Debatt

Omkampen om Steele-mappen

Justisminister Barrs oppsummering av Mueller-rapporten er ikke siste ord om russisk innblanding i 2016-valgkampen.

Bilde: Tia Dufour, White House

Mueller-rapporten bekrefter noen av opplysningene fra den tidligere britiske etterretningsoffiseren, men avkrefter tilsynelatende andre.

Ifølge justisminister William Barrs sammendrag av Mueller-rapporten var det ingen i Trumps kampanje som konspirerte med Russland under valgkampen i 2016. Teoretisk sett burde det amerikanske, politiske establishment kunne trekke et lettelsens sukk. Men selv når rapporten blir offentliggjort, vil mange fortsatt stille spørsmål.

I sin oppsummering av Mueller-rapporten, nevnte Barr at den inneholdt beskrivelser av to store operasjoner fra russisk side: For det første skal Mueller-rapporten ta for seg russernes tyveri og distribusjon av epostene til det demokratiske partiet og Clinton-kampanjen. For det andre dekker rapporten russernes aktive tiltak i sosiale medier og i offentligheten for å skape splid i det amerikanske samfunnet. Et par dusin russere er allerede tiltalt for disse forhold.

Disse to operasjonene ble også omtalt i en mappe sammensatt av tidligere britisk etterretningsoffiser Christopher Steele. Steele-mappen inngikk i materialet som FBI brukte som bakgrunnsinformasjon for å be FISA-domstolen om ytterligere kommunikasjonskontroll av Carter Page i oktober 2016.

Steele-mappen ser ut til å få ny aktualitet ettersom mange republikanere ønsker å komme til bunns i hvordan den «urettmessige» etterforskningen av Trump-kampanjen kom i stand.

I mappen ble det hevdet at det forelå en sammensvergelse mellom kampanjen og Russland under presidentvalgkampen. Steele tok feil, mener de. President Trumps advokat, Rudy Giuliani, sa at de som egentlig burde ha blitt utsatt for en granskning, var «de som startet det hele». Republikaneren Lindsey Graham har sagt at den juridiske komité i Senatet bør granske Steele-mappen.

Samtidig kan ikke alt i mappen avfeies, da flere av påstandene til Steele er blitt bekreftet.

Hacking-operasjoner og «informasjonskrigen»

La oss friske på hukommelsen: Steele-mappen, slik den ble publisert av BuzzFeed i januar 2017, besto av sytten rapporter. Rapportene til Steeles oppdragsgivere var skrevet fra og med 20. juni 2016 og til og med 13. desember 2016.

Hva var offentlig kjent, kontra hva Steele skrev i sine fortrolige rapporter i denne perioden? Det var først gjennom et oppslag i Washington Post den 14. juni 2016 at det ble offentlig kjent at det hadde vært innbrudd i datasystemet til Det demokratiske partiet (DNC). Eksperter mistenkte at russerne stod bak. Men hva målet hadde vært med russernes hacking, kjente man ikke til på det tidspunktet. Åtte dager senere dukket tusenvis av eposter fra DNC opp på nettsiden til WikiLeaks. Tidspunktet for lekkasjen ble valgt for å ødelegge for demokratenes landsmøte i Philadelphia.

Visste Steele om dette? I rapport nummer 2016/095, fra juli 2016, skrev Steele at en Trump-medarbeider i en samtale hadde innrømmet at Russland stod bak DNC-publiseringen hos WikiLeaks. Dette skal russerne ha gjort «med full kunnskap og støtte» fra Trump-kampanjen. I en rapport den 12. august 2016 skrev Steele at målet med DNC-hackingen og publiseringen hadde vært å vende Sanders-velgere bort fra Clinton og muligens over til Trump.

Men russerne hadde mer tjuvgods på lager, noe Steele hadde fått nyss i gjennom sine kilder. Den 14. september skrev Steele at et ytterligere slipp av eposter fra Clinton kom til å skje etter midten av september 2016. Den 7. oktober 2016 begynte WikiLeaks å publisere eposter fra den personlige Gmail-kontoen til Clintons kampanjesjef John Podesta.

Den 10. oktober skrev Steele i en ny rapport at russerne hadde plassert enda mer hacket materiale fra Clinton-kampanjen hos WikiLeaks og offentliggjøringen av disse ville fortsette frem mot presidentvalget 8. november, noe de gjorde.

Steele-mappen var forutseende i omtalen av russernes operasjon med å stjele korrespondansen til Clinton-kampanjen, samt rollen som russernes publisist, WikiLeaks, spilte i denne operasjonen.

En av Steeles kilder henviste også kort til russiske «offensive kyberoperatører» basert i USA og i Russland (rapport 2016/095, juli 2016). Dette ser ut til å være Steeles henvisning til de aktive tiltak som russerne var i ferd med å iverksette i amerikanske sosiale medier. Dette var ikke kjent i offentligheten på det tidspunkt da Steele skrev rapporten.

Frem mot valget i november 2016, hisset russiske troll som utga seg for å være amerikanere til hat, vold og drap for å skape splid. Facebook har senere sagt at 126 millioner av deres brukere kan sett innlegg og reklame fra russiske trollfabrikker under valgkampen.

Mulig sammensvergelse?

Mueller-rapporten ser ut til å ville gjennomgå «hacking-delen» og «informasjonskrig-delen» av etterforskningen utførlig, etter Barrs sammendrag å dømme.

Men det som jo gjorde Steeles mappe så oppsiktsvekkende, var de andre utsagnene som hans russiske kilder hadde kommet med, nemlig at kandidat Trumps emissærer, Carter Page, Paul Manafort og Michael Cohen inngikk et forbund for å få russisk bistand til kampanjen i bytte mot mildnet republikansk partiprogram hva gjaldt Ukraina, samt en lettelse av sanksjonene mot Russland etter presidentvalget.

I tillegg ble det hevdet at russiske aktører satt på kompromitterende materiale om Trump som de formidlet til Carter Page at de var i besittelse av, altså et mulig utpressingsforsøk mot presidentkandidaten.

Ifølge Steeles kilder;

– hadde Trump-organisasjonen og Russland et samarbeid om informasjonsutveksling som gikk tilbake til 2008,

– var det en amerikaner, Carter Page, Trumps utenrikspolitiske rådgiver, som foreslo at russernes taktikk med lekkasjen av DNC-epostene burde være å rykke Sanders-velgere bort fra Clinton og over til Trump,

– diskuterte Carter Page og en russisk oljedirektør i juli 2016 lettelse av sanksjoner etter valget i bytte mot provisjonen for salg av en andel av oljeselskapet Rosneft,

– hadde Trumps kampanjeleder Paul Manafort ansvaret for samarbeidet med russerne mens partiprogrammet ble endret i Ukrainas disfavør, og Manafort hadde brukt Carter Page og andre som mellommenn,

– ble advokat Michael Cohen senere bindeleddet med russerne i et forsøk på å dekke over samarbeidet etter at Manafort måtte gå, samt å betale hackere i Europa som hadde assistert russerne i angrepet mot Clinton-kampanjen.

Ingen av disse påstandene er bekreftet, og både Trump og russerne har avvist dette på det sterkeste. Justisminister Barr hevder at Mueller-rapporten konkluderer med at en slik sammensvergelse ikke fant sted.

Koordinasjon eller desinformasjon

Da FBI gikk til FISA-domstolen for å be om ytterligere overvåkning av Page i oktober 2016, skrev de: «FBI mener at russiske myndigheters tiltak blir koordinert med Page og muligens andre individer knyttet til Kandidat #1s kampanje». I konklusjonen stod det: «FBI mener at Page har samarbeidet og konspirert med russiske myndigheter» (s. 43).

FBI mente på dette tidspunktet at det var skjellig grunn til å mistenke at Page tok del i «skjulte etterretningsaktiviteter» på vegne av fremmede makter.

Elleve måneder etter at hans rapporter ble offentlig kjent, skal Steele ha ment at mappen var «70-90 prosent troverdig», ifølge The Guardian, 15.11.2017.  Da sammendraget av Mueller-rapporten ble kjent i mars 2019, ble det i The Spectator hevdet at Steele fortsatt fryktet at president Trump var sårbar for utpressing.

Hvis Steele-mappens opplysninger om en sammensvergelse med Russland var falske, betyr det at han på dette punkt ble rundlurt og brukt i et forsøk på å sverte en presidentkandidat – eventuelt for å sverte mediene som skulle ville lekke påstandene.

Hvis påstandene om en sammensvergelse var sanne, vil ikke Mueller-rapporten gi oss endelig svar, da pågående saksgang i føderale storjuryer som utferdiger tiltaler er hemmelige.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden