Spaltist

Ordene som aldri er blitt ytret

Om noen til høyre sa en ting som venstresiden alltid hadde ment – for eksempel at religiøs undertrykking av kvinner er litt småslitsomt – så kunne man jo ikke selv si det, skriver Espen Goffeng.

Innvandrerkvinner har visstnok aldri vært kritiske til venstresidefeminister, og har formodentlig aldri ytret ordene som står i denne teksten.

– Et publikum fra venstresiden skremmer meg nesten like mye som en gjeng med islamister.

– [Venstresiden er] noen ganger drevet av en implisitt rasisme gjennom hvilken de overtar min rett til å bestemme hva jeg selv kan si.

– Samtidig skal man kjempe imot en annen flanke, nemlig de etniske dansker som i misforstått godhet har satt seg fore å beskytte minoriteter.

– Venstresiden svikter kvinnene og de moderne muslimer når den ikke kritiserer islam.

– Redselen for å bli kalt rasist har bidratt til en stillhetskultur.

– Jeg har blitt stemplet av venstresiden som islamofob, som rasist [for å snakke om min egen omskjæring].

– Det er en hån mot ofrene at den norske kvinnebevegelsen unnlater å støtte disse kvinnene.

– Venstresiden frykter at de vil bli sett på som rasister hvis de gir seg i kast med dette. Men faktum er at det er nettopp det som er rasisme!

– Venstresidens omsorg for kvinner i Norge kan dessverre se ut til ikke å gjelde alle.

– Det venstresiden kritiserte, var jo nærmest at jeg eksisterte.

Disse setningene handler om hvordan venstresiden har sviktet eller ignorert problemene til minoritetskvinner i mange land i Vesten. Det er ikke mine setninger. Disse setningene tilhører minoritetsdamer og -jenter selv. Utelukkende. De er plukket fra flere land. USA, England, Frankrike, Danmark, Sverige og Norge. Men budskapet er det samme. Og det finnes hundrevis av kronikker som inneholder lignende setninger. Beklager igjen, men det var altså ikke jeg «hvite mannen som pusher 50», som skrev dem. Jeg har bare gått gjennom en god del av dem grunnet en bok jeg snart utgir, hvor dette temaet utgjør et kapittel.

Det er vel knapt en eneste synlig minoritetskvinne i Norge som ikke har ytret noe lignende. Helt siden Deeyah Khan, Kadra Yusuf og Shabana Rehman satte det hele i gang, opp til Saynab Mohamud, Izra Zariat og de Skamløse Jentene. Alle sammen har i en eller annen grad og på ett eller annet tidspunkt skrevet noe slikt. Jeg vet ikke hvilken sten man må ha bodd under for å ikke ha fått dette med seg. Men den stenen må ha vært gravd ned ganske dypt, dekket med subbus, isolasjonsmateriale, et betongdekke, fliser og et kjøpesenter i flere etasjer.

Men for noen har disse ordene aldri blitt ytret. Feminist Heidi Helene Sveen forsøkte for en stund siden å skyve dem under teppet. De virkelige svikerne, skrev hun, var «anti-feministene». Hun nevnte Kjetil Rolness blant disse. Det ble selvfølgelig litt pinlig da Mina Bai og Amal Aden dukket opp på Rolness sin Facebook-tråd under hans deling av kronikken og takket ham for all støtte og kalte ham en ”ekte feminist”. Rødmen ble ikke mindre da Kadra Yusuf dukket opp og på stillferdig vis fortalte Sveen at de nok husket denne historien littegrann forskjellig. Men Sveen holder frem. Hun vet hvordan minoritetsdamene burde tenke på dette. Og hun er langt, langt fra alene.

Jeg er sikkert slem nå, men det er et bilde jeg ikke klarer å få ut av hodet. Det er Sveen som representant for denne tankegangen, sittende i en gyngestol med en innvandrer i armkroken. Der forteller hun godnattfortelling mens hun stryker det myke håret: «Nå kan du bare høre etter du, lille minoritetsjente, mens Tante Grønn forteller deg hvordan dette egentlig foregikk. Du skjønner, det var en gang noen veldig slemmesen menner ute på høyrekanten. De har fått deg til å tro….». Ja, dere kan fortsette eventyret selv.

Marie Simonsen går ikke så langt i Dagbladet i går. Men hun har helt tydelig den samme dødvinkelen. «I mange år har høyresiden prøvd å slå en kile inn i kvinnebevegelsen ved å beskylde hvite feminister for å svikte innvandrerjentene; en strategi som vant fram i media, ikke minst i sosiale medier, men aldri fikk fotfeste på grunnplan der jobben gjøres dag ut og dag inn.»

Vel, ifølge alle de sitatene jeg nettopp brukte har vel heller venstresiden i mange år forsøkt å skjule sin manglende interesse for minoritetene ved å konstruere en ytre høyreside som de ikke kunne være enige med. Det var det viktigste. Om noen til høyre sa en ting som venstresiden alltid hadde ment – for eksempel at religiøs undertrykking av kvinner er litt småslitsomt – så kunne man jo ikke selv si det. For da er man jo på høyresiden selv. Og å unngå det var jo helt klart det viktigste.

Mitt anliggende med å stadig kjefte om dette temaet er at jeg ønsker meg en sterk venstreside i Europa. Men om man skal dømme ut ifra hvordan venstresiden selv takler spørsmål som dette, så virker det noen ganger som om det er et ønske vi ikke deler. Skal man bygge opp igjen tillit etter egne feilgrep, må man innrømme og anerkjenne dem. Hvem har ikke fått med seg at dette er første skrittet i ethvert twelve step recovery-program? Man kan ikke gjøre det motsatte: late som ingenting. Det er å undervurdere folks intelligens, og det er ikke noe venstresiden bør holde på med.

For nå er muligheten der til å slutte med dette tøvet. Grupper som Sekulær Feministisk Front og de skamløse jentene og andre aktivister kan få til dette, det er jeg helt sikker på. SeFF gikk i tog i går med en stor mengde mennesker blant sine paroler. Flere av disse ville vi for bare få år siden ikke sett flyte nedover Karl Johan, og det gjelder både deltagere og paroler. Nye bånd blir knyttet av alle disse om dagen. Dette er ensidig positivt. Men da må «vi andre» slutte å rive og slite i disse damene som grådige kunder i kjøttdisken på jakt etter et hekto god samvittighet.

For å oppnå det må vi komme oss videre. Vi må gjøre det absolutt motsatte av det Sveen og Simonsen gjør. Skal vi komme oss videre, må vi på venstreside innrømme noen feil, ta noen svelg, si unnskyld, og så kan vi kjøre på i spann med dem. Det vet jeg at flere av disse damene mener. Det er folk til venstre som er i gang med det, men det trengs mer. Så kan vi endelig gi langt F i hva ytre høyre mener om hele greia, og slutte med disse evige mistenkeliggjøringene som venstresiden dyrker så voldsomt om dagen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden