Debatt

Også kristne støtter dødshjelp

Å nekte de som lider dødshjelp, er å benekte kristen nestekjærlighet og medfølelse, skriver Ole Peder Kjeldstadli.

Bilde: Alberto Biscalchin / Flickr [CC BY-SA 2.0]

Tilbudet om lindrende behandling for døende er ikke et tilstrekkelig alternativ til dødshjelp. Det er krenkende å beskylde oss som støtter dødshjelp for å ha ”et brutalisert menneskesyn”.

Daniel Joachim Kleiven skrev i Minerva 16. mai at dødshjelp er å godta et brutalisert menneskesyn. Siden jeg er en av forkjemperne for en bedre livsavslutning, føler jeg meg tråkket på av en slik karakteristikk.

Foreningen Retten til en verdig død, der jeg er leder, mener at pasientene selvsagt må få en så god livskvalitet som mulig, så lenge som mulig – hjemme eller i institusjon. Og skal vi lykkes med det, må vi få et mer enhetlig og likeverdig tilbud, og det krever fornyet satsing. Vi må samle kunnskap og erfaringer. Derfor kan det være lurt å høste erfaringer fra andre land.

Tilbudet til døende for dårlig

Det er et faktum at nesten halvparten av alle døende ved norske sykehjem ikke får god nok lindring og har store smerter. Videre er det et faktum at uansett kan ikke alle pasienter få god nok lindrende behandling. Metoder som brukes i Norge, er neddoping. Ellers er det i Norge aksept hos helsepersonale for at dersom pasienten er døende, kan en lege i praksis gi dødelig dose uten særlig grunn til å frykte straff. Er det egentlig etisk forsvarlig?

Politikerne har alltid sagt at de vil satse på bedre lindrende behandling. Ja, den skal bli så god at det ikke skal være behov for noen å ønske dødshjelp. Men i 2017 har en by med nær 700.000 innbyggere hele 16 lindrende plasser til disposisjon. Moss med 30.000 innbyggere har 4 plasser. Hamar har en lindrende enhet med 6 plasser.

Les også svar fra Daniel Joachim Kleiven: Dødshjelp forutsetter fremdeles et brutalisert menneskesyn.

Kommunal Rapport forteller at den lindrende enheten i Oslo mangler kompetanse. Det betyr at pasientene ikke får de medisinene de skal ha. I stedet får de feil medisiner med grelle bivirkninger, sier varslerne som er oppgitte og frustrerte over det de mener er en uforandret
situasjon.

Oregon en god modell

Spørsmålet om dødshjelp blir ofte forvansket. Jeg vil derfor peke på at det ikke handler om at leger skal ta liv uten at det gjelder mennesker med en progressiv, ikke helbredelig sykdom. De skal få rett til å få tilgang til en medisin som de selv kan innta når ─ og om – de vil!

Etter min mening er det et godt system for dødshjelp bl.a. i Oregon, der loven om verdig død har fungert i snart 20 år. Ytterligere noen amerikanske delstater har innført samme type lov. Flere amerikanske stater står på terskelen for å legalisere dødshjelp, etter at California fikk sin lov med virkning fra sommeren 2016. Dette burde motbevise at ordningen er etisk
svak.

I Belgia konkluderer professor Jan L. Bernheim ved Vrije Universitetet med at legalisering av dødshjelp har bidratt til å forbedre den palliative pleien. Omvendt førte et velutviklet nettverk i den palliative etablerte pleien til at legeassistert dødshjelp ble mer akseptert. Og det var pasientene som tjente på dette.

Også kristne støtter eutanasi

Kleiven synes å være uvitende om at organiserte kristne mennesker også engasjerer seg og slutter seg til at mennesket selv skal ha rett til selvbestemmelse ved livets slutt. Her vil jeg derfor presentere en australsk organisasjon som består av kristne mennesker som ønsker voluntær eutanasi.

Foreningen Christians supporting choice for Voluntary Euthanasia består av engasjerte kristne som støtter voluntær eutanasi, og de hevder at det er i overensstemmelse med Jesus sitt budskap om nestekjærlighet.

Foreningen sier på sine hjemmesider at den er en økumenisk gruppe bestående av katolikker, anglikanere, lutheraner, baptister og andre kristne kirker, også Jehovas vitner og andre kirkesamfunn.

Foreningen skriver at det ironisk nok i hovedsak er motstand fra kristne i de fundamentalistiske kirkene som er deres utfordring. Etter foreningens oppfatning er disse kirkenes dogmatiske tilnærming forstyrrende for deres arbeid, men de vil arbeide for å nøytralisere dette. Mange moderate kristne fra alle kirkesamfunn støtter opp om foreningens arbeid.

Det er essensielt for disse kristne å bli aktive, og stolt forankret i sin tro hevde sitt standpunkt for voluntær eutanasi. Et signifikant flertall av kristne har støttet saken i meningsmålinger de siste 15 årene.

Foreningen sier at medlemskapet er et uttrykk for medlemmenes interesse og villighet til å støtte deres arbeid, og de har så langt fått betraktelig støtte også fra ikke-kristne og frafalne kristne i sitt arbeid.

Foreningen viser sitt kristne sinnelag gjennom å håpe og å be, og dette innebærer at de håper og ber for at:

  • Folk fra alle kirkesamfunn er villige til å ta åpent standpunkt.
  • Foreningen skal motta støtte av noen prominente borgere for å oppnå mer interesse fra medias side.
  • Du skal føle deg inspirert til å diskutere saken voluntær eutanasi med venner og å bli medlem, skjønt foreningen innser at det ikke alltid er så lett.

Organisasjonen konkluderer slik: Alle som lider uutholdelig i en håpløs terminal fase bør ha rett til å velge en rask, fredfull og verdig død, om det er deres siste ønske.

Å nekte dem det, er å benekte kristen nestekjærlighet og medfølelse.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden