Politikk

EØS-striden: – Norge bør lære av Brexit

Bilde: Max Pixel

Audun Lysbakken (SV) vil utrede alternativene til EØS. «Alternativet er en dårligere avtale eller EU-medlemskap», sier Henrik Kvadsheim (UiS).

SV-leder Audun Lysbakken er lei av at EØS-tilhengerne sier at det ikke finnes noe alternativ til avtalen.

Under partiets landsstyremøte sist helg lanserte SV-lederen derfor et forslag som skal kontre EØS-tilhengerne: Lysbakken vil sette i gang en utredning for å kartlegge hvilke alternativer til EØS som finnes for Norge.

Samtidig utfordres EØS utfordres fra høyre. På forsiden av dagens Klassekampen kan vi lese at EØS-skepsisen øker i Frp. Per-Willy Amundsen sier han forstår fagbevegelsens uro for EØS-avtalen.

Men er det mulig å regulere bedriftene på våre egne premisser og samtidig forvente fri tilgang til EUs marked som før? Hva er alternativene til EØS-avtalen for Norges del? Hva slags tilknytning til EU som ikke er EØS, kan være bedre for oss?

Fra Audun Lysbakken selv får Minerva følgende svar:

«Vi er for en bred utredning som ser på ulike muligheter og alternativer. Målet med utredningen er å se hvilke muligheter som finnes og hva som er potensielle styrker og svakheter ved de ulike modellene.»

Audun Lysbakken (SV).

Wikipedia

Lysbakken gir ingen konkrete eksempler på land Norge bør ta lærdom av, men understreker at EU handler med 150 land som ikke blir underlagt EUs regelverk.

– De landene har ulike modeller, som kan være relevante å se på, sier Lysbakken.

Brexit og Sveits

Henrik Kvadsheim, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger, mener at hvis vi vil vite hva alternativene til EØS er, bør vi følge med på Brexit-forhandlingene og de pågående endringene av avtalerelasjonene mellom Sveits og EU.

– Fordi dette er europeiske land som allerede er sterkt integrert i EU, burde det være et vitnesbyrd i seg selv om hva som er reelle alternativer å forholde seg til, sier Kvadsheim til Minerva.

Selv tror Kvadsheim at alternativet til EØS enten er fullt EU-medlemskap eller en for oss dårligere variant av EØS.

– Det vil vi ende opp med hvis EØS-avtalen settes på spill, mener Kvadsheim.

– Det kan i verste tilfelle medføre at vi ender opp med en dårligere versjon av dagens EØS-avtale, som egentlig er ganske god – i lys av de reelle alternativene.

Industrien

Selv om EØS-debatten stadig blusser opp, senest i spørsmålet om tilsluttingen til EUs energibyrå Acer, nådde den nye høyder da en avdeling i Fellesforbundet nylig gikk inn for å si opp EØS-avtalen.

Tradisjonelt har industriarbeiderne vært tilhengere av avtalen, ikke minst på grunn av tilgangen til EUs marked. Nå kan det se ut som vi har fått en helomvending. I en fersk dom satte EØS-avtalen (gjennom ESA-domstolen) en stopper for LOs krav om at arbeidsgivere må dekke reise, kost og losji for utenlandske arbeidere – til tross for at Høyesterett hadde avgjort at LOs krav var lovlige.

Er det ikke naturlig at LO-medlemmene reagerer når norsk lov overstyres av europeisk lov?

Direktøren i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, mener problemet heller er at ulike norske regjeringer har implementert EU-direktiv feil, og dermed brutt EØS avtalen.

– Alle som kan litt om EØS-avtalen må vite at gjennom avtalen aksepterte Norge en høyere rettsinstans (kontrollorganet ESA og EFTA domstolen) enn norsk Høyesterett. ESA må kunne påtale når Norge bryter avtalen, og her gjør de bare jobben sin, sier Lier-Hansen.

– I den saken var ESA i sin rett til å irettesette Norge.

Norsk Industri-direktøren påpeker at Norge ikke må svekke den markedsadgangen man gjennom EØS har til EUs indre marked, altså 500 millioner konsumenter. Han synes Lysbakken heller burde være opptatt av at Norge faktisk bruker den handlefrihet EØS-avtalen gir oss.

Også Arbeiderpartiets Hadia Tajik mener regjeringen burde bruke handlingsrommet sitt bedre, og at løsningen på problemet heller er politisk: hun vil stramme inn graden av innleid arbeidskraft, samt sørge for at bedriftene har tariffavtale med store fagforeninger for å sikre arbeidsfolk i Norge sterkere juridiske muskler.

«Mens EØS-avtalen gir kontrakter og vekstmuligheter, må vi gjøre den politiske jobben som trengs for at arbeidsfolk i Norge blir behandlet skikkelig», skriver Tajik i en kronikk Aftenposten.

Men spørsmålet som står igjen er hvor stort det politiske handlingsrommet overfor europeiske domstoler egentlig er i slike spørsmål.

– Norge har muligheten til å drive en aktiv politikk mot sosial dumping, og kanskje kunne vært flinkere til det enn det enn hva dagens regjering er. Men det må skje innenfor de rammene som EØS legger, sier Henrik Kvadsheim.

Nytt direktiv

I det europeiske Utstasjoneringsdirektivet, som skal endres fra 2020, er formålet å styrke rettighetene til arbeidstakere ved langvarige utsendingsperioder. Et av målene er å skape mer forutsigbarhet og transparens for både arbeidstakerne og virksomhetene.

For å oppnå dette klargjør direktivet regelverket på en del punkter, blant annet når det gjelder utgifter til reise, kost og losji.

– Med endringen i dette direktivet vil det uansett bli lettere å ivareta LOs og Fellesforbundets bekymringer, understreker Kvadsheim, som mener at den omtalte Høyesterettsdommen i stor grad var politisk motivert.

– I den saken var ESA i sin rett til å irettesette Norge.

Se til Brexit

I Storbritannia har den største sammenslutningen av fagforeninger, Trades Union Congress (TUC), vært blant dem som har presset på for et tett forhold til EU etter Brexit. Begrunnelsen er at de er redde for å miste arbeidsplasser i industrien.

På spørsmål om ikke en utmeldelse av EØS kan ramme også norske arbeidere, svarer SVs Audun Lysbakken at EØS-avtalen allerede rammer norsk arbeidsliv i dag.

– Den utfordrer rettigheter arbeidere har kjempet frem og sette til side tariffavtaler som partene i arbeidslivet har blitt enige om. Suksessen til den norske modellen hviler nettopp på et sterkt trepartssamarbeid, som utfordres av EØS, sier Lysbakken til Minerva.

– Derfor kan videre medlemskap i dagens EØS-avtale være en reell trussel mot norske arbeidsplasser

Kvadsheim er på sin side forundret over at ikke Brexit-forhandlingene og hva de forteller om fravær av alternativer, gjør et større inntrykk på fagbevegelsen – eller på andre som nå prater høyt om alternative handelskontrakter med EU.

– Jeg frykter at den tiltakende motstanden mot EØS kan føre til at avtalen settes på spill på grunn av et ulykksalig tilfelle, som for eksempel en reservasjonssak, sier Kvadsheim.

– Det kan i verste tilfelle medføre at vi ender opp med en dårligere versjon av dagens EØS-avtale, som egentlig er ganske god – i lys av de reelle alternativene. Men det kan også medføre at spørsmålet om EU-medlemskap plutselig kommer på dagsorden igjen, avslutter han.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden