Nyhet

NTNU-student: Vi er ikke «snøfnugg»

Leder ved Institutt for sosialt arbeid (ISA) ved NTNU, Riina Kiik, refset førsteamanuensis Øyvind Eikrem etter at han lot seg intervjue i Resett.

Bilde: Wikipedia

Student Silje Marie Bjørung aviser anklager om «amerikanske tilstander» og mener at NTNU-ledelsens dårlige håndtering av Eikrem-saken har stått i veien for en viktig faglig debatt om innholdet i sosionomutdannelsen.

– Jeg vil ikke assosieres med amerikanske tilstander og har aldri bedt instituttledelsen om å bli tatt hensyn til, sier NTNU-student Silje Marie Bjørung til Minerva.

Silje Marie Bjørung er en av førsteamanuensis Øyvind Eikrems studenter på sosionomstudiet, og en av de 44 av hans studenter på sosionomstudiet ved NTNU som signerte oppropet mot hans intervju til Resett tidligere i høst.

I intervjuet knyttet Eikrem dobbeltdrapet som involverte flere afghanske ungdommer i Trondheim i september, til kulturelle forhold og ungdommenes erfaringer fra hjemlandet.

I studentoppropet fremkommer det at det spesielt er de av studentene som har minoritetsbakgrunn som opplever seg krenket av Eikrem, som de mener stempler «alle innvandrere som kriminelle». Videre fremmes det krav om at instituttledelsen «må ta tak i dette, slik at dette ikke skal kunne skje igjen».

Bjørung, som presiserer at hun snakker for seg selv, og ikke som en formell representant for studentene, tar overfor Minerva selvkritikk på noe av innholdet i oppropet. Samtidig tilbakeviser hun kritikken om at studentene er «lettkrenkede snøfnugg».

– Jeg har aldri bedt om å bli skånet og tåler å stå i en offentlig debatt, sier hun til Minerva.

Hun mener at instituttledelsen, ved å forsøke å dysse ned saken, samtidig har hindret en faglig debatt rundt Eikrems uttalelser, som ville vært nyttig for både faget og studentene.

Feilaktig fremstilling

Etter flere kommentarer og lederartikler om studentoppropet, der studentene anklages for å være skjøre og «lettkrenkede», har Bjørung nå et behov for å oppklare foranledningen for studentoppropet og måten dette har blitt fremstilt i offentligheten.

Den siste uken har Bjørung, som også er aktiv i partiet Høyre, derfor snakket med både Adresseavisen og Universitetsavisen.

Her har hun presisert at teksten til oppropet ble formulert rett etter at Eikrem gav intervjuet til Resett. Og videre at det var ledelsen ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid som valgte å vente med å legge dette fram for Eikrem.

Da oppropet ble lagt frem for Eikrem ba instituttledelsen samtidig Eikrem om å ikke omtale klagen offentlig, da dette ville utsette studentene for en «uheldig psykisk belastning som vil være i strid med krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som er i strid med arbeidsmiljøloven og universitets og høyskoleloven.»

– Men dette var ikke noe slags krav fra studentenes side da vi laget oppropet, sier imidlertid Bjørung.

Hun mener derimot at også studentene har blitt ilagt munnkurv av instituttledelsen. Og at det er instituttledelsens ønske om å dysse ned saken, som har etterlatt et feilaktig inntrykk i offentligheten om at det er studentene selv har bedt om å skjermes.

Munnkurv

– Men kunne ikke dere studenter ha gått ut offentlig, da dere skjønte at oppropet ble liggende?

– I prinsippet ja. Men jeg tror man må ta høyde for at de fleste av studentene er unge og ikke medievante. Og jeg opplever at instituttledelsen har sendt signaler om at dette ikke var så populært å ta videre. Så da har man valgt å stole på instituttledelsen og å følge de signalene man har fått derfra. Vi som studenter har mye å lære av dette. Til neste gang skal jeg være den første til å garantere at studentene tar debatten offentlig.

Minerva har tidligere forsøkt å få en uttalelse om saken fra tillitsvalgt for studentene, Patrycja Sudol. Hun har da ikke ønsket å uttale seg, men henvist eventuelle spørsmål om saken til SU-dekan Marit Reitan.

Det samme har instituttleder Riina Kiik gjort gjentatte ganger, på spørsmål som omhandler behandlingen av Eikrem-saken på instituttnivå.

– Universitetsledelsen og dere studenter er jo to forskjellige aktører i denne saken. Er ikke det litt rart at tillitsvalgt for studentene viser til ledelsen?

– Igjen, jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er like nysgjerrig som andre på hva som har skjedd her.

Ikke amerikanske tilstander

– Til Adresseavisen sier du at dere «aldri hadde noen intensjon om å innskrenke ytringsfriheten til Eikrem eller andre.» Men i oppropet kan det fremstå som at dere anklager Eikrem for å være en rasist som krenker sine studenter. Dere ber jo også eksplisitt ledelsen om å «ta tak i dette, slik at dette ikke skal kunne skje igjen»?

– Jeg er den første til å ta selvkritikk på at innholdet i oppropet er klønete formulert og kan mistolkes. Jeg legger meg langflat på det, sier Bjørung.

En rekke kommentatorer knytter også ordlyden i oppropet, som tilsier at studenter opplever seg personlig «krenket» av Eikrems uttalelser, til såkalte «amerikanske tilstander». Begrepet henviser til en rekke saker ved amerikanske universiteter i senere år, der kontroversielle forelesere har blitt nektet adgang etter at studenter har følt seg krenket av innhold de har opplevd som støtende.

– Sett i lys av dette: Er anklagen om «amerikanske tilstander» virkelig så urimelig?

– Igjen, så skal jeg være den første til å ta selvkritikk på deler av innholdet i oppropet. Og jeg ser jo i ettertid at flere av formuleringene er uheldige. Jeg ser for eksempel at det er problematisk å kreve av instituttleder om å forsikre at Eikrem ikke uttaler seg på lignende måte igjen. Og det tror jeg at det er flere enn meg som også ser, i ettertid.

– Jeg vil likevel påstå at vi ikke er i nærheten av «amerikanske tilstander». For min del vil jeg ta debatten med Eikrem om det faglige innholdet, samt hans valg av kunnskapsformidling. Hvis Eikrem mener intervjuet skulle være faglig opplysende så synes jeg det er synd at formidlingsevnen hans er så dårlig. Valget av nettsted og retorikk overskygger alt potensielt faglig innhold. Det mener jeg er en debatt både jeg som student, men også Eikrem må tørre å ta.

– Men altså: For min del så er dette oppropet en ytring på lik linje med et Facebook-innlegg, der jeg for eksempel hadde kritisert Sylvi Listhaugs retorikk mot asylsøkere. Og altså: Jeg vil ikke bli tatt hensyn til av instituttledelsen. Jeg har ikke behov for å bli beskyttet eller vernet for mine ytringer.

Ønsker åpen debatt

Bjørung mener at nettopp dette illustrerer hvordan instituttledelsen har bidratt til å legge lokk på en viktig debatt, i det hun mener er en svært uprofesjonell håndtering av Eikrem-saken i sin helhet.

– Hadde denne debatten blitt tatt ute i det offentlige rom fra starten, så ville ikke vi studenter ha skrevet dette brevet i det hele tatt.

Bjørung knytter også dette til en bredere faglig debatt om selve sosionomstudiet, og om universitetsstudier mer generelt.

– Den eneste debatten jeg har sett i senere tid hvor studenter argumenterer mot professorer er avkoloniseringsdebatten. Den debatten er startet av en liten klikk radikale studenter, og opptar egentlig ikke så veldig mange. Jeg synes vi bør diskutere hva vi lærer og om det vi lærer er relevant, og ikke hvem som er på pensum. Vi må ha flere åpne diskusjoner som handler om mer enn hvordan studentene sutrer til seg mer statsstøtte. Gjerne mellom studenter og mellom studentene og professorene.

