Odessas vekst og fall: En historie om politikkens betydning

En gang var Odessa en kosmopolittisk metropol, et Europas New York. I dag er det en forfallen utpost. Hva skjedde, og hva kan vi gjøre for å unngå Odessas skjebne?

Publisert Sist oppdatert

En gang var Odessa en kosmopolittisk metropol, et Europas New York. I dag er det en forfallen utpost. Hva skjedde, og hva kan vi gjøre for å unngå Odessas skjebne?

I 1789 ble det lille tyrkiske fortet Khadzhibei angrepet av russiske styrker. På ruinene av dette fortet ble byen Odessa bygget. Odessa ble hovedstaden i den nye sørrussiske provins Novorosiia. Navnet Odessa stammet egentlig fra en gammel gresk koloni i nærheten, Odessos, men på keiserinne Katarina den stores anbefaling ble det gitt en hunkjønnsform — Odessa.

Et lappeteppe Odessa ble snart en metropol, et økonomisk og kulturelt sentrum for hele Europa. ”A showpiece of civilization and elegance on the fringes of the Russian steppe”, skrev forfatteren John Mazis om Odessa. Den nydelige byen ved Svartehavets kyst var full av italienske arkitekturperler. Odessas berømte opera tiltrakk seg divaer på nivå med alle store operahus i Europa. Flere aviser ble trykt i byen — på mange ulike språk. For det mest slående ved Odessa var byens internasjonale karakter. Italienere og grekere dominerte de første tiårene, men det var kolonier av fransk og tysktalende, samt selvfølgelig mange russere og ukrainere og andre regionale folkegrupper. Det kom etterhvert også mange jøder til Odessa.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her