Nyhet

Ny israelsk ambassadør imponert over Norges utviklingspolitikk: «Vil gjerne samarbeide om bistand»

Torsdag ble Israels nye ambassadør til Norge tatt i ed av kongen. Minerva har møtt den påtroppende ambassadøren for en prat.

Bilde: Israels ambassade

Torsdag ble Alon Roth tatt i ed av kongen. Minerva har møtt den påtroppende israelske ambassadøren for en prat.

Alon Roth kommer til Norge fra Israel, der han de siste fire årene har han hatt ulike toppstillinger i landets utenriksdepartement.

Selv om dette blir første gang Roth tjenestegjør som ambassadør, har han tidligere vært utstasjonert ved Israels ambassader til Kamerun, Jordan og Storbritannia, samt landets EU-delegasjonskontor i Brussel.

– Jeg får starte med å ønske deg velkommen til Norge. Du kommer fra en stilling der du har jobbet daglig med å sjonglere diplomati og sikkerhet, i en av verdens farligste regioner. Det er vel den rake motsetningen til Norge. Hva var det som førte deg nettopp hit?

– For å være ærlig så var det jeg som valgte Norge, smiler den nye ambassadøren.

– Da jeg var ung, på 1980-tallet, besøkte jeg Norge. Jeg ankom Henningsvær og derfra fikk jeg se mye av Nord-Norge fra en fiskebåt. Jeg ble kjent med Norge, og fikk også norske venner som jeg holdt kontakt med over mange år. Norge har derfor alltid vært et land jeg har ønsket å bli bedre kjent med. Så når jeg nå fikk muligheten, valgte jeg derfor å komme hit.

– Men da har du kanskje ikke vært her om vinteren? Det er noe helt annet enn vakre fjorder og midnattssol.

– Ikke noe problem, parerer den påtroppende ambassadøren.

Han avslører deretter at han elsker å stå på ski, både langrenn og slalåm.

– Vinteren er en bonus! Jeg ser veldig frem til vinteren og å prøve ut norske løyper og skiforhold, smiler han.

Politikk

Å være israelsk ambassadør er ingen søndagsskole. Det innebærer ofte å stå i stormen, særlig i et Europa som har blitt stadig mer kritisk til Israel i senere år. Det er særlig utvidelse av bosetninger og en fredsprosess med palestinerne som står i stampe, som står i fokus.

På internett ligger det et videoklipp av Roth der han, i løpet av sin utsending som nestkommanderende til Storbritannia i 2013, blir konfrontert av Palestina-aktivister ved en debatt ved universitetet i Essex. Han ble da truet med vold og du måtte evakueres fra universitetet.

Israel-/Palestina-konflikten vekker sterke følelser også i Norge, og frontene kan også bli harde her også.

– Hva tenker du om det og hvordan planlegger du å møte denne debatten som ambassadør?

– For det første så vil jeg si at jeg i løpet av mine tre år i London besøkte flere titalls universitetscampuser og deltok i mange debatter. I motsetning til denne episoden opplevde jeg de fleste andre steder å bli møtt med tøffe, men interessante debatter.

– Her i Norge er jeg interessert i å snakke med så mange som mulig, fra et bredt spekter av miljøer og standpunkter. Og jeg håper på å få være med på mange interessante og utfordrende diskusjoner. Det er tross alt den eneste måten å lære å forstå hverandre bedre og lære hvordan vi kan best samarbeide.

Roth mener selv at den sikkerhetspolitiske situasjonen Israel befinner seg i, best kan kjennetegnes av at den er kompleks. Og det er nettopp kompleksiteten han ønsker å bruke tid på å formidle i årene som Israels ambassadør i Norge.

Kompleks helhet

Alon, som er oppvokst i Haifa nord i Israel, skulle egentlig bli ingeniør og matematiker.

I bachelorgraden sin spesialiserte han seg i geodesi, som han forklarer er det spesialfeltet i matematikken som studerer jordens form og størrelse.

Men etter å ha fullført bachelorgraden falt likevel valget på en karriere i diplomatiet:

– Jeg likte matematikken godt, men en annen side av meg hadde lyst til å forstå hvordan ting henger sammen i en videre forstand. Å forstå hvordan de store linjene i et samfunn, og alle nyansene. Jeg liker å helheten i bildet og kompleksiteten i saker.  

Så istedenfor å studere jorden ved hjelp av matematiske utregninger, er det altså samfunn, politikk, økonomi og kultur som har blitt ambassadørens verktøy for å dechiffrere verden.

–I retrospekt er jeg svært glad for at jeg valgte diplomatiet, sier Roth.

