Ja til utenlandskabler er riktig for klimaet

Etter at Frp har varslet at de går ut av regjeringen, ser det ut til at de, sammen med Ap, Sp, SV og Rødt vil danne flertall mot den foreslåtte utenlandskabelen til Skottland, NorthConnect. Det er et svært klimafiendtlig standpunkt, som tydelig viser at mesteparten av opposisjonen nå drar politikken i mindre grønn retning.

Skal verden klare en omstilling i retning av fornybar energi, trengs det økt overføringskapasitet for kraft. Fornybar energi er i mange tilfeller billigere enn fossil energi, men fossil energi har ett stort fortrinn: det kan produseres der man trenger det, når man trenger det. I Nordsjøområdet er vindressursene store, og det blåser nesten alltid ett eller annet sted rundt Nordsjøen. Men når det blåser i Skottland, kan det være lite vind i Norge og Tyskland, og vice versa. Det gjør at kabler mellom landene er essensielt for en grønn omstilling. I Norge har vi i tillegg den store fordelen at vi har regulerbar vannkraft, som gjør at vi kan spare på vår kraft når det er overskuddsproduksjon i våre naboland, og selge den når den er mer verdt. Derfor er NorthConnect både samfunnsøkonomisk lønnsomt og klimavennlig.

Dessverre kan det virke som om populariteten til klimatiltak i norsk politikk er omvendt proporsjonal med hvor lønnsomme og effektive de er. Vindkraft var en politisk yndling, så lenge det fortsatt var helt avhengig av subsidier. Nå som vindkraft i økende grad er lønnsomt, har den politiske vinden snudd, og vindkraft på land er i ferd med å bli upopulært. Ulønnsom vindkraft til havs er til gjengjeld svært politisk populært, og fremheves av både Ap og Sp som noe vi må satse på. Disse partiene vil altså bruke store ressurser på å bygge ut vindkraft til havs i Norge, men ikke tillate lønnsom utbygging av kabler, slik at denne kraften kan selges til utlandet der den trengs. Partier som mer enn gjerne selger fossil energi til resten av verden, kvier seg for å selge fornybar energi.

Argumentene mot NorthConnect er varierende og sviktende. Et argument som Ap er glad i, er at kabelen er privat eid. Privat betyr i dette tilfellet delvis statlig eide og delvis kommunalt eide Agder Energi, det svenske statseide selskapet Vattenfall, og kommunalt eide Lyse og E-CO Energi. Hvorfor Arbeiderpartiet er så redd for at bl.a. et selskap styrt av Oslo kommune og Raymond Johansen skal investere i nyttig infrastruktur har de aldri forklart. Uansett er det hjemfall på kabelen, så etter noen tiår blir den statlig eid.

Et annet argument er at vi må vente på erfaringer fra to andre kabler før vi tillater en til. Den holdningen til klimavennlige investeringer er en garanti for at vi aldri vil rekke å nå klimamålene. Dessuten ligger det grundige utredninger fra NVE til grunn for konsesjonsbehandlingen, og de svarer på de aller fleste spørsmål som Ap og andre kan tenkes å ha.

Det viktigste argumentet er at man er redd for at kabelen vil gi økte priser for forbrukere og kraftkrevende industri. Det er en redsel NVEs utredning langt på vei svarer på. For det første er prisendringen som kabelen bidrar med minimal, på 1-3 øre/KWh i snitt, hvorav økningen stort sett finner sted om sommeren når kraftprisen uansett er lav. For det andre vil kraftprisene uansett falle de neste tiårene; spørsmålet er bare om de vil falle litt mindre enn det vi i dag forventer. For det tredje er kraftkrevende industri delvis skjermet mot økte kraftpriser. De har stort sett lange kraftkontrakter og har dessuten klart å få på plass store subsidier fra staten, i form av den såkalte karbonpriskompensasjonsordningen, som skal skjerme dem fra økt kraftpris. Hvis man er redd for effekten for forbrukere av litt dyrere strøm, er det mer fornuftig å sette ned elavgiften med et par øre enn å stanse lønnsomme investeringer.

I mangel av argumenter som gir mening, faller motstanderne gjerne tilbake på følelsesladet retorikk om at vi ikke må selge arvesølvet vårt. Å tillate bygging av NorthConnect er så langt unna å selge arvesølv som man kan komme. Det er snarere å tillate kommunale selskaper å kjøpe nytt arvesølv, som tilfaller staten om noen år, og som for øvrig øker verdien av alt det eksisterende arvesølvet.

Å si nei til lønnsomme investeringer er sjelden veldig fremtidsrettet. Når det i tillegg er investeringer som er del av klimaløsningen, er det direkte bakstreversk.