Debatt

Norske medier, en fare for ditt personvern?

Bilde: Pixabay.

Det er på tide at vi revurderer vår oppfatning av aktørene i økosystemet for digital markedsføring.

Mange nordmenn har tatt inn over seg misbruksfaren som ligger i at vi gir sosiale mediekanaler tilgang på våre personopplysninger. Samtidig gir vi villig fra oss mye mer sensitiv informasjon til «snille» norske mediehus enn vi noen sinne ville gitt til Facebook eller Google. Det er på tide at vi revurderer vår oppfatning av aktørene i økosystemet for digital markedsføring.

Mulighetsrom

Det norske folk tror godt om våre sentrale samfunnsinstitusjoner. Det er også noe de store mediehusene nyter godt av. Samtidig er nordmenn storforbrukere av digitale nyhetsmedier, akkurat slik vi var på verdenstoppen i avislesing i papiravisenes storhetstid; 30 prosent av den norske befolkning abonnerer på nettaviser, noe som er den høyeste andelen i verden. Og daglig er nesten 2 millioner lesere innom landets største nyhetsnettsted, VG Nett.

Samtidig kommer Norge langt ned på listen over bruk av ad-block programmer – programmer som blokkerer digitale annonser. Høy lesning og lav blokkeringsgrad gir et ønskemarked for annonsører og de som selger annonsene, men det bør bekymre oss andre.

I samfunnsdebatten har problematikken rundt annonsering på digitale nyhetsmedier fått begrenset oppmerksomhet, fokuset har vært rettet mot annonsering i sosiale medier der metodene stadig er gjenstand for kritikk. Dette påvirker tilliten til sosiale medier og attraktivitetsgraden for annonsering gjennom kanalene.

Vi kjenner alle til debatten om hvordan våre personopplysninger behandles på sosiale medier, og regner med at det er en annen historie når vi snakker om andre medier. Og det er det vel, eller?

Felles innlogging

 Siden 2016 har et het buzzord i mediebransjen vært «felles innlogging». De største i den norske bransjen ønsker å dele innlogging for å kunne ta opp kampen med Facebook og Google. I praksis betyr dette en felles plattform for pålogging og innhenting av kundedata.

Selv om GDPR er en markant og dyr omstilling for de store aktørene, medfører det også en rekke fordeler for de største selskapene. For når terskelen for å kunne innfri det regulatoriske regimets krav til lagring og rutiner for håndtering av persondata blir det til slutt kun de største aktørene slik som Schibsteds SPiD som vil overleve. Mindre selskaper uten innlogging sliter allerede med å tilpasse seg teknikken og regelverket. Hvordan skal selvstendige fagblader, tidsskrifter og magasiner, overleve i et marked der det stilles stadig høyere krav?

Skreddersydd annonsering

Det er ikke bare regelverket de store mediehusene som Aller og Schibsted makter å tilpasse seg – de tilpasser seg også annonsemarkedet på en innbringende måte. For mens du tror din innlogging er tryggere og lagringen av persondata sikrere, tilbyr mediehusenes selgeremålrettede annonserings-tjenester basert på de samme dataene. Det de vet om deg via innloggingstjenesten gjør det mulig å selge skreddersydde tjenester der annonsørene kan nå helt bestemte målgrupper. Elementene kan være alder, bosted, inntekt, fritidsinteresser, jobb, reisevaner og mye annet – basert på opplysninger og spor du selv har gitt samtykke til blir registrert og lagret.

Bransjen applauderer dette som den eneste og beste løsningen, men hvilke negative konsekvenser får dette for folk flest?

Sensitiv informasjon

Ved bruk av felles innlogging vil det samles inn og tas i bruk veldig store mengder dataom det norske folk, ikke bare om hvilke nyheter vi leser, men langt mer innholdsrik og sensitiv data. Vi er allerede godt lært opp til å utvise skepsis til «data-minere» som Cambridge Analytica, som gjennom et smutthull i Facebook sin API tidligere har klart å få tilgang til både likes og delinger til bruk i politisk annonsering.

Samtidig er det svært få som synes å være bekymret over de stadige voksende databasene til Schibsted og Aller. Pussig, når mange vil si at disse databasene inneholder langt mer sensitive data om Ola – og Kari Nordmann. Informasjon om vår økonomi, kjærlighets-preferanser og personlige helse er nemlig tilgjengelig gjennom data fra Lendo, Møteplassen og Lommelegen, som alle tar i bruk innloggingsplattformenetil Schibsted og Aller.

Nå skal det selvsagt sies, at kundedata i et felles innloggingssystem trolig vil holdes adskilt fra de forskjellige aktørene, og at det er lite trolig at Schibsted eller Aller selv vil misbruke denne informasjonen. Men at kundeopplysningene kan bli stjålet og misbrukt gjennom for eksempel tredjepart teknologiselskaper som leverer digitale tjenester for nettsteder, er ikke umulig. Dette skjedde senest 2. juli i år, da opplysninger om rundt 8.500nordmenn kom på avveie gjennom en datalekkasje hos Typeform som leverer tjenester for Aftenposten og Bergens Tidene.

Ny sjef, ny stol?

Tirsdag denne uken ble det klart at Kristin Skogen Lund blir ny Konsernsjef i Schibsted. Hun setter seg med det i sjefsstolen til et av de mektigste mediehusene i Norge, som etter alt å dømme vil bli enda mektigere i fremtiden som følge av kontinuerlige endringer innen bransjens økosystem. En ny sjef kan bety en ny start. Skreddersydd annonsering basert på enorme mengder kundedata er kanskje en del av løsningen på medias økonomiske utfordringer.

Men det er definitivt også en del av problemet til medias kunder, som i større og større grad må verne seg mot misbruk. Hvem blir den første modige medielederen som erkjenner dette?

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden