Om armenere og hårda bud for kristne i den muslimske verden
24. april er minnedagen for det armenske folkemordet. Neste år er det hundreårsmarkering. I de syriske byene Aleppo og Kessab snakkes det om at folkemordet fra 1915 er i ferd med å gjenta seg.
24. april er minnedagen for det armenske folkemordet. Neste år er det hundreårsmarkering. I de syriske byene Aleppo og Kessab snakkes det om at folkemordet fra 1915 er i ferd med å gjenta seg.
I den syriske borgerkrigen skånes ingen. I disse dager har islamistiske fundamentalister tatt kontroll over landsbyen Kessab i den nordlige provinsen Latakia. 80 prosent av Kessabs innbyggere er kristne armenere, mens resten er sjiamuslimske alawitter. Armenerne er allerede en utsatt prygelknabe blant jihadister, og mange syriske armenere støtter også Assad i den pågående borgerkrigen. Flere hundre armenere har rømt Kessab og søkt tilflukt i den armenske kirken i provinshovedstaden Latakia. Det er kanskje et tidsspørsmål før også denne byen inntas av fundamentalister.
Den syriske tragedien har vokst seg stor og kanskje uløselig, mens verdenssamfunnet har tvinnet tomler og FN sittet ringside med Russland og Kina som portvoktere. Mye tyder nå på at intervensjon er både umulig og farlig.
Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-
Bestill her