Nykommerens stemme. Polens 10 år i EU

Den politiske krisen som herjer på kontinentet, har vist Polens økte innflytelse, men også svakheter.

Slawomir Budziak

Publisert torsdag 22. januar 2015 - 01:00

Den politiske krisen som herjer på kontinentet, har vist Polens økte innflytelse, men også svakheter.

Polen – Jens Stoltenbergs første reisemål som NATOs generalsekretær – har gått en lang vei i tiden som er gått siden EUs største utvidelse. Ikke bare har landet klart å legge bak seg kommunisttiden, men har også vokst seg til å bli en regional aktør med nok selvfølelse til å forsøke å sette dagsordenen for EU.

Nyheten om at Polen fikk sitt etterlengtede EU-medlemskap, kom til meg da jeg tilbrakte mitt første år i utlendighet i Hedmark. For meg betydde det der og da at landets nye status ville spare meg for en del bryderier forbundet med oppholdstillatelse ved framtidige reiser til Norge. For nordmenn var den økte flyten av mennesker som fulgte i kjølvannet av at Polen ble med i EU og Schengen-samarbeidet, trolig den mest merkbare følgen av tingenes nye tilstand: en voksende polsk minoritet i Norge. Men konsekvensene av EU-utvidelsen i 2004 skulle vise seg å være langt større enn som så.