Norges udemokratiske FN-prosess

Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN. Men det gis et skjevt og uriktig inntrykk av at det i Norge er full enighet om at forbudspolitikken må videreføres.

Anita Nyholt

Publisert torsdag 03. mars 2016 - 01:00 Sist oppdatert søndag 06. mars 2016 - 01:00

Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN. Men det gis et skjevt og uriktig inntrykk av at det i Norge er full enighet om at forbudspolitikken må videreføres.

Som frivillig aktør og aktiv deltakende fra det sivile samfunn har jeg over lang tid bidratt med høringsuttalelser og innspill til regjeringen og andre. Stoltenbergutvalget ble oppfordret til å se på cannabislovgivningen spesielt (2010). Det ble sendt høringsuttalelser til «Rapport om narkotika» (2011), «Fremtidens helsetjenester» (2011), «Alternative reaksjoner» (2012), «Rusmeldingen» (2012), «Politianalysen» (2013), «Endring av narkotikaforskriften» (2015), «Globale sikkerhetsutfordringer» (2015), og «Innspill til «FN70: En ny dagsorden» (2015).

Regjeringen (Ap, SV og Sp) svarte i 2012 at "Norge for det første er forpliktet av internasjonale konvensjoner. Ved å legalisere ville vi sette oss utenfor dette samarbeidet. Omkostningene ved det er for store". Det samme året ba Colombia, Guatemala og Mexico om reforhandling av konvensjonene. FNs toppmøte UNGASS ble fremskyndet med tre år. I en åpen høring i Stortinget informerte jeg om at Latin-Amerika ber om internasjonal støtte for å få en slutt på krigen. Det krever endring av FN-konvensjonene. En global regulering av narkotikamarkedet er helt avgjørende for å lykkes.