Fokus

Roths seneste forgjengere har vært svært ulike. I 2012-2014 var det Naim Araidi som ledet ambassaden i Parkveien. Som professor i litteratur, en velkjent kulturpersonlighet og forfatter, la han mye vekt på arbeidet med å utvide samhandling og forståelse mellom landene på kulturfeltet. At Araidi tilhørte Israels druser-minoritet, gjorde også at fokuset ble lagt på å formidle Israels etniske og religiøse mangfold. Forrige ambassadør, Raphael Shutz, viet mye av sin tid til å utvikle kontakt mellom israelsk og norsk næringsliv.

– Hva kan vi forvente at ditt hovedfokus blir de neste fire årene?    

– Som nevnt ønsker jeg å formidle kompleksiteten i det israelske samfunnet og den sikkerhetssituasjonen Israel står i.

– Dessuten planlegger jeg å fortsette arbeidet for å utvide de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Israel. Jeg har allerede både besøkt Oslo Innovation Week og jeg har vært på en reise til Stavanger, der jeg har blitt introdusert for representanter fra norsk næringsliv, universitetsmiljøet og ikke minst unge entreprenører. Slik jeg ser det har Norge og Israel mange felles interesser, for eksempel når det kommer til grønn energi, havforurensning, helseteknologi og utviklingen av Smarte byer.

– Det Norge gjør i verden innen bistand er imponerende.

– Norge har en svært velutviklet og veletablert forretningskultur. Israelsk næringsliv karakteriseres av nytenkning og kreativitet. Etter mine erfaringer fra Oslo Innovation Week og fra mitt besøk i Stavanger er jeg ikke i tvil om at både Israel og Norge kan få stor gjensidig glede av å samarbeide, og at vi kan utfylle hverandre godt. Som en forlengelse av samarbeid innen næringsliv og forskning, ønsker jeg dessuten å jobbe med å fremme akademisk utveksling mellom landene, legger han til.

Bistand

Så spør den påtroppende ambassadøren om Minervas utsendte kjenner til det jødiske konseptet om «Tikkun Olam». Direkte oversatt betyr det å reparere verden. Selv om det også er et religiøst begrep handler det i moderne forstand om et individuelt ansvar om å bidra å gjøre verden til et bedre sted.  

Det er en sak som står meg nært, sier Roth. Han forteller at han, siden sin første diplomatiske utsending i Kamerun i Afrika, har vært opptatt av bistand og utviklingsarbeid.

– Det Norge gjør i verden innen dette feltet er imponerende. Også Israel jobber med utviklingsprosjekter, men da selvsagt med helt andre budsjetter enn dere. Men også her er vi særlig dyktige når det kommer til å å utvikle ny teknologi og å finne kreative løsninger som bidrar til å løfte mennesker ut av fattigdom. Vi er også gode på kompetanseheving. Blant annet så har vi bidratt med kursing innen medisin og helse, samt innen jordbruksteknologi og da særlig irrigasjon. Vi jobber også mye med å styrke kvinners rettigheter.

– Så her tror jeg vi kan utfylle hverandre godt. Jeg er dermed svært motivert for å jobbe for å fremme samarbeid mellom Norge og Israel, også innen utviklingsfeltet.

Konflikt

– Mange vil si at slikt er en måte å fordekke vanskeligere tema på, og til og med å renvaske Israel for håndteringen av konflikten med palestinerne?

 – Israel står riktignok i en utfordrende og langvarig konflikt med palestinerne. Men samtidig er det viktig å presisere at dette er en svært kompleks konflikt. Og ikke minst, at den også er tett knyttet sammen med regionen i sin helhet.

– I det sørlige Israel spiller Hamas et farlig spill, der de konstant utfordrer Israel.

At Midtøsten er et svært ustabilt og farlig område i verden tror jeg de fleste skjønner, etter å ha sett hva som har skjedd i Syria og Irak de seneste årene, sier ambassadøren. Han utdyper:

– Syria har i praksis vært et laboratorium for bruk av kjemiske våpen. Vi ser en total oppsmuldring av regler og normer. Og det har skjedd til tross for at Syria har signert Kjemivåpenkonvensjonen. Sannheten er at i Midtøsten så er ikke en avtale nødvendigvis en avtale som man kan regne med at vil overholdes, når det kommer til visse aktører.  

Den ferske ambassadøren går videre i å beskrive sikkerhetsutfordringene Israel står ovenfor, som han ser det:

– I det sørlige Israel spiller Hamas et farlig spill, der de konstant utfordrer Israel. Ved siden av raketter og tunneler, som har blitt gravd over grensen mot Israel med hensikt om å utføre terror mot israelere, har de i hele sommer prøvd å brenne ned Israel ved hjelp av ballonger og drager, som har vært lastet med ulike former for brennbart materiale.

Den nye angrepstaktikken fra Gazastripen, som først ble tatt i bruk dette året, førte i løpet av noen tørre sommermåneder til hundrevis av branner i det sørlige Israel. Brannene har gjort stor skade på jordbruksland og skoger og denne form for terror pågår fremdeles.

