Debatt

Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem

Diesens forsvarsskisse tilfredsstiller ikke NATO, og vil i tillegg provosere Russland, skriver Terje Bruøygard.

Bilde: Henrik Røyne, Forsvaret

Hvordan skal Norge opptre som god NATO alliert på den ene siden, og å være god nabo med Russland på den andre?

Sverre Diesen forsøker å gi meg en lekse i Minerva 30. mai og hevder et logisk resonnement fra det sikkerhetspolitiske hovedproblem til de taktiske utfordringer. Det fungerer bare delvis.

Diesen fortsetter å utbrodere utfordringene med å flytte hæravdelinger fra Troms til Finnmark i tilfelle et russisk overraskelsesangrep, som om dette var både en villet og tankeløs refleks. Problemet er at dette ene scenario fortsatt ikke er vårt sikkerhetspolitiske hovedproblem.

Et slikt tilfelle som Diesen beskriver ville selvfølgelig være krevende å håndtere, og et vitnesbyrd om at både avskrekking og beroligelse har feilet. Våre største strategiske utfordringer ligger dermed heller ikke i hvordan Forsvaret skal reagere på et slikt tenkt scenario, og følgelig blir ikke det taktiske problemet med E6 særlig interessant heller.

Hovedproblemet

Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem er unektelig hvordan Norge skal opptre som god NATO alliert på den ene siden, og å være god nabo med Russland på den andre. Gjennom en slik balanse skal vi forhindre krig og samtidig være forberedt på å kjempe hvis vi må.

Denne balanseringen kommer spesielt til uttrykk gjennom selvpålagte restriksjoner, som base- og anløpspolitikken. Denne setter begrensinger for allierte styrkers tilgang til Norsk jord i fredstid. Det er antagelig fornuftig å fortsette noenlunde i samme bane.

En god NATO alliert

Regjeringen er tydelig på at Forsvaret er for dårlig rustet til å løse sine oppgaver. Denne evnen skal bedres i rammen av NATOs kollektive forsvar, vår sikkerhetspolitiske bærebjelke. Den bør vi ta godt vare på. Forsvarssjefen sier at NATO forventer at vår eksisterende struktur må styrkes, slik som blant annet nå gjøres gjennom anskaffelse av F-35, P8 og ubåter.

Det er imidlertid ikke nok. NATO forventer at Norge også øker Hæren og stiller krav til at Norge må bygge opp en fullverdig brigade med moderne stridsvogner, kampvogner, artilleri og luftvern tilgjengelig på kort varsel – også for NATO. Det er et krav fra alliansen at vi både har styrker til å ta vare på oss selv og til å bidra til NATO oppdrag.

For å klare å ha en brigade operativ, og tilgjengelig også for NATO, må Hæren ha samme tilnærming som Marinen. Marinen må ha flere fregattbesetninger for å holde en fregatt operativ. Norge trenger mer enn en brigade for å kunne ha en operativ og tilgjengelig brigade. Dette vil gi bedre tilgjengelighet, skalerbarhet og robusthet også for nasjonale oppgaver.

Teknologiforsvar på bekostning av landstyrker?

Jeg jobber for tiden i et multinasjonalt miljø med over 30 nasjoner representert. Det er ingen andre nasjoner som beveger seg i retning Diesens teknologiforsvar, på bekostning av landstyrker. Alle land utvikler sitt forsvar, og ny teknologi som cyber, missiler, kunstig intelligens og så videre ser ut til å gi en rekke muligheter. Jeg kan derimot ikke komme på noen andre nasjoner som har en så ekstrem tilnærming som Diesen.

Telemark Bataljon på øvelse i Finnmark, 2017.

Fredrik Ringnes, Forsvaret

Han har i mange år snakket ned landstyrkers relevans generelt og den norske Hærens spesielt. Snarere virker det som de fleste andre nasjoner styrker sin landmakt fordi det tar langt tid å etablere slikt. Mange land føler på en uro som gjør at de ønsker å være forberedt på det ukjente.

Landmakten utredet en rekke ganger

Det er også pussig at Diesen anklager meg for å mangle kunnskap om scenariobasert utvikling av Forsvaret. Det er tøv. Jeg kjenner godt til både scenarioene og ikke minst funnene fra en rekke tidligere studier ved både FFI og Hærens Våpenskole. De har vært viktige for å kunne diskutere fagbasert og ikke følelsesbasert.

Selv om resultatene av disse krigsspillene er gradert, kan det være greit å minne om at resultatet av Forsvarssjefens fagmilitære råd og en meget tøff langtidsplanbehandling, som inkluderte en særegen landmaktutredning, konkluderte med at dagens mekaniserte hærstruktur er best egnet. Landmaktsutredningen sier blant annet at: «Spill- og simuleringer viser at én mekanisert brigade utgjør et marginalt volum, men at en økning i bredden av kapasiteter vil kunne sette en motstander i flere dilemmaer.»

Videre påpeker den svakheten med mangel på effektorer og anbefaler langtrekkende artilleri og høypresisjonsmissiler. Det går altså an å tenke bredde. Det er ikke spørsmål om enten eller, slik Diesen ofte argumenterer. Husk at denne debatten går nå i lys av en økning til 2-prosentmålet, som vil kunne fylle flere strukturelle mangler i hele Forsvaret.

Landmakt er også en strategisk ressurs

Landmakt er en kritisk strategisk ressurs som det er krevende å flytte mellom land og kontinent. Sågar kan det være vanskelig å flytte mellom landsdeler. Nettopp fordi ingen beredskap slår tilstedeværelse bør Norge ha en regimentstridsgruppe i Finnmark med relevante våpensystemer og logistisk utholdenhet.

Vi bør fortsatt skape operasjonell dybde ved å ha en brigadestridsgruppe i Troms og det er helt nødvendig å etablere en regimentstridsgruppe i Sør-Norge. Det siste for å bevare strategisk handlefrihet til deltagelse i NATO operasjoner og for å beskytte hovedstaden og viktige havner i sør.

Dette vil øke antall kampbataljoner uten å etablere nye store kommandoer, og gi den robustheten som etterspørres. En økning vil balansere Forsvaret slik at effektene av milliardinvesteringer i Sjø- og Luftforsvaret vil komme bedre til nytte. En gjennomgående fellesoperativ og fleksibel innretning gir operativ styrkesjef muligheter til å presentere forskjellige løsninger for politisk ledelse i krise og krig.

Et stabilt naboskap med Russland

Samtidig med at vi bygger opp kapasiteter og når 2 prosent-målet må vi balansere vårt naboskap med Russland. Det er uomtvistelig at russerne har bygd opp sitt forsvar for å bevare sin nasjonale handlefrihet i nord. Dette er ikke rettet mot Norge isolert, men mot NATO.

Russerne har et betydelig missilforsvar, er i gang med en omfattende modernisering av ubåtene sine og har bygd ut sin militære infrastruktur. Alle offensive kapasiteter fra Norge og NATO vil bli møtt med en forsvarslinje som effektivt vil forsøke å hindre skade på deres kritiske kapasiteter.

Russland har for tiden over 300 interkontinentale missiler og har planer om å utvide sine landbaserte missilsystemer. Russland investerer også tungt i sitt anti-missil forsvar med tilsvarende kapasitet som amerikanernes Patriot system. Dessuten har de også et system som ser ut til å bli et helhetlig luft- og romforsvarssystem effektivt opp til 30 km høyde.

Det er dette forsvaret Diesens langtrekkende missiler og F-35 skal trenge gjennom for å påføre så mye smerte at Russland endrer adferd. De som tror at dette vil være et billigere forsvar må tro om igjen.

Sammenligning av konsepter

Jeg har på ingen måte anbefalt en helhetlig struktur, men servert en skisse for diskusjon. Alternativet som Diesen tegner opp baserer seg på et høyteknologisk forsvar med langtrekkende missiler, F-35 og ubåter som effektorer, ledet av mindre enheter på bakken – uten substansiell landmakt.

Vi kan gjerne sammenligne våre skisser opp mot den viktigste sikkerhetspolitiske problemstillingen vi har; tilfredsstille NATO og berolige Russland. I tillegg er det nok formålstjenlig å se på hvilken øvrig samfunnsnytte alternativene gir.

Min skisse tilfredsstiller NATO, fordi vi går i den retning NATO har bedt oss gjøre. Den vil antagelig ikke provosere Russland, fordi den ikke gir noen økt strategisk offensiv kapasitet som kan true russisk interesser bak deres grenser. Samfunnsnytten er stor fordi Forsvarets evne til å bistå det sivile i krise økes.

Diesens skisse tilfredsstiller ikke NATO, og vil i tillegg provosere Russland fordi de langtrekkende missilene han snakker om vil kunne ramme mål dypere inne i russisk territorium. Evnen til å støtte det sivile samfunn blir dårligere, fordi Forsvaret blir mindre og mer ensidig innrettet.

2-prosenten er realistisk

Når det gjelder økonomi kan det se ut som Diesen ikke anser det som realistisk å verken nå 2-prosenten eller holde seg der. Diesen har flere ganger tidligere uttalt at han ikke ser poenget i å bruke så mye penger på Forsvaret. Kan hende det er fordi han mener det likevel ikke skal brukes? Jeg ser det annerledes. Selvfølgelig er 2-prosenten realistisk. Det handler om vilje og politisk prioritering.

Det var helt riktig å gjennomføre en kraftig reduksjon av Forsvaret etter Sovjetunionens fall. Like riktig som det er å øke Forsvaret nå som vi igjen begynner å føle en uro rundt vår egen sikkerhet. Grunnen til at denne debatten nå bør tas i det offentlige er fordi det er endringer i vår fundamentale sikkerhetspersepsjon.

Forsvarssjefen utarbeider for tiden et nytt fagmilitært råd. Forsvarsministeren har bedt om innspill, og den offentlige debatt viser at det finnes en viss grad av interesse for temaet. Det er politikerne som til slutt må velge. Vi som har inngående kjennskap til de kompliserte problemstillingene rundt organisering, trening, utrustning og anvendelse av militære styrker må bidra til en mer opplyst debatt.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden