Ny Reuters-rapport plasserer Minerva blant høyrepopulistiske medier

Medieforsker bak rapporten: «Utfordrende å lage slike lister på tvers av land».

Publisert   Sist oppdatert

The Reuters Institute Digital News Report er verdens største undersøkelse om utviklingen i digitale medievaner. Rapporten, som ble lansert hos Fritt Ord, beskriver utviklingen i det norske mediemarkedet sammenlignet med nesten 40 andre land i Amerika, Europa, Afrika og Asia.

I rapporten fremgår det at Norge scorer helt i toppen når det kommer til vilje til å betale for digitalt innhold, men har utfordringer med at politisk ståsted styrer tilliten til mediene.

Medier som VG, Aftenposten, TV 2 og lokalavisene får lavere pålitelighetsscore av folk som plasserer seg på høyresiden enn av folk på venstresiden.

Medieforskerne Hallvard Moe og Hilde Sakariassen (UiB)  har oppsummert de norske resultatene. De trekker i tillegg frem #MeToo-debatten, de presseetiske utfordringene i Giske-saken, Faktisk.nos økonomiske samarbeid med Facebook og spredningen av alternative medier som utfordringer i vårt medielandskap i året som har gått.

Populisme

En generell trend rapporten belyser, er at såkalte alternative og politiske/ideologiske nettsteder er i vekst. Rapporten skiller mellom alternative medier – som først og fremst har en politisk slagside – og bevisst fabrikerte falske nyheter. Utviklingen sees i sammenheng med at populisme i mange land legger sterkt press på den politiske høyre- og venstreaksen.

For å svare på denne samfunnsutviklingen, ble respondentene i den årlige undersøkelsen for første gang delt i én gruppe med «populistiske holdninger» og én gruppe med «mindre populistiske holdninger». Inndelingen baserte seg på respondentenes svar på hvor fjernt de føler seg fra de styrende politikerne, samt om de mener at «folket» bør ta politiske avgjørelser mer direkte enn i dag.

Et funn som trekkes frem som overraskende, er at «ikke-populister»  i større grad leser nyheter på nettet enn de med populistiske holdninger. De med populistiske holdninger bruker i større grad TV som nyhetskilde. Grad av populistiske holdninger spiller også inn på hvilke nyhetsmedier man leser.

Svarene til de norske respondentene viser at det er langt flere som kjenner til alternative medier enn de som faktisk bruker dem. For eksempel svarer 27 prosent av de spurte at de kjenner til Resett, mens bare syv prosent svarer at de har brukt nettstedet den siste uken. De andre aktørene som nevnes i den delen av undersøkelsen som handler om populisme i Norge, er Document.no, Rights.no, Breitbart, Fria Tider og Minerva.

Vi spør medieforsker Hallvard Moe om hvorfor Minerva er tatt med blant de populistiske mediene.

– Hva er kriteriene for å bli plassert i denne gruppen?

– Utgangspunktet for spørsmålene var i sin tid et ønske om å forsøke å måle kjennskap til og bruk av en rekke ulike nettsteder som ikke var tradisjonelle journalistiske nyhetsmedier, men som likevel var viktige for offentlig debatt, sier Moe til Minerva.

Moe presiserer at slike lister er alltid utfordrende å lage, særlig når de skal «matche» på tvers av land.

Medieforskeren gjengir spørsmålene som stilles i undersøkelsen:

«De siste årene har det dukket opp en rekke nyhetssider på nett med innhold som ofte distribueres via sosiale medier. Hvilke (om noen) av følgende har du hørt om/ brukt? Velg alle som er aktuelle.»

– Selv om omtalen av funnene i hovedrapporten du viser til er fokusert på populisme, er spørsmålet til respondentene ganske åpent, sier Moe, som påpeker at Minerva ikke er tatt med når det senere i en annen del av undersøkelsen spørres om vurdering av tillit til konkrete aktører.