– Etter at vi trakk oss ut fra Gazastripen i 2005 har vi bare fått terror og kaos, fortsetter Roth. I Libanon har Hezbollah bygget opp et enormt arsenal av missiler ved hjelp av Iran. Både i Libanon og på Gazastripen ser vi også at disse organisasjonene aktivt plasserer sine våpenlagre og andre militære mål midt blant sivilbefolkningen.

– Dette er hva vi i Israel har å forholde oss til. Og om man skjønner dette, så tror jeg også at man vil forstå Israel og landets handlinger på en annen måte. Israel er ikke en «one-issue-story».

Det er viktig at folk, og også journalister, forstår hvor kompleks konflikten og regionen virkelig er, legger ambassadøren til.

– I løpet av de seneste årene har jo Iran også styrket sin posisjon betydelig i regionen. Da særlig i Syria, der iranerne nå bygger flere militære installasjoner. Er regionen i ferd med å bli stadig farligere for Israel?

Det er riktig at Iran vokser frem i regionen. Mange land i Midtøsten føler seg truet av dette, også Israel, som gjentatte ganger har blitt truet av Iran om utslettelse.

På den andre siden klarer det israelske samfunnet seg svært godt. Økonomien blomstrer, og vi gjør det svært godt innen forskning og teknologisk utvikling.

Israel i endring

– Men også Israel har endret seg mye. Landet har blant annet tatt et kraftig steg til høyre i senere år. Det bidrar vel også til å opprettholde konfliktene og til å hindre fred?

– Selvsagt har vi mange ulike politiske meninger i Israel. Det reflekterer jo et meningsmangfold som man finner i genuine demokratier. Min erfaring er likevel at Israel er et robust samfunn, med robuste demokratiske institusjoner. Bare se på høyesterett, foreslår Roth og peker på at kjennelsene som fattes her har et internasjonalt ry på seg for å holde særlig høy kvalitet.

– Faktisk tror jeg mange land kan lære mye av oss når det kommer til integrering.

Men Israel har også gjennomgått betydelige demografiske endringer i senere år. Da Israel ble opprettet var det i stor grad på initiativ av jøder fra sentral-Europa, som hadde med seg mye av den da radikale statsbyggingsideologien som vokste frem i Europa på 1800 og 1900-tallet. Visjonen da var jo på mange måter å skape den jødiske staten som et sosialdemokratisk drømmesamfunn.

Siden har storstilt innvandring fra den arabiske og den russisktalende verden påvirket det israelske samfunnet. I en mindre liberal retning, vil mange si.

I løpet av 1950 og 60-tallet innvandret rundt én million jøder fra arabiske land til Israel. På 1990-tallet innvandret ytterligere én million personer med jødiske røtter, fra land i det tidligere Sovjetunionen. I dag er det ikke noen særskilt gruppe som er i klart flertall eller har noe kulturelt hegemoni i Israel.

– Hva tenker du om det?

– Det er helt riktig at Israel har endret seg mye. Men jeg ser hovedsakelig på utviklingen som positiv. Den demografiske utviklingen ser jeg først og fremst på som en «israelisering», sier ambassadøren.

– Selv har jeg foreldre med bakgrunn fra Ungarn og Polen. Mine to barn har begge giftet seg med partnere med familiebakgrunn fra land i Midtøsten. For oss har det vært helt naturlig. Ikke at vi har vært helt perfekte eller at det har skjedd uten friksjon. Men faktisk tror jeg mange land kan lære mye av oss når det kommer til integrering.

– Den samme blandingen ser man i israelsk musikk og andre kulturuttrykk. Sammen har vi fått en ny, israelsk identitet. Det tror jeg også gjenspeiler seg i politikken. Vi har først og fremst opplevd en «israelisering» også her. Når man ser på meningsmålinger og akademiske studier av andre, tredje og fjerde generasjons innvandrere, ser vi at familienes opprinnelse har fint lite å si for hvilke politiske preferanser folk har.

Høyrevrien i sikkerhetspolitiske spørsmål handler nok mest om personlige erfaringer, tror ambassadøren.

– Sannheten er at dersom du med jevne mellomrom blir beskutt av missiler og forsøkt utsatt for terror på andre vis, og stadig trues av med utslettelse av dine naboer, så tilpasser du også dine politiske preferanser i henhold til det.

Så om man skal oppsummere så håper Roth, som ambassadør å skape et rom for debatt, samarbeid og dialog mellom våre land. Sammen med interessen for bistand og hans skientusiasme, får det ham nesten til å høres ut som en vaskeekte nordmann.

– Politikken er det vanskelig å forutse. Men da regner jeg i det minste med at du de neste fire årene både har fått stått på telemarkski og har vært på en lengre fjelltur i den norske fjellheimen?

– Ja, klart! For ikke å snakke om seiling.

 

Fra forsiden