Forsiden

Nøysomhet, risikovilje og hardførhet

Nøysomhet og fattigdom har preget livet på kysten, men dette livet hadde en kulturell rikdom næret av kontakten med resten av verden som er unik i Norge.

Nøysomhet og fattigdom har preget livet på kysten, men dette livet hadde en kulturell rikdom næret av kontakten med resten av verden som er unik i Norge.

«Wenn jemand eine Reise tut, dann kann er was erzählen“ heter det, og om sommeren er jeg helt i sør, i min hjemby Mandal, men også på Lista og Lindesnes. Dette såkalte ‘mørke fastland’ er bekjent for sin pietisme, men burde være enda mer kjent for sin hardførhet, nøysomhet og risikovilje. Her var det fattig, spesielt inne i landet, og her dro guttene til sjøs da de var konfirmert. Å klatre i riggen en uværsdag når man er 15 er effektiv modning! Herfra dro de over havet, som sjømenn og som arbeidere i Amerrika, som de sier her. Hver tredje vestegd dro til Brooklyn når det ble knepent hjemme. Og kvinnene var like hardføre og nøysomme som sine menn, som var til sjøs i år av gangen. Mange barn, karrig jord, hard arbeid, risiko for at det daglige brød ikke strakk til. For noen formødre vi har hatt – de arbeidet langt hardere enn vi gjør.

Historisk dro man til alle verdenshjørner på seilskuter: min oldefar var stuert og var ute i nesten tre år i strekk. Da fikk han en attest hvor kapteinen skrev at Aanen Olsen Risøbank hadde seilt med ham fra Mandal til England til Fiji til Sør-Amerika til Canada til England, og hver dag bakt ferskt brød samt «utnytted Levninger», «han anbefales derfor på det aller bedste», signert kaptein Møller på bark ‘Alfheim’ av Mandal, i Liverpool i 1890-årene. Olsen hadde fire barn og kone hjemme i Mandal og ville gjerne ha mønstret av før, men rederen skrev til ham et sted ved Rio at «de mange falliter her hjemme gjør det vanskelig at få nogen god Hyre».

Vår sør- og vestkyst – for ikke å snakke om Nord-Norge, handler om en enorm risikovilje og personlig ansvar for inntekt, familie og lokalsamfunn.

Risikovilje og personlig ansvar
Vår sør- og vestkyst – for ikke å snakke om Nord-Norge, handler om en enorm risikovilje og personlig ansvar for inntekt, familie og lokalsamfunn. Fra vikingene dro ut til Island og Grønland – Eirik Raude kom fra Agder – til moderne sjøfart og kystindusti, er det noen fellesnevnere: Individet må stole på seg selv, ta risiko og reise ut hvor som helst i verden, og være hardfør. Sjøfarten var risikofylt, industrien i moderne tid levde fra ordre til ordre i en global konkurranse, og folk var vant til at det gikk opp og ned. Derfor utviklet de hardførhet og nøysomhet, dyder som også legpredikanten Hans Nielsen Hauge prekte i disse egne.

Norge har altså en tradisjon for global konkurranse og risiko lenge før den globaliseringen vi opplever i dag.

Kystveien
Med dette in mente drar vi bokstavlig talt ut i det blå:

På Lista finner man så mye som ingen forventer seg. Man reiser fra Mandal en sommermorgen, det er sterk vind fra vest – det er det nesten alltid på kysten her – men det er sol. Veien svinger i et grønnsvær som ligner jungelen, en vegetasjon som eksploderer om sommeren; trange veier der det før var sjøveien som var den viktigste. Ut mot Farsund er det fjord og fjell som på Vestlandet, faktisk het det vestland her før Wilhelm Krag fant på Sørlandet som begrep. Farsund passeres med Sørland på venstrehånd med skjærgård og hav og Vestland på høyre med steile fjell. Vi er raskt på Lista.

Her begynner eventyret:

Først er det Vanse, et sted hvor USA er mye nærmere enn Oslo, som min farfar benevnte som ”derinde”, altså innerst i en fjord, underforstått dit ingen reiser når man kan dra ut på havet i stedet. Ut i det blå dro de, av nød heller enn av lyst. På Vanse er det Brooklyn som gjelder. Alle dro dit, og var multikulturelle før noen fant på ordet. På Lista ’kliner’ de gulvet og , de pakker ’trunken’ med ’svetter’ og andre klær, og mener at ”Amerrika he’ gjort vel mod okke”.

Men på Vanse er det mer; for her står et monument som de færreste vet om:

Opp langs kirkeveien finner vi et minnesmerke over kaperfarten, til ’minne om forsvaret av Norge’. Kapernavnene er stolt hugget inn, de ble Dannebrogsmenn – Norge var jo i union med Danmark, og Dannebrog var den høyeste militære utmerkelse. Få nordmenn vet at kaperi var legalt og brukt som krigsmetode av alle sjøfarende nasjoner i århundrer. Lista, med Loshavn og Eikvåg, var hovedstedet for norsk kapervirksomhet. Her synes rikdommen fra kaperiet i de vakreste Sørlandshus. Noen kapere seilte sine små Lister-båter helt til skotskekysten for å ta priser. Mange ble krigsfanger i den engelske ”prisonen” på Themsen, deriblant min tippoldefar. Der lærte de engelsk som kom til nytte når de ble utvekslet og kunne ’gå på sjøen’ igjen på de syv hav.

Globalisering og risikovilje  var realiteter, på egen kjøl, uten statlig støtte.

Lenger ut på Lista finner vi de tykkeste og grønneste beitemarker, mellom rullesteiner og et hav så blått og hvitt og uendelig at enhver må frydes over slik natur. Det er karrig og frodig, på samme tid. Hunden oppildnes av sauer som er spredd som skydotter mot blå himmel i grønt landskap så langt vi kan se, han får i alle fall badet i det våte gresset. Det grønne mot det blå minner om Irland. Havet er overalt, vidt åpent, det er så værhardt det kan bli, rett vest mot Skottland, ingen skjærgård. Her var det ikke bare ett fyr, men tre ved siden av hverandre for å gi sjøfarende visshet for at Lista Fyr ikke er Hanstholm Fyr på dansk side. For her var og er det krevende å seile rundt. Mange kom ut av kurs og endte i den danske ”Jammerbugt” som bærer sitt navn med rette.

Kysten her sør har alltid vendt seg mot utlandet. Det var sjøveien eller ingenting. Det var Holland og England, over Atlanteren til Amerika. Nøysomhet og fattigdom preget oftest livet på kysten, men dette livet hadde en kulturell rikdom næret av kontakten med resten av verden som er unik i Norge. Disse kystens folk var hjemme i alle verdenshjørner fra de tidligste tider.

Globalisering og risikovilje  var realiteter, på egen kjøl, uten statlig støtte.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden