Debatt

#notallpoles: Vi er ikke alle fremmedfiendtlige nasjonalister

Jeg sperret opp øynene. «Hva sa du, pappa? LGBT, sa du?»

Bilde: Wikimedia Commons / Ludovic Bertron [CC BY 2.0]

Da min polske far marsjerte under et LGBT-flagg, skjønte jeg noe er i ferd med å skje.

11. november i år, som hvert år siden 2010, arrangerte polske nasjonalister en marsj i anledning uavhengighetsdagen i Warszawa.

Min by, som reiste seg mot nazistene som David mot Goliat i august 1944, og ble bombet og brent i stykker som resultat, har hvert år siden 2010 måttet se maskerte fotballpøbler med nødbluss marsjere gjennom gatene under fascistiske symboler og rasistiske slagord.

Årets marsj var ikke størst av alle, men ble gjenstand for internasjonal interesse som aldri før. Det ble lagt merke til at den foregikk i en atmosfære av både stilltiende og uttalt støtte fra myndighetspersoner, og det ble lagt merke til at tilsynelatende vanlige familier sluttet seg til toget.

Polen har blitt beskrevet som et land som seiler på en brun bølge på kurs mot et autoritært styre. I det polske samfunnet oppfattes EU visstnok som et udemokratisk undertrykkende regime, Vesten fremstår som invadert av radikale islamister, og det å ta imot ringe 7000 syriske flyktninger skaper frykt i en nasjon med 38 millioner innbyggere. Religion er viktigere enn rasjonalitet.

Det er en beskrivelse av Polen jeg ikke kjenner meg igjen i. Det betyr ikke at den ikke er sann, for det polske samfunnet er sterkt polarisert. Min omgangskrets i gamlelandet – mine venner, foreldre og søster, og den delen av øvrig slekt jeg ikke gjør mitt ytterste for å unngå å treffe – lever i en annen virkelighet enn støttespillerne til det styrende partiet Lov og rettferdighet.

Ut fra ulike meningsmålinger, men også valgresultatet fra 2015 har disse alternative virkelighetene omtrent like mange innbyggere. Polen er knekt i to, og de to delene snakker ikke sammen.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Alternative virkeligheter

Min forståelse av situasjonen er at Polen befinner seg i et slags brytningspunkt. Det som får mest oppmerksomhet, er utviklingen i den virkeligheten jeg ikke er beboer i. Fremmedfrykt, isolasjonisme, nasjonalisme, intoleranse og en høyrøstet religiøsitet har fått et oppsving med makthavernes mer eller mindre tydelige velsignelse. De brolegger deres vei til mer makt.

(Saken fortsetter under lenken.)

«Vi vil ikke dø med Vesten»

Men det som skjer i min virkelighet, er like interessant. Man begynner å diskutere ideer som jeg ikke trodde ville nå Polen før om en generasjon. Motstand mot rasisme og fremmedfrykt samt støtte til kvinners og homofiles rettigheter blir mainstream i miljøer der de tidligere lå begravd under en pragmatisk politisk diskurs orientert stort sett mot økonomi, og uinteressert i den slags føleri.

Snart er det duket for omkamp.

Da jeg besøkte min familie i Warszawa i juli i år, veltet en bølge av demonstrasjoner over Polen. Beboerne i min virkelighet protesterte mot tre lovforslag som ville bety slutten på tredelingen av makt og slutten på uavhengige domstoler. President Duda la ned veto mot to av dem. Snart er det duket for omkamp.

Jeg deltok selv i demonstrasjonene sammen med min far. En kveld diskuterte vi kutymen for bruk av flagg i disse forsamlingene. Min far var veldig fornøyd med at det ikke var ønskelig med partieffekter. «Det var kun lov å ha med polske flagg, EU-flagg og LGBT-flagg», sa han. Jeg sperret opp øynene. «Hva sa du, pappa? LGBT, sa du?»

«Sopere», sier han

Min far min er en god mann. Han hater ingen mennesker. Han har en sterk rettferdighetssans og er først til å reagere mot urett, selv om det betyr å utsette seg selv for fare.

Dette er verdiene jeg lærte av ham. Men jeg kan dessverre ikke påstå at jeg lærte toleranse for homofili, det måtte jeg lære selv. Faren min er nemlig like homofob som den jevne østeuropeiske mannen på hans alder. «Sopere», sier han. For hans generasjon er homofili noe ekkelt og mistenkelig, noe heterofile mannemenn foraktelig gjør narr av med en forvrengt stemme og knekk i håndleddene, noe usunt man bedriver i skjul.

Og det gjør man jo. De fleste homofile i hans generasjon sitter dypt i skapet. Det hjalp ikke med 45 år under kommunistisk styre som feide slike ting under teppet mens Vesten opplevde en frigjøringsbølge. Den katolske kirke, inkludert min landsmann Karol Wojtyła, som var pave i 26 år, har heller ikke vært behjelpelig.

Han ble så alvorlig som jeg sjelden hadde sett ham.

Jeg ble derfor passe betuttet da min far brukte begrepet LGBT i positive ordelag, og det helt uten å forvrenge stemmen og knekke i håndleddene. Jeg er ikke kjent for å holde kjeft, så jeg påpekte det umiddelbart. «Dette har vi kranglet om før, pappa.» Han smilte og prøvde å maskere sin forlegenhet med tull og spøk. «Jeg støtter da ikke sopere …»

Så ble han så alvorlig som jeg sjelden hadde sett ham: «Men det skal være slik i Polen som de sa på demonstrasjonen i dag: Alle skal respekteres, uansett hvem de er.»

Kan være en pendel

Det var da jeg først så at noe godt kunne komme av at Lov og rettferdighet sitter ved makten.

At samtidig som de drar oss tilbake, kan de paradoksalt nok dytte oss fremover. Fordi, som min far pleier å si, hver aksjon utløser en reaksjon. Det som på enkelte mørke dager ser ut som et skråplan, kan vise seg å være en pendel. Polen er ikke Ungarn.

Lov og rettferdighet vant valget i 2015 med 37 prosent stemmer med en valgdeltakelse på litt over 50 prosent. Det holdt til 235 Sejm-mandater, 5 over midtstreken. Det var en seier med smalest mulig margin. Det er kanskje nettopp derfor de fører en så aggressiv politikk.

Det spørs om de skyter seg selv i foten. De fikk vanlige familier til å marsjere med nynazister. Men de fikk også pappa – og sikkert ikke bare min – til å marsjere under regnbueflagget. Da er det håp.

Les også Ingebjørg Sofie Larsens reportasje fra Polen:

Leder han en revolusjon? Polens vei bort fra demokratiet? Én ting er sikkert: Jaroslaw Kaczyński gir seg ikke.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden