Nyhet

Norske bedrifter er ikke forberedt på Brexit

De bedriftene som har vært mest i kontakt med EU, er mest bekymret.

Bilde: Pixabay

Ny rapport viser at en rekke norske bedrifter ikke er forberedt på hva som vil skje når Storbritannia går ut av EU i 2019.

– Konklusjonen er at norske bedrifter ikke er forberedte på Brexit, men det er det vel ingen andre som er heller, sier Jan Erik Grindheim.

Grindheim er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst Norge og rådgiver i Civita. Som selvstendig konsulent har han utarbeidet en rapport på vegne av NHO, der han har han spurt bedriftene hvordan de tror Brexit vil påvirke deres forhold til Storbritannia, og om en Brexit eventuelt vil påvirke EØS-avtalen og deres adgang til EUs indre marked.

– Bedriftene er svært usikre på hva som vil skje, på kort og lang sikt, akkurat nå kanskje mest i overgangsfasen mellom at britene skal melde seg ut og knytte seg til EU på nytt på en eller annen måte.

Grindheim presiserer at utvalget i rapporten begrunnes med en skjønnsmessig vurdering, og ikke er representativt i den grad det kan generaliseres.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Usikre om EØS-avtalen

Storbritannia er Norges største handelspartner for varer, og særlig når det gjelder fisk, kraft, olje og gass. Og alt reguleres gjennom Norges EØS-avtale med EU, som betyr at når Storbritannia går ut av EU, må Norge som tredjeland forhandle om nye avtaler med Storbritannia.

– Bedriftene er mer bekymret for at Brexit skal påvirke EØS-avtalen enn deres forhold til Storbritannia. De bedriftene som har vært mest i kontakt med EU og kjenner EØS-avtalen, er de mest bekymrede.

Det skaper en usikkerhet vi ikke har hatt om EØS-avtalen så langt, fordi denne har hatt sterk støtte i Stortinget og aldri vært oppe til reell politisk diskusjon, sier Grindheim.

EØS eller frihandelsavtale

Om alt går etter planen, forventes Storbritannia å tre formelt ut av EU innen 29. mars 2019. Det er to år etter at statsminister Theresa May formelt utløste artikkel 50 i Lisboa-traktaten og fristen for når de må ha «skilsmisseavtalen» klar.

Under en tale i Firenze i fjor varslet May om at hun vil be om en overgangsperiode så Storbritannia kan være del av det indre marked i ytterligere to år mens de forhandler med EU om en ny handelsavtale.

Hvor lang tid dette kan ta, er usikkert, men britene har vært tydelige på at de ikke ønsker en EØS-avtale.

Det vil få store konsekvenser for handelsnæringen mellom Norge og Storbritannia, forteller Erik Oddvar Eriksen, professor og leder ved ARENA – Senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo.

– Gjennom EØS-avtalen har vi bygd opp et regelverk med overvåkningssystem og domstolssystem, og når man rokker ved dette med Storbritannia som en stor handelspartner med Norge, kan hele byggverket rase sammen.

– Frihandelsavtaler tar veldig lang tid å legge på bordet.

En annen mulighet for britene er å få en bilateral handelsavtale med EU, slik Sveits og Canada har, men dette er ikke ønskelig fra EUs side. De vil at Storbritannia skal ta EØS-avtalen.

– Frihandelsavtaler tar veldig lang tid å legge på bordet. Jeg spår at det kan ta 7-10 år, for dette er alvorlige greier som er teknisk vanskelig å få på plass. Canada brukte for eksempel åtte år på å komme til enighet om en handelsavtale med EU, sier Eriksen.

Små bedrifter minst forberedt

Av de bedriftene Grindheim har intervjuet, er det de mindre bedriftene som er minst bekymret for Brexit, mens de store forbereder seg godt på å gå usikre tider i møte. 

– Noen av dem har egne kontorer i Brussel, eller medarbeidere som har arbeidet der eller opp mot EU-systemet.

Mange av disse kan mye om EU og EØS, og de er også mer bekymret for EØS-avtalen enn de som ikke har denne erfaringen, forteller han.

– For små bedrifter uten slik kompetanse er det ikke lett å følge med i hva som skjer og disse vil derfor nødvendigvis innta en mer «vente-og-se»-holdning til Brexit.

Tror ikke de kommer i mål

Professor Erik Oddvar Eriksen tror ikke det er realistisk at Storbritannia vil gå ut av EU på det planlagte tidspunktet i 2019.

I desember ble partene enige om å gå videre fra forhandlingsrunde 1, og i denne runden begynner de å avklare premissene for en ny handelsavtale når det gjelder markedsadgang, om å få til tollfrihet i overgangsperioden, hvordan man skal avgjøre de siste spørsmålene om hva slags rettigheter borgerne skal ha, samt grensene mellom Irland og Nord-Irland.

Konsekvensene kan bli en hard Brexit uten britisk adgang til det indre marked, og da smeller toll- og skattesatser inn. Siden Storbritannia skal få med seg parlamentet på utmeldingsavtalen, må de ha den klar allerede høsten 2018, sier Eriksen.

– Det er en usikker og turbulent situasjon for regjeringen.

For Norges del er det lite som kan gjøres i mellomtiden, for ingen land har tidligere meldt seg ut av EU.

Utenriksdepartementet har satt ned en beredskapsgruppe for Brexit.

– Det er en usikker og turbulent situasjon for regjeringen som må si de har kontroll på, og det vet jeg ikke om de har. Det er derfor vi på ARENA har laget oppropet om at vi trenger mer penger til europaforskning. Det er vanskelig at regjeringen skal kontrollere all informasjon, for dette er en uoversiktlig situasjon, sier Eriksen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden