Kommentar

Nytt håp for britiske EU-tilhengere

Mandagens tale fra Jeremy Corbyn var det første tydelige tegnet på at Labour-lederen beveger seg i en mer EU-vennlig retning.

Bilde: Chatham House/Wikipedia. CC BY 2.0.

Corbyns snuoperasjon kan være første skritt mot ny folkeavstemning om Brexit.

Britenes frist for å fortelle EU hva slags handelsavtale de ønsker seg etter Brexit nærmer seg med stormskritt, og samtalene skal etter planen begynne i mars. Mandag var det Labour-leder Jeremy Corbyns tur til å legge frem sin visjon for Brexit.

Hovedbudskapet var at Corbyn gir grønt lys for medlemsskap i EUs tollunion. Med det benyttet han sjansen til å ta avstand fra Toryene, som den siste tiden har gjort det tydelig at de vil «ta tilbake kontrollen» over alle handelsavtaler.

Talen var dessuten det første tydelige tegnet på at Labour-lederen beveger seg i en mer EU-vennlig retning.

På høy tid

Corbyns nye visjon ble forfattet på Labour-ledelsens såkalte away-day, der partilederen inviterte sine nærmeste rådgivere med for å spisse partiets Brexit-strateg. Den strategien kommer forøvrig på overtid: Mens Theresa May i det minste har vært tydelig på at hun går inn for en såkalt «hard Brexit», har det vært usikkert hva slags Brexit Corbyn og Labour egentlig ønsker seg.

Særlig har det vært tvil om hva Corbyns fortid som partirebell, gammelsosialist og EU-skeptiker ville ha å si når det kom til stykket. Før folkeavstemningen fikk han skylden for at Labour ikke greide å ha eierskap til Remain-kampanjen. Å kjempe for at landet skulle bli i EU passet dårlig med Corbyns langvarige oppfatning av EU som et instrument for storkapitalen.

Men den pipa later nå til å ha snudd – for det Corbyn nå formulerer, er at et godt samarbeid med EU og få tollbarrierer er viktig nettopp for å skape de jobbene han kjemper for å bevare og få flere av.

Labour-lederen snakket dessuten om solidaritet.

For første gang var det mulig å skimte et forsøk fra Corbyns side på å tydelig formulere at sosialisme, flere jobber og bedre levekår for arbeidere – Corbyns viktigste kjepphester – kan gå hånd i hånd med et mer globalt utsyn.

Labour-lederen snakket dessuten om solidaritet, og han understreket i talen at de største utfordringene i globaliseringens tidsalder må takles med samarbeid over landegrensene.

«We can only tackle climate change, pollution and environmental degradation by working together, and many of our closest allies in that struggle are in Europe».

Beveger seg i sneglefart

Reaksjonene på Corbyns uventede omfavnelse av næringslivet har ikke latt vente på seg, og britiske CBI (tilsvarende NHO i Norge) reagerte positivt på talen.

Men de som måtte tro at Labour-lederen kommer til å snu om EU-skepsisen helt, håper nok forgjeves – Corbyn vil fremdeles holde seg utenfor det indre markedet, og i en Q&A-sesjon etter talen understreket han at det ikke er snakk om at Labour skal gå inn for noen ny folkeavstemning om Brexit.

Et lite håp for EU-tilhengerne kan man likevel spore: Corbyns største problem som Labour-leder ryktes å være lederegenskapene – at han nettopp bruker lang tid på å bestemme seg og å lytte til partiet. Det kan ironisk nok illustreres med at den mye omtalte away-day-en ble utsatt i flere omganger, og til slutt endte med å finne sted på Corbyns eget kontor i parlamentet.

Men resultatet ble altså til slutt en snuoperasjon: motvillig eller ei skjønte Corbyn at posisjonen som tydelig motpol til Toryene var vid åpen, og at det kan være velgere å hente på det. 

Et nytt og mer tydelig EU-vennlig Labour øker presset på May.

Hva som vil skje ved neste korsvei, vet vi derfor ikke: Corbyn ønsker seg altså tollunion, han vil unngå en hard grense mot Irland, og han sier han vil at Storbritannia ikke bare skal være en «rule taker», men også en «rule maker». Blir avstanden for stor fra den mer selvstendige posisjonen Theresa May ønsker seg, er det ikke utenkelig at ønsket om en folkeavstemning om den endelige avtalen kan bli neste skritt i Corbyns snuoperasjon.

Som en Labour-frontbencher og EU-tilhenger sa til the Guardian nylig: «We are going at a snail’s pace, but at least the snail is moving.»

May i trøbbel

Det er ikke bare Corbyn som sliter med å samle sine egne.

Også Theresa May er i trøbbel: Brexit-elskende Jacob Rees-Mogg har i det siste seilt opp som utfordrer til statsministerstolen. May rives mellom Brexit-fløyen og de partifellene som prøver å motarbeide en såkalt «hard Brexit». Splittelsen blir ikke noe mindre når tidsfristen for å komme til enighet med EU nærmer seg.

At sak vinner over partitilhørighet, er ikke lenger et utenkelig scenario.

Et nytt og mer tydelig EU-vennlig Labour øker presset på May. Det kan gi vind i seilene til EU-tilhengerne blant hennes egne partifeller som vet at statsministeren er avhengig av flertall i parlamentet for å få gjennom forslagene hun skal presentere i Brüssel.

I det siste har vi sett flere tverrpolitiske grupperinger organisere seg rundt Brexit-spørsmålet, blant annet Open Britain, som kjemper for en såkalt «soft Brexit» der Storbritannia blir i EUs indre marked og tollunionen.

Det er ikke umulig at parlamentsmedlemmer som vil bli i EU, svelger det som måtte være av kameler og ender med å samle seg mot May i de viktige avstemningene som kommer de neste ukene.

At sak vinner over partitilhørighet, er ikke lenger et utenkelig scenario, selv i et land der partisystemet har så lange tradisjoner som i Storbritannia.

Når det kommer til Brexit kan alt skje, og ifølge Politico har Labour kalkulert med at de bare trenger 10 Tory-stemmer for at Mays forslag til avtale skal bli nedstemt.

Ny folkeavstemning

Denne helgen var det Mays egen tur til å arrangere away-day. Med en tale førstkommende fredag skal hun avslutte The Road to Brexit-serien, der flere sentrale konservative politikere, blant annet utenriksminister Boris Johnson og Brexit-minister David Davis, har lagt frem sine visjoner for Brexit.

May forventes å videreføre den harde linjen mot Brüssel.

Forhåpentligvis vil de til slutt komme frem til det eneste riktige.

Uansett kommer nok både Labour og Tories kommer til å trenge flere away-days i tiden som kommer. Selv om det kan virke absurd at partiene skal sette seg ned over en lunsj og prøve å avgjøre landets fremtid, er det ingen tvil om at politikerne må planlegge hvordan de skal fremstå noenlunde samlet overfor folket.

Forhåpentligvis vil de til slutt komme frem til det eneste riktige, nemlig at britene får en folkeavstemning om den endelige Brexit-avtalen.

Folkeavstemninger i tide og utide er sjelden en god idé for den politiske stabiliteten i et land, men når de først avholdes, bør det være med kunnskap om hva det faktisk er man stemmer over. Den kunnskapen var ikke der før Brexit-avstemningen i 2016.

Corbyns snuoperasjon mot en mer Europa-vennlig linje kan vise seg å være et første, forsiktig skritt i den retningen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden