Nyhet

Opprørs-FrP slår tilbake

Både å gå inn og gå ut av regjering har store politiske omkostninger for FrP, mener Christian Tybring-Gjedde. Han deltar ved FrPs ekstraordinære landsstyremøte i dag.

Bilde: Bjørn Inge Bergestuen, Frp

I et valgdrama ble Christian Tybring-Gjedde valgt inn til FrPs sentralstyre på søndag. Det er et løft for opprørs-FrP, og en grasrot som er lei av å bruke innestemme.

Det gikk et sus gjennom salen da Christian Tybring-Gjedde søndag ble valgt inn i FrPs sentralstyre under partiets landsmøte på Gardermoen i helgen.

Det var gjennom et benkeforslag fra Oslo FrP han ble innvalgt. Og til tross for at han ikke var blant de tre som valgkomiteen hadde innstilt til sentralstyret, fikk han 123 av 231 mulige stemmer i kampvoteringen.

Foruten å si at han er tilhenger av nasjonalstaten, og å gå imot muslimsk innvandring og globalisme, brukte Tybring-Gjedde valgtalen til å love å være en frontkjemper for det opprørske Frp dersom han ble innvalgt.

Les også: Fremskrittspartiets stille krise

Opprørs-FrPs come-back?

Man kan spørre seg om dette er snakk om et forsøk på livredning for partiet, fra grasrota.

FrP har opplevd en bratt vår, med markant nedgang på meningsmålinger i hele landet. 

I Oslo og Bergen er det katastrofe, og har partiet blitt målt til en oppslutning helt ned på 3-tallet. Også nasjonalt taper partiet terreng, og i en meningsmåling fra april fikk partiet, som i stortingsvalget i 2017 fikk Frp støtte fra 15,2 prosent av velgerne, en oppslutning på 10 prosent.

Selv om det finnes en uenighet om hva som er årsaken til nedgangen i partiets målte oppslutning, er de fleste enige om at det har å gjøre med at partiets profil er nedtonet sammenliknet med tidligere. Dette kan særlig spores på to fronter;

Det ene er hva mange oppfatter som en utvanning av partiets ideologisk profil som et nasjonalkonservativt parti.

Under landsmøtet beklaget et medlem i et lokalparti på det sentrale østlandet seg overfor Minerva, om det han anså som en fremvekst av liberalistisk ideologi. Denne, som han særlig tilskrev ungdomspartiet og den yngre garde i partiet, mener han i første omgang avtegner seg i lokalpolitikken. Han mener videre at den går på bekostning av tradisjonelle FrP-saker som innvandringsmotstand og skepsis til konvensjonelle narrativer i klimasaken.

Det andre er at det er ingen tvil om at regjeringsslitasjen reell.

Bompenger splitter

Bompenger er trolig det beste eksempelet på dette, og den saken der FrP har mistet mest troverdighet overfor sine velgere.

Bygging av nye bomstasjoner i byene kan sees i sammenheng med målsettingene i nasjonal transportplan, der et mål om nullvekst i privatbiltransport står sentralt i regjeringens transportpolitikk.

Og faktum er at når antall bomstasjoner har økt fra 208 til 309 de siste fem årene, er ikke det bare med FrP i regjering, men også med FrP i førersetet i Samferdselsdepartementet.

Selv om de stilte dissens har FrP i regjeringen dessuten vært med på å tilslutte seg både FNs migrasjonsplattform og EUs energibyrå Acer, hvorav begge er eksempler på at partiet i regjering har talt deler av sine sine kjernevelgeres preferanser midt i mot.  

Flere på landsmøtet peker på at partileder Siv Jensen har mistet piffen. Selvsagt lar den svært krevende posten som finansminister seg vanskelig kombinere med å opprettholde en synlig profil i offentligheten.

Men det er ingen tvil om at Jensen også har tonet seg betydelig ned, både i retorikk og sak.

Med unntak av noen pikante privatsaker, har FrP sentralstyre med andre ord blitt en kjedelig avskygning av sin tidligere profil som et opprørsk opposisjonsparti. Det er i alle fall en analyse som både partinestor Carl I. Hagen og flere i kommentariatet deler.

Selv om mange FrP-velgere også nok går over i sofavelgernes rekker, tyder Bompengepartiets eksplosive fremvekst i flere byer på at det er opprør mot tradisjonelle FrP-saker mange velgere savner lokalt.

Det er da også i bompengesaken at avstanden mellom FrPs sentralstyre og lokallagene synes best. Mens så og si alle lokale delegater snakket om bompenger i sine taler til landsmøtet på fredag, var det også noen som kom inn på at det nettopp er FrP sentralt som har vanskeliggjort lokallagenes arbeid med å føre FrP-politikk.

Det ble også stilt spørsmål ved selve ordningen med byavtaler, som også har blitt vedtatt med FrP i regjering, og en tettere dialog mellom sentralstyret og lokallagene i bompengesaken ble også etterlyst.

– Kjære Siv og Jon Georg kom oss i møte med ikke litt, med mye penger, med presise bevilgninger for å løse byområdenes samferdsel og miljøutfordringer, uten bompenger, sa for eksempel fylkesdelegat fra Vestfold og Telemark, Jørn Inge Næss.

Partinestor (og selvskreven representant for opprørs-FrP) Carl I. Hagens resolusjonsforslag om å betale ned bompengegjeld med penger fra oljefondet ble da også vedtatt i landsmøtet med overveldende flertall.

Det kan også nevnes at partiets ledertrio Siv Jensen, Sylvi Listhaug og Terje Søviknes  argumenterte mot forslaget som urealistisk og ble sittende, mens salen reiste seg og trampklappet til Hagens forslag.

Også bredere linjer

Et annet poeng i det som fremstår som en motsetning mellom opprørs-FrP og et mer striglet regjerings-FrP, går over i saker som kan knyttes til bredere ideologiske linjer. Her er det verdt å merke seg at Christian Tybring-Gjedde så og si var alene  ved landsmøtet om å snakke om nasjonalstaten, motstand mot globalisering, og knyttet til dette også motstand mot det han vil karakterisere som et “klimahysteri” formulert i overnasjonale fora.

Slike saker handler i stor grad om en vilje til å være kompromissløs og kontroversiell, også i den typen saker som motsetter seg en bred konsensus om å underordne seg internasjonale avtaler. Dette er da også i stor grad saker som ville stått mellom FrP og et regjeringssamarbeid.  

Slik innebærer den innvelgelsen av Tybring Gjedde til partiets sentralstyre, et comeback for det tradisjonelle opprørs-FrP, fra en grasrot som har sett seg lei av, i stadig økende grad, å ha blitt et “vanlig” og avslepent regjeringsparti.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden