Nyliberalisme – en liten historie om et begreps fremvekst, inflasjon og meningsoppløsning

Begrepets ideologiske slagside har langt på vei uthulet ordet for meningsinnhold.

Publisert   Sist oppdatert

Begrepet «nyliberalisme» (engelsk: neo-liberalism) var lenge et sjelden brukt begrep, som kun forekom i noen historisk spredte diskusjoner om behovet for fornyelse av liberalismen, fra de første kjente forekomster av begrepet i England på 1880-tallet til 1970-tallet.

I disse diskusjonene, innen så vel politikk som i akademia, ble begrepet «nyliberalisme» gjennomgående brukt til å spissformulere argumenter for å reformere den eksisterende eller «gamle» liberalismen – og nesten utelukkende i en mer radikal, demokratiserende og sosial-liberal retning.

Fra første stund handlet det som regel om adskilte politiske diskusjoner innen forskjellige europeiske land, med ett viktig unntak: Et berømt møte i Paris i 1938 som varte over flere dager, og hvor 26 kjente filosofer, sosiologer, økonomer og andre intellektuelle fra ulike europeiske land, alle med en tilknytning til den liberale idétradisjonen, kom sammen for å diskutere liberalismens fremtid og fornyelsesbehov, inspirert av den amerikanske journalisten Walter Lippmanns aktuelle bok The Good Society.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her