DEBATT

Politikeres oppgave er ikke å skape arbeidsplasser, men å tilrettelegge for nettopp dem som skaper arbeidsplasser, skriver kronikkforfatteren.
Politikeres oppgave er ikke å skape arbeidsplasser, men å tilrettelegge for nettopp dem som skaper arbeidsplasser, skriver kronikkforfatteren.

Slipp markedet fritt

Politikerne må skape de beste rammebetingelsene for næringslivet. Det er tross alt de som skaper verdier og arbeidsplasser.

Publisert

Da Kong Ludvig XIVs, reguleringvennelige finansminister Jean-Baptiste Colbert spurte en knippe forretningsmenn hva staten kunne gjøre for å styrke økonomien, svarte forretningsmannen M. Le Gendre lakonisk: «Laissez-nous-faire». I direkte oversatt betydning betyr det «la oss gjøre», men i overført betydning: «La oss gjøre hva enn vi finner hensiktsmessig».

Siden den gang har «laissez-faire» vært et slagord for oss som ønsker et fritt uregulert marked, begrenset statsmakt og fravær av politisk tvang.

«Laissez-faire» er ikke et ord venstresiden forfremmer. Tvert om. I det siste har venstresiden med Arbeiderpartiet i spissen tatt til ordet for en aktiv styrt næringspolitikk. Ap virker å ha glemt 70-tallets eksperiment med nettopp denne politikken. Resultatet ble økonomisk stagnasjon og en økonomi som seilet akterut foran den internasjonale økonomiske arenaen.

En skulle tro venstresiden hadde lært av sine feil, men den gang ei. Grunnen til at ideen på nytt blusses opp, kommer i kjølvannet av debatten om at det må skapes flere arbeidsplasser for fremtiden. En oljedopet økonomi som Norge har i for lang tid vært påvirket av oljeprisen. Når oljeprisen stuper, skaper det samtidig etterfølgelser for lavkonjunktur i økonomien og derav en svekket kronekurs mot utenlandsk valuta.

Oppskriften fra venstresiden er at staten skal investere i fremtiden med arbeidsplasser, for å sikre fremtidige skatteinntekter til statskassen. Men fremtiden er ikke lineær. Ingen kan forutse hva som skjer i morgen. Det som er fasit er at det når det forekommer svingninger i økonomien, må den norske økonomien være mer robust enn nå.

I en tid hvor handlingsrommet til å bruke oljepenger blir mindre og statens pensjonsforpliktelser i folketrygden på over ni tusen milliarder kroner underkommuniseres, må det derfor tenkes i andre baner. For at næringsutvikling skal finne sted, må det også tilrettelegges på en best mulig måte.

Den franske økonomen Jean-Baptiste Say sa at «produksjon er velstand». Prinsippet forstås som at økonomisk velstand får en av å produsere varer og tjenester forbrukerne ønsker å benytte seg av, i konkurranse med andre aktører. Dette er helt i tråd med markedsøkonomiens egne prinsipper.

I motsetning til venstresidens oppfatning, skaper ikke vi politikere arbeidsplasser. Vår oppgave er å tilrettelegge for nettopp dem som gjør det. De som står opp hver morgen, drar på jobb – og produserer. Ved å ha en laissez-faire-tilnærming til næringslivet, med færrest mulig reguleringer legger vi til rette for at nye næringer finner sted, at investeringer skjer og at arbeidsplasser skapes. En av politikernes kjerneoppgaver burde nettopp være å fjerne de begrensningene for dem som kan bevege verden. Det er tross alt aktørene i næringslivet som skaper verdier og arbeidsplasser.

Når det fra nå av debatteres om hvordan det skal skapes arbeidsplasser, burde slagordet til høyresiden derfor være: Slipp markedet fritt.