«Opplegget var noe mer sentralisert enn demokratisk»

Leser man Per Egil Hegges bok om den russiske revolusjonen, forstår man hvorfor det gikk galt alle steder sosialismen ble innført.

Publisert   Sist oppdatert

Vi er mange som har hatt stor glede av Per Egil Hegges lange fartstid i norsk presse. For Aftenpostens lesere er han nå kanskje mest kjent for sine lett humoristiske – for ikke å si lakoniske – språkspalter. Det regnes nesten (men ikke alltid) som en ære å få sitt pass påskrevet av Hegge når han irettesetter kjente og ukjente skribenter.

Hegge er også verdsatt som en gudbenådet polemiker, ikke minst for oss litt ute på høyresiden. På 1970-tallet hadde Hegge en del kontakt med nobelprisvinneren Aleksandr Solzjenitsyn, og som korrespondent ble han etter hvert utvist fra Sovjetunionen fordi han hadde kontakt med samfunnsfienden.

Det har blitt sagt at Hegge er som grevlingen: Har han bitt seg fast, slipper han ikke taket før det knaser i beinmargen. Oppnavnet er ikke uberettiget, for Hegge har hatt sine prygelknaber. En av dem er Johan Galtung.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her