Nyliberalismen fyller åtti

Den opprinnelige nyliberalismen stod for en grunnleggende kritikk og reform av den gamle liberalismen, i kontrast til det som ofte kalles «nyliberalisme» i dag.

Publisert   Sist oppdatert

Allerede etter første verdenskrig var det mange som spådde liberalismen en nær død, både som idétradisjon og som politisk kraft. Etter den økonomiske depresjonen på 1930-tallet og den økende politiske polariseringen mellom de nye autoritære bevegelsene på hver sin ytterkant, var liberalismen mot slutten av 1930-tallet i ferd med å miste både pusten og stemmen i flere viktige europeiske land.

Det var midt i denne krisetiden en gruppe på 26 modige intellektuelle oppfant neoliberalismen, under et ukelangt seminar i Paris i siste uke av august 1938. Seminaret ble arrangert av en liten gruppe franske intellektuelle, som hadde latt seg inspirere av den amerikanske journalisten Walter Lippmanns bok The Good Society (1937). Boken hadde samme år blitt oversatt til fransk under tittelen La Cité libre.

Seminaret ble kalt Colloque Walter Lippmann, og hadde lagt opp til å diskutere behovet for å fornye liberalismen med utgangspunkt i Lippmanns bok. Seminaret ble et vendepunkt i den moderne liberale idéhistorien.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her