egenkapital er det største og mest utviklede i Europa. Grunnet markedssvikt er det for lite kapital i tidlig fase. Dette er et strukturelt problem, men er også konjunkturelt betinget. I denne fasen er familie, venner og de uformelle private investorer en viktig finansieringskilde. Kilden er imidlertid begrenset. Det er derfor viktig at myndighetene legger forholdene til rette og kanaliserer risikokapital til den såkalte såkornfasen. ”Bridging the finance gap” påpeker at det er behov for mangfold, og at ulike kapitalkilder må utnyttes. Man ønsker derfor å fortsette med skatteinsentiver på 20 prosent til uformelle private investorer eller såkalte ”business angels”. Beløpsgrensen heves fra 150 000 pund til 200 000 pund.
Britene har evaluert sin insentivordning til de uformelle private investorer. Ordningen har hatt en positiv betydning for investeringsaktiviteten til de private investorer. 77 prosent av investorene hevder at ordningen har oppmuntret dem til å foreta flere investeringer enn de ellers ville ha gjort, og 56 prosent hevder at ordningen har stimulert dem til å investere større beløp per investering. Evalueringen påpekte også at initiativ i den hensikt å stimulere de private investorene, er en helt vesentlig komponent i enhver strategi for økt innovasjon.
I Irland kan investorer på jakt etter å investere i unoterte bedrifter, benytte seg av det såkalte ”Investmnent in Corporate Trades”. Dette innebærer et skatteinsentiv for de uformelle private investorene. Ordningen ble introdusert i 1984 og skulle vare i fire år, men har stadig blitt forlenget. Det hele går ut på at uformelle private investorer årlig kan investere opp til 300 000 kroner og få skattefradrag for tilsvarende prosent som vedkommendes marginalskatt. Investor må holde på aksjen i fem år.
I en melding til Europaparlamentet (39/6-06) påpeker Kommisjonen at mangelen på såkorninvesteringer delvis skyldes den lave avkastningen på slike investeringer i Europa. Mens tiårs avkastning på såkorn og tidligfase venture-investeringer i USA var på 44,7 prosent tjente man ikke penger i denne fasen i Europa. Her kreves det endringer. Et eksempel på dette er Frankrike der myndighetene ønsket å øke investorenes avkastning i tidlig fase med 5 prosent. For å få til dette introduserte man et 25 prosent skatteinsentiv, den såkalte ”Madeleines fordel”, for investorer som investerte i nyetablerte innovative bedrifter. Myndighetene har derfor en viktig rolle i det å sørge for å få kanalisert egenkapital til tidlig fase.
Utfordringen med å skaffe egenkapital i tidlig fase er begrunnelsen for at vi har fått de nye private landsdekkende såkornfondene. Det er gledelig at såkornfondene nå er operative. Det Norge trenger i fortsettelsen, er ikke flere fond, men flere kompetente private investorer.

”Business angels» er ryggraden

Ifølge EU-Kommisjonen (Financing SME Growth — Adding European Value), lider Europas behov for nyskaping under en alvorlig og konstant mangel på såkalte ”business angels”. I Nord-Amerika er disse uformelle private investorer, som bidrar med kompetanse og kapital i en bedrifts tidlige fase, ryggraden i venture-markedet. Man anslår at størrelsen på det europeiske business angels-markedet bare er 10 prosent av det amerikanske. Kommisjonen anbefaler derfor medlemslandene å innføre insentiver for private investorer som bidrar med kapital og kunnskap i nyetablerte bedrifter.
Private investorer representerer i mange land en betydelig kapitalkilde for nyetablerte kunnskapsbedrifter, mens betydningen av slike investorer har vært lite påaktet i Norge. Norske undersøkelser viser imidlertid at det hos private investorer kan ligge et betydelig potensial for å hente inn kapital til mindre bedrifter også her i landet.
Faktisk lanserte Alf Bjørseth, gründer og grunnlegger av Scanwafer, som i dag er en del av børsnoterte Renewable Energy Corporation (REC) i en fullsatt sal i Polyteknisk Forening vinteren 2004 ”investFUNN”. Bjørseth så for seg en ordning hvor de som investerer penger og kunnskap i nye bedrifter burde få fordeler i form av skattefritak for investeringer og avkastning. Han ga uttrykk for at når det går an å evaluere forskningsprosjekter for så å gi skattefritak etter gitte kriterier (skatteFUNN) må det også være mulig å gjøre det samme for investeringer i nystartede bedrifter.
I den rykende ferske ”NHO om privat eierskap — aktivt privat eierskap er drivkraften i norsk verdiskaping” foreslås det at en insentivordning for private som skyter inn egenkapital og bidrar med kunnskap i oppstartbedrifter i tidlig fase må utredes. La oss håpe at politikerne ser betydningen av dette — et mangfoldig og dynamisk næringsklima er en forutsetning for videre vekst og velstand i Norge. Dette forutsetter en fornuftig næringspolitikk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden