Debatt

Norges siste sjanse til å stå rakrygget

Den diplomatiske dansen som nå utspiller seg om fremtiden til Norges og Europas 5G-nett, og derved fremtidens «internet-of-things», er kanskje Norges siste sjanse til å stå rakrygget og selvstendig mot Kina, skriver Peder Hanssen.

Bilde: Diego Gómez Follow/Flickr, CC BY 2.0

Som et liberalt, lite og åpent samfunn i Europas ytterkant har Norge mer å tape enn andre land på å la Huawei bygge ut 5G-nettet.

Skjermdump fra BBC/https://www.bbc.com/news/blogs-china-blog-40627855

Hva har Ole Brumm og Kinas president til felles? Vel, sistnevnte lignet litt på førstnevnte i et bilde av ham og tidligere president Obama tilbake i 2013. Hadde Minerva vært et kinesisk tidsskrift ville muligens denne setningen, samt bildet over, være nok til at myndighetene stengte ned publikasjonen, og straffeforfulgte redaksjonen. For som kjent er Ole Brumms navn nå unevnelig i Kina, og siste rest av hans tilstedeværelse i Disneyland Shanghai er fjernet.

Man kan si mye om USAs demokrati under nåværende president, men han blir daglig sammenliknet med langt verre typer enn Ole Brumm av en stor andel av befolkningen, uten at det har følger for noen.

Denne litt komiske historien illustrerer i all sin enkelhet hva et lite, liberalt og åpent samfunn som Norge har å tape i stormaktskonflikten om 5G-nettet i Norge og Europa. Norge er et av de landene i verden som tettest har fått kjenne på Kinas hevngjerrighet, krenkbarhet, nådeløshet og vilje til å bruke statsapparatet til det fulle i møte med en svakere motpart.

Kalibrert straff

Vi ble altså boikottet diplomatisk og økonomisk i ikke mindre enn seks år etter 2010, som straff for å ha gitt Nobels fredspris til nå avdøde Liu Xiaobo, en kinesisk opposisjonspolitiker.

Straffen ble nøye kalibrert med tanke på fremtidige disputter – som Huaweis rolle i 5G-nettet i Europa. Om Norge nå fortsetter å trå like varsomt rundt alle spørsmål som angår Kina, spiller vi allerede etter deres regler.

At kinesiske myndigheter ikke evnet å forstå at noe slik som en politisk uavhengig organisasjon som Nobelkomiteen kan eksistere i et demokrati, rimer dårlig med deres påstander om at Huawai er et selskap uten bindinger til den kinesiske stat. Noe slikt finnes ikke i Kina. Det rimer også dårlig med at kinesiske diplomater nå beskriver Huawei-konflikten som en «kjerneinteresse» for landet, på linje med Belte vei-initiativet.

Huawei og den kinesiske stat er ett og det samme, og intensjonen med 5G-integrasjon på tvers av Vesten er den samme som Russlands intensjoner med å bygge ikke-kommersielle gassrørledninger til Tyskland – det har med fremtidig forhandlingsmakt å gjøre.

Smarthus og stortingsvalg på nett

Stortinget besluttet relativt nylig at Flytoget var for sentralt for norsk samfunnsliv til å kunne privatiseres. Flytoget? De eier ikke engang skinnegangen ut til Gardermoen. Hvis Flytoget er viktig infrastruktur, vil 5G være for sentralnervesystemet å regne. Kjernen i et 5G internett er som kjent at det er desentralisert, og rører ved alle sluttbrukerenheter i ett smartsamfunn. Som Telenor beskriver det: «5G vil tilrettelegge for at milliarder av ting kobles til nettet». Det blir ikke så mye mer sentralt enn det.

Norsk politikk og samfunnsliv er dypt demokratisk, liberalt og humant forankret. Vår bakgrunn har sterke individualistiske trekk som strekker seg tilbake til vikingtiden. Det viser seg i vår sterke tro på individets selvråderett, vårt kvinnesyn, menneskeretter og i troen på ytringsfrihet. En nesten diamentral motsetning til det moderne Kina, med andre ord.

For å verne om disse verdiene, og om friheten til å ytre klare standpunkter relatert til disse verdiene, bør vi søke å begrense ekstern innflytelse fra diktatoriske stater i så stor grad som mulig.

USAs ambassadør til Tyskland gjør det nå klart at hvis Tyskland ruller ut 5G nettet med Huawei i en sentral rolle, vil USA sterkt begrense utveksling av sensitiv informasjon med landet, og vil jobbe under en forutsetning om at alt de deler med tyske myndigheter, vil bli plukket opp av Kina. Norske politikere bør lytte ekstra nøye til dette når tilsvarende meldinger nå utvilsomt deles her. Tett etterretningssamarbeid er nettopp Norges ene solide bidrag til USA og NATO, i en allianse i rask endring.

Hva så med vårt lederskap innen elektrifisering av transportsektoren, såkalte smarthus, kontantløst samfunn, myndighetskontakt og stortingsvalg på nett? Hva vil skje med befolkningens tillit til disse effektiviseringsmekanismene når man en dag våkner opp til nyheten om at Kina lytter, logger, registrer, og påvirker dagliglivet vårt, ikke bare i mediebildet, men i bilen vår, i huset vårt og i nettbanken?

Neste gang står vi svakere

Kjernen i norske politikeres og Utenriksdepartementets unnfallenhet og påtatte taushet i møtet med kinesisk styrke har mest å gjøre med frykt for en ny kommersiell boikott. Men hvor strategisk viktig er egentlig Kina for Norge? Norge eksporterte varer til Kina for 17 milliarder kroner i 2017, hvorav sjømat sto for 3,3 milliarder. Det tilsvarer henholdsvis ca. 4 prosent og ca. 0,8 prosent av total norsk eksport det året.

Import fra Kina til Norge, derimot, var på hele 67 milliarder kroner – nesten fire ganger så mye. For å si det enkelt: Norge er kunde av Kina, ikke motsatt. Norge eksporter sjømatprodukter til 140 nasjoner globalt, og er verdens største eksportør av laks. Dette er et eksempel på et av få områder hvor Norge faktisk har markedsmakt og kundealternativer.

Den diplomatiske dansen som nå utspiller seg om fremtiden til Norges og Europas 5G-nett, og derved fremtidens «internet-of-things», er kanskje Norges siste sjanse til å stå rakrygget og selvstendig mot Kina. Neste gang en diplomatisk strid blusser opp, over noe vi bare kan gjette oss til i dag, vil kanskje Norge være i en svekket allianse med USA og Nato, hvor vi i mindre grad mottar og deler etterretningsinformasjon. Kina vil kanskje ha styrket sin allianse med Russland, og mest sannsynlig ha styrket sin tilstedeværelse i nordområdene.

Men viktigst av alt, gjennom en slik potensiell fremtidig konflikt vil kinesiske myndigheter sitte med fingeren på av-knappen på Vipps, på bilen din, på Altinn, på termostaten hjemme og på hytta, på sykehusene, på kraftnettet – og ja, også på Flytoget.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden