Nyhet

Også nye Deichmans fasade er betydelig endret

Bilde: Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo (2009)

En glatt fasade med lysgjennomskinnelig nanogel ble trukket frem i vinnerkonseptet for Deichman. Underveis ble det endret til glass og kompositt på grunn av miljøkrav, uten noen debatt om estetikken.

Minerva skrev nylig om hvorfor Munchmuseets fasade ble grunnleggende forskjellig fra arkitektenes forslag. Mens visjonen var at Lambda skulle være et reflekterende lystårn, gjorde krav om klimatilpasning at man valgte perforert aluminium i stedet for glass. Og på grunn av krav til at omgivelsene ikke skulle blendes, ble overflaten matt.  

Men på illustrasjonene som florerte i mediene, var fasaden fremdeles lysende og reflekterende. Da bygget til slutt reiste seg, var det mange som ble overrasket – også politikerne i bystyret, som sto bak vedtaket om Lambda. Selv om man var klar over at materialet på et tidspunkt ble endret fra glass til aluminium, var det tydelig at konsekvensene for utseendet hadde gått de fleste hus forbi.

Deichman-fasaden

På den andre siden av Operaen i Bjørvika er det nye Deichman-biblioteket i ferd med å få fasade.

Også her avviker uttrykket fra de opprinnelige tegningene.

I forslaget som vant den internasjonale arkitektkonkurransen i 2009, var fasaden beskrevet og vist frem med et lysgjennomskinnelig isolasjonsmateriale som bidrar til å slippe dagslys inn i en dyp bygningskropp. På den tiden så man for seg å bruke et dobbelt lag glasspaneler med det spesielle materialet nanogel.

I sin masteroppgave fra 2010 beskriver Marianne Høksaas (HiO) resultatet av konkurransen:

«Konkurransegrunnlaget gir oppdragsgiveren uttrykk for at man ønsker at biblioteket skal fjerne seg fra det stereotypiske, arkaiske biblioteket, men det skal samtidig være tydelig at bygget rommer et bibliotek. På spørsmål om hvordan man ville løse dette, trakk arkitekten fokus til fasaden. Lund Hagem arkitekter jobber i samarbeid med forskjellige konsulenter med å utvikle fasaden som gir den spesielle halvtransparente karakteren, som isolerer bedre en glass og som også gir bedre solskjerming enn glass.»

Større miljøkrav

Etter konkurransen ble miljøambisjonene for prosjektet hevet. Deichman Bjørvika ble en del av Future Built-programmet og prosjektet skulle oppfylle kravene til passivhusstandard. Dette innebar at fasaden fikk vesentlig strengere krav til varmetap og solinnstråling, noe som ikke kunne løses med den tilgjengelige teknologien for nanogel.

Dermed måtte fasaden videreutvikles for å både ivareta intensjonene om å være lysgjennomskinnelig og samtidig møte miljøkravene.

Frostet glass

Fasaden som nå blir reist, består i hovedsak av ulike typer glass, med bærende elementer i kompositt.

Konseptet er en «frostet» lysgjennomskinnelig fasade brutt opp av felter med klart glass. Nede på gateplan er glassfasaden gjennomsiktig, mens fra plan 2 og oppover er den «frostet» med åpninger i gjennomsiktig glass i varierende størrelse med utsyn.

Arkitekten: Uttrykket er bevart

Selv sier arkitektene i Lund Hagem og Atelier Oslo at visjonen om å skape en halvtransparent, lysgjennomskinnelig fasade er ivaretatt.

– Vi har bevart det arkitektoniske uttrykket fra konkurranseforslaget: en lysgjennomskinnelig fasade med utsynsvinduer i klart glass, sier Einar Hagem i Lund Hagem Arkitekter til Minerva.

– På det opprinnelige forslaget var det to glatte flater med nanogel i mellom, mens dagens fasade består av partier med forskjellig tekstur. Det er en tydelig forskjell?

– Det er en forskjell, men det er ikke noen teksturforskjell i det synlige fasadeglasset. Forskjellen er mer teknisk ved at det mellom glassflatene i det indre og ytre sjikt er  isolerglass og komposittprofiler. Det har ikke blitt mindre av det gjennomsiktige glasset. Vi har jobbet med Deichman i mange år, og en fasade har veldig mange krav som skal innfris. Men vi er godt fornøyd med resultatet – dagens fasade innfrir visjonen om at du skal få en sammenhengende dagslyskvalitet, en slags  «utestemning» når du er inne i bygget.

Hagem påpeker at «alle» vet at tegningene som brukes i arkitektkonkurransene ikke er identiske med det endelige resultatet:

– En konkurranse handler om å overbevise juryen om at forslaget ditt har potensiale. Så går man inn i en lang prosess hvor man utvikler detaljene for å imøtekomme kravene.

Ingen debatt om estetikk

Det er den nåværende fasaden som ligger til grunn for bystyrets vedtak om gjennomføring av prosjektet, forteller Marthe Scharning Lund, byråd for næring og eierskap 

– Allerede i 2009 ba bystyret om at det skulle settes tydelige og etterprøvbare miljøkrav til kulturbyggene i Bjørvika. Både fasaden og bygget ble videreutviklet for å imøtekomme høye miljøambisjoner, og endringene lå inne i forprosjektet som var grunnlaget for vedtaket om bygging og finansiering i mars 2013, forteller Scharning Lund til Minerva.

Men noen debatt om hvordan kravene påvirker estetikken som juryen la til grunn, har det ikke vært blant politikerne.

– Det var det forrige byrådet behandlet denne saken, men generelt kan jeg si at det er foretaket og fagmiljøenes jobb å videreutvikle prosjektet i tråd med de kravene som bystyret har lagt til grunn, sier Scharning Lund, som understreker at hun synes det er et fantastisk biblioteksbygg som nå er i ferd med å reise seg i Bjørvika.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden