Ny IA-avtale må se på fastlegenes sykmeldingsrutiner

Dagens rammer har ført til høyt sykefravær og mange uføretrygdede. Det er på tide med endringer.

Publisert

Fastlege Jørgen Skavlan argumenterte i Aftenposten 13.5. for innføring av karensdager – et antall dager som den syke ikke får betalt for – for å få ned sykefraværet.

Det startet en debatt der blant annet fastlege Ole Rikard Haavet svarer at karensdager vil ramme de svakeste (14.5, 27.5). Skavlan mener at vi kan spare inn 15 milliarder kroner årlig ved å innføre en sykelønnsordning lik den de har i Sverige, mens Haavet er stolt av dagens ordning og tror ikke vi kan få ned sykefraværet fordi vi har inkludert så mange i arbeidslivet.

IA-avtalen ble underskrevet i 2001, og i alle disse årene har den økonomiske kompensasjonen for sykefravær vært den samme. Hensikten med IA-avtalen var å få ned sykefraværet uten å endre sykelønnsordningen. 30 prosent av norske bedrifter er såkalte IA-bedrifter. En av IA-ordningene de har er at ansatte i IA-bedrifter får en utvidet rett til egenmelding, 24 dager i løpet av ett år.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her