Om FrP, populisme og SV

Det er kuriøst at vi i konsensus-Norge har behov for å konstruere dikotomier. I mangel av et ekstremt politisk parti, bygger vi opp forestillinger om et ekstremt politisk parti.

Publisert   Sist oppdatert

Det er kuriøst at vi i konsensus-Norge har behov for å konstruere dikotomier. I mangel av et ekstremt politisk parti, bygger vi opp forestillinger om et ekstremt politisk parti.

Innvandringsdebatten er som kjent skarpere i kantene i Danmark enn i Norge. Sosialistisk Folkeparti i Danmark står vel omtrent på samme linjen som FrP i innvandringspolitikken: Strengere asylinstitutt, lukkede mottak, 24-årsregel og tilknytningskrav.  Holdningen til innvandrere i Danmark kommer likevel heldig ut. Motstanden mot et flerkulturelt samfunn er lavere enn gjennomsnittet i EU, og hele 93 prosent av de danskene som arbeider sammen med personer med en annen etnisk bakgrunn, sier at det er problemfritt. Andelen innvandrere som føler seg godt integrert i Danmark øker, og det er kanskje ikke så rart. Arbeidsledigheten blant unge innvandrere er den laveste i hele OECD. Danmark kommer også helt på topp i en undersøkelse som måler befolkningens vennlighet og imøtekommenhet overfor andre.

Heikki Holmås’ utspill om at Fremskrittspartiet er et populistisk parti har vakt storm. Det er i og for seg ikke noe galt i påstanden isolert sett. FrP er et populistisk parti. Men at høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen ”populistisk” behøver ikke å bety at slektskapet er stort på andre områder innen politikken.  Holmås’ eget parti er som kjent både sosialistisk og venstrepopulistisk. Det finnes en stor gren av radikale partier i Europa som hører hjemme under den samme betegnelsen. De er til dels svært ulike. Enkelte av disse partiene ville nok Holmås betakket seg for og ikke likt å assosieres med. I forsøket på å assosiere FrP med uønskede elementer som f.eks. Breivik eller Sverigedemokratene, bruker imidlertid noen et begrep som ”familielikhet”, som er hentet fra statsvitenskapen. Selv om det innrømmes at det er en vesensforskjell på Front National og FrP, så tilhører de altså samme ”politiske familie”. Problemet oppstår når slike akademiske begreper brukes av politikere til guilt by association. Da kan man også fint ignorere andre viktige distinksjoner, som den avgjørende forskjellen på å være høyrepopulist og høyreradikal. Å være populist er stuerent, og vi har populistiske partier på begge sider av den partipolitiske kjølen. Vi har imidlertid i norsk politikk bare ett parti med ekstremistisk voldsretorikk i partiprogrammet sitt, og det er Rødt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her