I kjølvannet av Eikrem-saken har det imidlertid avtegnet seg et inntrykk om at Institutt for sosialt arbeid ved NTNU og sosionomstudiet er farget av særskilte ideologiske føringer. Og at takhøyden er lav for personer som stiller spørsmålstegn ved disse.

Klagen mot Eikrem, som utløste saken da han ble innkalt på instituttleders kontor, stammet også fra en av Eikrems kolleger ved instituttet, professor Berit Berg. Hun uttalte da til Minerva at hun anser det som naturlig at faget (sosialt arbeid) følger et særskilt verdigrunnlag som hun forventer at etterfølges av ansatte ved Institutt for sosialt arbeid.

Minerva har tidligere avdekket hvordan det også foreligger klager mot Eikrem fra hans kolleger, som relaterer seg til saker forut for Resett-intervjuet. I motsetning til Resett-saken var denne saken ikke relatert til problemstillinger knyttet til innvandring. Så vidt Minerva da kunne bedømme, var Eikrems innspill ikke faglig oppsiktsvekkende.

I kjølvannet av Resett-intervjuet mottok Eikrem dessuten også en e-post fra nestleder ved instituttet, Edgar Marthinsen, som stilte spørsmål ved Eikrems etiske tilnærming til faget.

– Mange utenforstående sitter igjen inntrykket av at det er lav takhøyde for faglig meningsmangfold ved instituttet. Hva tenker du om det?

– Forholdet mellom ledelsen og ansatte eller mellom vitenskapelig ansatte hverken kan eller vil jeg uttale meg om.

– Men vi trenger absolutt en debatt om hvorvidt det faglige innholdet i studiet er relevant, og om hvorvidt vi burde få inn andre aspekter i faget. Også pensum og oppbyggingen av sosionomstudiet skal kunne debatteres åpent.

– Og det er nettopp det jeg reagerer på i denne saken: I den svært uprofesjonelle håndteringen av saken har instituttledelsen dette blitt utelukkende til et spørsmål om ytringsfrihet og akademisk frihet.

– Samtidig har det kneblet debatten om det faglige innholdet i Eikrems uttalelser, som vi alle, både studenter og fagpersoner, bør kunne tåle å ta.

Instituttleder svarer

Instituttleder Riina Kiik bekreftet sist uke til Adresseavisen at både studentene og Eikrem ble bedt om å la være å snakke om skrivet. Kiik viste da til at skrivet ble tolket til å være en formell klage på undervisningskvalitet, og at denne feiltolkningen var grunnen til at spørsmålet om konfidensialitet og vern av studentenes arbeidsmiljø kom opp.

Som kommentar på Bjørungs påstand om at instituttledelsen, ved å forsøke å dysse ned saken, har hindret en faglig debatt rundt Eikrems uttalelser som ville vært nyttig både for faget og studentene, skriver Kiik følgende til Minerva:

– Vi har beklaget den misforståelsen som oppstod under saksbehandlingen. Vi ønsker å legge til rette for åpne faglige diskusjoner og gi rom for ulike innfallsvinkler og uenighet, og det er derfor synd hvis denne feiltolkningen har påvirket dette.

På hvilken måte ønsker dere å gjøre det?

– Vi har mange arenaer for debatt, både i undervisningssituasjoner og i ulike møtearenaer for faglig diskusjon mellom kolleger. Vi bruker aktivt NTNUs interne arenaer og kanaler, men kanskje bør vi bli flinkere til å formidle tema som vi forsker på og underviser i til offentligheten. 

På Bjørungs utspill om at Øyvind Eikrems valg av retorikk og det å uttale seg til Resett overskygger det faglige innholdet i hans kunnskapsformidling, svarer Eikrem følgende på e-post til Minerva:

Bjørung forsøker tydeligvis å innta en overdommerrolle både med tanke hva jeg skal si og hvem jeg skal si det til. Hvis hun har noen argumenter i saken, så er det beklagelig at hun ikke dukket opp på det møtet som jeg innkalte studentene til og bragte dem til torgs der.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden