Nyhet

– Jeg kjøper ikke premisset om at Oslo er en delt by

Saida Begum ble nylig valgt som Oslo Høyres ordførerkandidat.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen / Wikimedia Commons

Hvor man kommer fra er et underordnet spørsmål for Oslo Høyres nyvalgte ordførerkandidat Saida Begum. Hun har klokkertro på at Osloskolen kan bekjempe utenforskap og fattigdom i hovedstaden.

Når Minerva møter Saida Begum, er det en imøtekommende og smilende ordførerkandidat som tar imot oss ved Oslo Rådhus.

Etter å ha blitt valgt som Oslo Høyres kandidat til ordførervervet tidligere denne måneden, er det slett ikke umulig at hun kan komme til å ikle seg ordførerkjedet til høsten, dersom borgerlig side vinner frem i høstens kommunevalg.

Det kan i så fall bli historisk, på flere måter. Til høsten er det hele 28 år siden Høyre sist stilte med en kvinnelig ordførerkandidat i Oslo. I tillegg til sin unge alder er 31 år gamle Begum, barn av foreldre som innvandret til Norge fra Pakistan på 1970-tallet. Hun er Oslo Høyres første ordførerkandidat med flerkulturell bakgrunn.

– Hvilke tanker gjør du deg om det?

– For å være ærlig så har jeg egentlig ikke tenkt så mye over min innvandrerbakgrunn før i det siste. Min flerkulturelle bakgrunn er en del av meg. Jeg er en Oslojente og har i tillegg en bonuskultur og bonusspråk.

– Men jeg tror det er litt typisk at det er noe som andre tenker mer over enn hva vi med innvandrerbakgrunn nødvendigvis gjør selv.

– Nå for tiden spør jo alle journalister om det, smiler den ferske ordførerkandidaten. Hun retter samtidig et aldri så lite sleivspark mot pressen, som hun mener er langt mer opptatt av innvandrerperspektivet enn det hun oppfatter at vanlige folk er.

– Jeg har fått ganske mange rare spørsmål, for å si det sånn. Men nasjonal identitet defineres heldigvis ikke av etnisitet eller religion. Og altså hallo. Jeg er født og oppvokst i Norge og ja, jeg vet faktisk hva en hytte er, smiler hun over bordet.

Ikke tema i Høyre

I Oslo Høyre har hennes familiebakgrunn derimot knapt vært noe tema, forteller hun. Og det berømmer hun partiet sitt for.

– Det er ikke et tema i mitt politiske arbeid, og jeg opplever heller ikke at det har vært et tema for min nominasjon.

– For meg er det hardt arbeid som teller, og det som skal til for å vinne velgernes og partifellers tillit sier Begum.

Hun forteller også at hun selv er sterk motstander av kvotering til verv og posisjoner, enten det er på skjer etter kjønn eller etnisk bakgrunn.

– Faktisk var mitt første politiske gjennomslag å få fjernet en setning om moderat kvotering fra en resolusjon på Oslo Høyres årsmøte, sier hun.

Utdanning

Om man googler Saida Begum, tar det ikke lang tid å se at utdanning og skolepolitikk er sentralt i hennes politiske virke. 

Selv er hun utdannet jurist ved Universitetet i Oslo. Som folkevalgt er det utdanningspolitikk hun har jobbet mest med. Først som medlem i bystyrets kultur- og utdanningskomité i årene 2011-2015. Fra 2015 har hun fungert som fraksjonsleder av Kultur- og utdanningskomiteen, og ansvarlig for Høyre sin skole- og kulturpolitikk i Oslo bystyre.  

Osloskolen er en av kjernesakene for Oslo Høyre. Overfor Minerva er Begum krystallklar på at det å sikre at byens innbyggere får et godt utdanningstilbud, blir den viktigste jobben i årene fremover.

Sammen med Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Eirik Lae Solberg, som nylig ble innstilt som byrådslederkandidat for Oslo Høyre, har hun blitt en profilert pådriver for Høyres Osloskole.

Slik havnet hun også midt i det som i høst ble en åpen konflikt mellom Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og Skoledirektør Astrid Søgnen.

Etterhvert som det ble tydelig at motsetningen stakk dypere enn en personkonflikt, fremkom det også kraftig kritikk mot Osloskolen for å være altfor målstyrt, og at fokus på prøveresultater kan ha trumfet bredde i læringen.

– Har Oslo Høyre vært for ambisiøse og tatt for hardt i?

– Det vil jeg ikke si. Gjennom systematisk satsing på tidlig innsats, intensiv undervisning i basisfag, kartlegging og tett oppfølging av elevene har osloskolen klart å bli en av de beste skolekommunene i landet.

– Mens venstresiden har snakket om tidlig innsats, så har Høyre fylt begrepet med innhold. Nylig viste nasjonale prøver at Oslos femteklassinger igjen leser best i landet. Blant annet tall fra SSB viser at Osloskolen er best i landet på å kompensere for økonomiske og sosiale forskjeller på barneskolen. Det bør alle kunne være stolte av.

– Det som bekymrer meg er at sittende byråd Raymond Johansen lar SV diktere skolepolitikken i Oslo. Med en SV-skole får vi mindre satsing på læring og kunnskap i skolen.

– Så langt har venstresiden beholdt målstyringen i Osloskolen, men svekket satsingen på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning og åpnet opp for større ulikheter i undervisningstilbudet. Konsekvensen ved ikke å fange opp svake elever og sette inn tiltak i tide er at elever starter skjevt ut med svake språkferdigheter, og at mange går ut av grunnskolen uten et godt nok grunnlag.

-Det går ut over elevene. Men det vil også være ødeleggende for byen, mener Begum. Hun understreker videre at hennes engasjement for utdanning også omfatter introduksjonsprogrammet for nye flyktninger som bosetter seg i hovedstaden.

– Å motvirke utenforskap er og blir det viktigste. Derfor må også introduksjonsprogrammet bli bedre, slik at norskopplæringen blir mer praksisrettet og vi får flere folk ut i jobb raskere.

En delt by

-Samtidig peker alle piler på at Oslo blir stadig mer delt. Kan virkelig skolen klare å kompensere for språklig og kulturelt utenforskap?

– For det første så kjøper jeg ikke premisset om at Oslo er en delt by. Faktisk er det større sosiale forskjeller innad i bydelene, enn på tvers av øst og vest.

– Jeg har selv bodd  både på Holmen, Stovner, Høybråten, og på Grünerløkka og nå St. Hanshaugen. Jeg har opplevd gode bomiljøer både i øst, vest og sentrum.

– At Stovner skole er en av skolene i landet med best resultater på årets nasjonale prøver med sin elevsammensetting sier sitt, sier Begum og viser til resultater fra årets nasjonale prøver der østkantskolen scoret best av Oslo-skolene i engelsk, norsk og regning på 5. klassetrinn.

Begum går videre til å peke på at innvandrerbefolkningen i seg selv er i rask endring.

– Yrkesdeltakelse blant innvandrerkvinner har for eksempel økt dramatisk på bare én generasjon, sier hun og viser til endringen som har skjedd blant pakistanske mødre og deres døtre.  

– Mens kun 26 prosent av mødrene hadde tilknytning til arbeidslivet i 1993, gjaldt det 79 prosent av døtrene i 2016, forteller hun. – Andre generasjonsinnvandrere gjør det bra med hensyn til både utdanning og sysselsetting. Utfordringen er å lykkes enda bedre med første generasjon.

Også boligmønstrene er i bevegelse, mener Begum. Hun viser til at mange andre -og tredje generasjons innvandrere bosetter seg andre steder i byen enn der de vokste opp. Hun peker også på at Tøyen, som tidligere var en typisk innvandrerbydel er i ferd med å gentrifiseres.

– Dessuten handler det også en god del om bokostnader. Nettopp derfor er veien til en boligreise avhengig av sosial mobilitet gjennom utdanning, mener Begum.

– Det er videre også en oppgave for Oslo Kommune å bygge mer variert bebyggelse. Både med flere familieboliger sentralt i Oslo, men man må også spre kommunale boliger over hele byen.

God Høyre-politikk?

– Alt dette er tiltak som koster. Er det god Høyre-politikk?

– Å bruke penger på å gi flest mulig av byens innbyggere muligheten til å komme ut i jobb og til å kunne forsørge seg selv, er absolutt god Høyre-politikk.

– Kommunale oppgaver knyttet til utdanning og bolig har en kostnad, uavhengig av hvordan man velger å løse dem. Å gjøre ting på en smartere måte koster ikke nødvendigvis mer, og uansett er det en investering for å få flere til å gjennomføre et skoleløp, komme seg ut i arbeid og bli selvforsørgende.

– Utenforskap er det aller verste. Og det som kommer til å koste samfunnet mest på sikt.

– I Oslo innebærer en slik utjevningspolitikk en pengestrøm fra Oslo Høyres kjerneområder i Vest til Østkanten. Vi har allerede sett at det har gått utover kvaliteten på skoletilbudet i Vest. Hvordan vil du jobbe for å overbevise Oslo Høyres velgere om dette?

– Høyre er helt enig i at skoler som har større utfordringer skal få mer ressurser, og det var et prinsipp for fordeling som ble innført da Høyre satt i byråd.

– Det sittende byrådet har imidlertid gått altfor langt i skjevfordelingen, mener Begum og peker skolebyråd Tone Tellevik Dahls ressursfordelingsmodell, som har gått enda lengre enn Høyre i å øke forskjellsbehandlingen og der typiske vestkantskoler er taperne.

– Vi nærmer oss nå en kritisk grense for hva en skole må ha i grunnfinansiering for å gi barn den undervisningen de har krav på. Høyre er opptatt av en god skole for alle barn og fordeling til skoler som har særlige utfordringer er riktig politikk. Men det må være et minimumsnivå for hva en god skole kan drives for før vi omfordeler så store midler i Osloskolen.

– Om skole og utdanning skal prioriteres i årene fremover, må jo pengene komme fra et sted. Er det noe du mener Oslo kommune bruker for mye ressurser på i dag?

– Vi kan jo begynne med å la vær å kjøpe opp private barnehager for å rekommunalisere de. Bare så langt i år har byrådet brukt over 220 millioner kroner på å kjøpe opp barnehageplasser de mener byen ikke trenger.

– Venstresiden har i tillegg valgt å bruke over 300 millioner kroner på en skoletomt i sentrum som vil koste kommunen nesten 1 milliard i oppussingskostnader. Høyre prioriterer skolebudsjettet fremfor slik offentlig sløseri.

– Det er også en underlig prioritering å bruke over 100 millioner kroner på en miljøfest i 2019.

Brobygger

At Saida Begum kvier seg mot å gå inn i en rolle som minoritetskandidat, er åpenbart. Samtidig har Oslo blitt en flerkulturell by, på både godt og vondt. Det er ikke til å komme unna at utfordringer knyttet til innvandring og integrering blir sentrale i politikkutformingen i byen i årene som kommer.   

Hun peker selv på hvordan hennes bakgrunn gir henne ekstra ballast til å forstå en kultur som er fremmede for mange andre. Og kanskje også til å forstå nyansene i utfordringer som man står overfor i integreringsarbeidet fremover.

– Selv om du aldri har fremmet deg selv som en minoritetspolitiker eller en talsperson for det fremmedkulturelle Oslo: Kan du likevel se deg selv i en rolle som brobygger, skulle du bli Oslos ordfører til høsten?

– Jeg vil være en ordfører for hele byen og representere alle Osloborgere. Oslo skal være mulighetenes by for alle som har byen som sitt hjem, enten du er født her, eller har flyttet hit fra andre steder i landet eller verden.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden