Politikk

– Ønsket om fri innvandring var i utakt med konservatismen

– Torbjørn Røe Isaksen var et barn av «End of history»-generasjonen, sier Kristian Tonning Riise.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen

Det sier nåværende Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise om ungdomsorganisasjonens innvandringsliberale fortid.

I går publiserte Minerva en kommentar av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, der han skriver at han i ettertid er glad for at Unge Høyres ønske om fri innvandring på 90-tallet ikke fikk gjennomslag. Selv var han leder for Unge Høyre fra 2004 til 2008.

«Det var et vakkert ideal med åpne grenser, men i praksis fungerer det ikke», skriver Røe Isaksen. Han understreker at han i dag ser klarere hvilke problemer åpne grenser ville føre til.

Idealene var ikke vakre, mener imidlertid Kristian Tonning Riise, som har vært Unge Høyre-leder siden 2014:

– Idealet om fri innvandring var ikke forankret i virkeligheten og egentlig svært lite konservativt, sier Tonning Riise til Minerva.

Ideen om fri innvandring var et produkt av 90-tallets ukuelige optimisme og troen på at alle land i verden var i ferd med å bli liberale demokratier, mener han.

– Røe Isaksen var et barn av «End of history»-generasjonen. Vi trodde at alle innvandrere nærmest automatisk ville adoptere våre verdier. I dag vet vi at innvandring bærer med seg både økonomiske og kulturelle komponenter som er mer utfordrende.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, kun 49,- i måneden!

Tar æren for endringen

Henrik Asheim var Unge Høyre-leder fra 2008 til 2012, er enig i at dagens Unge Høyre-politikk er mer i tråd med den konservative samfunnsforståelsen.

Men veien dit var lang, og endringen skjedde etter Røe Isaksens ledertid, påpeker Asheim.

– Fra jeg ble aktiv i Unge Høyre og til jeg ble valgt som leder i 2008, foregikk det en merkbar realitetsorientering av innvandringsdebatten internt, sier Asheim til Minerva.

– Da jeg ble leder, varslet jeg at Unge Høyre måtte ha en grundig intern debatt, sier Henrik Asheim.

Det var under hans ledelse at dagens realitetsorienterte politikk ble utarbeidet, ifølge Asheim.

– Da jeg ble leder, varslet jeg at Unge Høyre måtte ha en grundig intern debatt om vårt syn på innvandring, og organisasjonen vedtok et eget program om innvandring og integrering på landsmøtet i 2010, sier han.

Stadig svært liberal

Paul Joakim Sandøy, som var leder fra 2012 til 2014, gir Asheim støtte.

Sandøy tok selv dissens på forslaget til ny innvandringspolitikk i 2010, men han tapte.

– Det er jeg glad for nå, for jeg har blitt gradvis mer positiv til en strengere innvandringspolitikk.  Jeg deler Isaksens betraktninger om at vi i for stor grad tok utgangspunkt i prinsipper og ikke de faktiske forholdene, sier han til Minerva.

Les også Torbjørn Røe Isaksens kommentar: På 90-tallet var vi tilhengere av åpne grenser.

Sandøy vil likevel ikke si at Unge Høyre har blitt illiberale i innvandringspolitikken, og han mener det er lang avstand fra fri innvandring til stengte grenser.

– Endringen i Unge Høyres program fra 2010, som jeg oppfatter at fremdeles står seg, innebar en strengere innvandringspolitikk og tøffere krav til integrering, men den opprettholdt en svært liberal innvandringspolitikk, avslutter Sandøy.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden