Politikk

Norges udemokratiske FN-prosess

Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN. Men det gis et skjevt og uriktig inntrykk av at det i Norge er full enighet om at forbudspolitikken må videreføres.

Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN. Men det gis et skjevt og uriktig inntrykk av at det i Norge er full enighet om at forbudspolitikken må videreføres.

Som frivillig aktør og aktiv deltakende fra det sivile samfunn har jeg over lang tid bidratt med høringsuttalelser og innspill til regjeringen og andre. Stoltenbergutvalget ble oppfordret til å se på cannabislovgivningen spesielt (2010). Det ble sendt høringsuttalelser til «Rapport om narkotika» (2011), «Fremtidens helsetjenester» (2011), «Alternative reaksjoner» (2012), «Rusmeldingen» (2012), «Politianalysen» (2013), «Endring av narkotikaforskriften» (2015), «Globale sikkerhetsutfordringer» (2015), og «Innspill til «FN70: En ny dagsorden» (2015).

Regjeringen (Ap, SV og Sp) svarte i 2012 at «Norge for det første er forpliktet av internasjonale konvensjoner. Ved å legalisere ville vi sette oss utenfor dette samarbeidet. Omkostningene ved det er for store». Det samme året ba Colombia, Guatemala og Mexico om reforhandling av konvensjonene. FNs toppmøte UNGASS ble fremskyndet med tre år. I en åpen høring i Stortinget informerte jeg om at Latin-Amerika ber om internasjonal støtte for å få en slutt på krigen. Det krever endring av FN-konvensjonene. En global regulering av narkotikamarkedet er helt avgjørende for å lykkes.

Det er nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden og handelen utgjør størstedelen av det totale markedet for illegal omsetning av rusmidler, også i Norge. Det var ikke tenkt at FN-konvensjonene skulle føre til krig, vold, rasisme, brudd på menneskerettigheter, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier.

Problemene skyldes i stor grad konvensjonene, men også politisk motvilje nasjonalt til å benytte seg av det som er mulig innenfor rammene. Heroin kan gis på resept. Det vil ha stor skadereduserende effekt både for enkeltpersoner og med tanke på det illegale markedet med den tilknyttede illegale økonomien. Cannabis for medisinsk bruk (liten gruppe) er også tillatt, men det vil ha liten innvirkning. Det rekreasjonelle må også under kontroll med lovliggjøring. Flere land forsøker å løse problemene på egen hånd. Det å være fleksibel i forhold til konvensjonene er bare holdbart på kort sikt, det er ikke en langvarig løsning.

I 2014 sendte jeg en sterk anbefaling til regjeringen (H og FrP) om at Norge, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, må stille oss solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest og si ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis – men også for vår egen del. Selv om Latin-Amerika er spesielt rammet, og problemene vokser i Afrika, så er problemer knyttet til den illegale økonomien ikke forbeholdt utviklingsland. Det er grenseoverskridende problemer.

Det ble sendt flere forespørsler om en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen ville legge til rette for at det sivile samfunn aktivt ville delta i en åpen og konstruktiv debatt.

Avholdsbevegelsen anbefalte å beholde forbudspolitikken. Actis fikk egen post i Statsbudsjettet og invitasjon til å representere det sivile samfunn fra Norge i FN.

Sturla Haugsgjerd fikk senere også invitasjon til å snakke i FN, som brukerrepresentant. På NRK sa han at han vil bruke sine 10 minutter til å kreve avkriminalisering, med milde straffereaksjoner og mer behandling. Begrunnelsen var at det ikke er sannsynlig at det vil kunne bli enighet om annet.

London School of Economics har nettopp gitt ut en rapport hvor de sier: «The focus on harm reduction is making us blind to reducing the broader harms of organised crime.» Medlemslandene, inkludert det sivile samfunn, er fortsatt i en innsamlingsprosess av informasjon og tilbakemeldinger, FN har ikke vedtatt endringer ennå. Når WHO anbefaler avkriminalisering, og FN har sendt signaler om at de støtter det, er det fordi det er så langt de kan strekke seg i forhold til konvensjonene slik de er per i dag, fordi det er en ordning under forbudsrammeverket.

Navi Pillay, FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, sier at når det etterlyses sterkere deltakelse fra det sivile samfunn er det for å få inn mer demokrati. For eksempel kom ikke kravet om at menneskerettigheter skal respekteres fra FN, men som et krav fra det sivile samfunn til FN.

Mens de forbudsskapte problemene øker, svekkes tilliten til FN som problemløser. Hadde jeg fått muligheten til å si noe i FN ville jeg ikke begrenset det til å være innenfor dagens rammeverk.

Jeg ville lagt frem et forslag som er gjennomførbart selv om medlemslandene har ulike syn: Cannabis for rekreasjonell bruk må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Et rammeverk lignende WHOs tobakkskonvensjon vil være mer samfunnsnyttig enn dagens forbudspolitikk.

På et dialogmøte med det sivile samfunn om UNGASS den 1. mars sa helseminister Bent Høie at han vet at mange er opptatt av hvem de velger å ta med som representant for det sivile samfunn til FN. De har valgt å ta med Actis fordi de er en paraplyorganisasjon som representerer mange. Han burde presisert at Actis fungerer som paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen, og samarbeider med dem om å beholde den globale og nasjonale forbudspolitikken for cannabis.

Helseministeren sa også at poenget med å inkludere en frivillig organisasjon i delegasjonen er å kommunisere sivilt samfunns rett til å delta og ytre seg, fordi det er et viktig supplement og korrektiv til myndighetene og en forutsetning for en demokratisk utvikling. Derfor var noen få utvalgte organisasjoner invitert til å komme med innspill. Fagrådet, RIO og Actis var blant de inviterte. Det ble overlevert et felles opprop om avkriminalisering fra seks brukerorganisasjoner, et forslag som helseministeren stilte seg positiv til fordi konvensjonene ikke er til hinder for en slik tilnærming og fordi det kan kombineres med alternative straffereaksjoner.

Invitasjonen til dialogmøtet ble lagt ut på regjeringens nettside under ett døgn før møtet startet. Det var bare en tilfeldighet at jeg oppdaget det og fikk gitt innspill fra salen. Den norske UNGASS-prosessen inkluderer mange fine ord om viktigheten av deltakelse fra det sivile samfunn, og at demokratiet er avhengig av ulike typer innspill, men i praksis fungerer det som et velregissert spill.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden