DEBATT

Hvorfor følger ikke Stortinget med på endringene i sykehusplanene for Oslo?

DEBATT: Det er fremmet helsefaglige, økonomiske, juridiske og reguleringsmessige innvendinger mot planene for Nye Oslo Universitetssykehus, og innvendingenes omfang øker.

Publisert Sist oppdatert

Helseministeren er iht. helseforetaksloven ansvarlig for helseforetakene og kan gripe inn i alle beslutninger som treffes av dem. Planene for Nye Oslo Universitetssykehus (Nye OUS) er kontroversielle, det er fremmet helsefaglige, økonomiske, juridiske og reguleringsmessige innvendinger. Omfanget av innvendinger øker, de kommer i økende styrke og fra flere kanter. Burde Stortinget be statsråden om en utredning? Eller er det bedre å vente i 15 år, og da innkalle tidligere statsråder og sentralbanksjefer til høring? Kan Riksrevisjonen gripe inn og stoppe et prosjekt før det settes i gang?

I statsbudsjettet for i år søker OUS-eier Helse Sør-Øst (HSØ) om å bruke 100 millioner kroner av lånerammen som Stortinget bevilget i fjor til forprosjektet for Nye OUS. Oppstart er planlagt 1. november 2020. Når forprosjekt settes i gang skal vanligvis både reguleringsplan og romprogram være ferdig. Men reguleringsplanen er ikke ferdig og den forventes heller ikke ferdig før til neste år. Samtidig arbeider HSØ med vesentlige endringer i sykehusplanene som ble presentert for Stortinget i fjor. Allikevel skal overgang til forprosjekt behandles på styremøtet i OUS 20. oktober.

Nye OUS er Norges største og dyreste landbaserte byggeprosjekt og vil påvirke helsetilbudet til mer enn halve Norges befolkning. Utbyggingen har en låneramme på nesten 30 milliarder kroner i første fase, og en beregnet totalkostnad på ca. 50 milliarder kroner. Planene innebærer den største omleggingen av sykehusstrukturen som til nå er gjort i Norge. Prosjektet finansieres gjennom: (1) lånet fra staten, (2) en forutsetning om en meget stor effektiviseringsgevinst og (3) salg av Ullevåltomten, hvor HSØ planlegger å bygge boliger.

Ullevål sykehus er Norges største og viktigste akuttsykehus og bistår alle lokalsykehus i regionen. Det er et velfungerende sykehus med gode rutiner. Tilbudet på Ullevål skal splittes mellom Nye Rikshospitalet og Nye Aker. Helsepersonell har i lang tid advart mot at Oslos befolkning, og alle som bor i helseregionen, risikerer å få et dårligere sykehustilbud. I tillegg blir viktige landsdekkende funksjoner svekket.

Alle faggrupper og tillitsvalgte for 20 000 ansatte ved OUS er imot sykehusplanene og undertegnet 12. oktober en enstemmig felles protokoll som oppsummerer flere av innvendingene mot overgang til forprosjektet. De tillitsvalgte har protestert mot de økonomiske effektivitetsberegninger som HSØs lånesøknad forutsetter. De motsetter seg nå overgangen til forprosjekt fordi det er avdekket store mangler i planene for Nye OUS; det foreligger bl.a. hverken et endelig gjennomarbeidet forslag til fordeling av virksomheten mellom lokalitetene eller modeller for drift av virksomheten. De konkluderer at det ikke er mulig å gi en samlet vurdering av driftsøkonomiske effekter og bærekraftsanalyser da det ikke er fremlagt et oppdatert grunnlag eller framstilt et overslag over samlet øket investeringsbehov som muliggjør analyser. De påpeker at det planlegges en vekst i antall sengeplasser på 12 prosent mens oppgaveveksten i regioner kan være på mellom 40 og 50 prosent. Det fremgår av rapporter, utarbeidet etter at lånerammen ble innvilget av Stortinget, at helt vesentlige forhold fortsatt ikke er avklart og at det er usikkert om de overordnede løsningene på Gaustad og Aker vil være gjennomførbare. Heller ikke synes erfaringer fra den pågående pandemien, og behov for arealer og struktur av sykehus i et smittevernsperspektiv, å være innarbeidet i planene for Nye OUS.

I 2019 ba HSØ om en låneramme fra Stortinget før reguleringsspørsmålet var avgjort, vitende om at Plan- og bygningsetaten (PBE) flere ganger har sagt tydelig til HSØ at det var «svært høy» reguleringsrisiko. Det kan virke som om HSØ ikke har tatt advarslene fra PBE alvorlig. I statsbudsjettet for 2019-2020 står det at: «Utviklingen av reguleringsplan for Aker og Gaustad følger opptrukne retningslinjer fra Oslo kommune. Det er oppgitt at det er god dialog med Oslo kommune som reguleringsmyndighet og vernemyndighetene …. Det er verifisert at det også er plass til en etappe 2 på Gaustadtomten».

Da HSØs forslag til detaljreguleringsplan skulle legges ut til offentlig høring 2. juni i år, varslet PBE at etaten ikke ville anbefale planen. Høyder og volumer i HSØs planer var bl.a. i konflikt med viktige hensyn i plan- og bygningsloven. HSØ var «overrasket» og trakk planen fra offentlig høring. Men HSØ har lenge vært kjent med reguleringsrisikoen, allerede 28. november 2018 skrev PBE til HSØ og redegjorde for den høye reguleringsrisikoen knyttet til HSØs utbyggingsplaner, bl.a. for liten tomt, kulturminner, landskapsverdier, støy, trafikk og tilgjengelighet. Riksantikvaren har ved flere anledninger varslet innsigelse mot planene. Langt tidligere hadde HSØs egen eksterne kvalitetskontroll advart mot problemer med reguleringen. HSØ prøver å løse en umulig oppgave: å innpasse 160 000 m2 ny bygningsmasse i et område på Rikshospitalet som etter dagens regulering er fullt utbygget. Likevel har HSØ ikke utarbeidet en «plan B» for det tilfellet at deres foretrukne løsninger ikke kan gjennomføres.

At tomtene på Gaustad og Aker er for små, kan ikke løses i dialog med PBE uten at forslaget til HSØ nedskaleres vesentlig. Samtidig kan ikke arealbehovet reduseres uten å komme i konflikt med helseministerens «målbilde» og Stortingets forutsetninger for lånetilsagnet. Hvis planene for Nye OUS totalt omarbeides vil en viktig forutsetning for lånetilsagnet være vesentlig endret.

Helseministerens «målbilde» består av to elementer: (1) at regionsfunksjonene samles og (2) hvor de ulike region- og lokalsykehusfunksjonene skal lokaliseres. Det løser et strukturspørsmål gjennom en lokaliseringsbeslutning, noe som har ført til at hverken sykehusstruktur eller tomtevalg har fulgt de prosessene og utredningene som kreves ut fra sakens viktighet. «Målbildet» er heller ikke sendt på høring eller vært gjenstand for en samfunnsøkonomisk analyse, slik som er vanlig for vesentlige beslutninger som treffes av offentlige organ.

Ullevåltomten er fire ganger større enn tomten på Rikshospitalet og har en tomtereserve som er så stor at det kan bygges et nytt sykehus like stort som dagens Rikshospital, uten å forstyrre driften på sykehuset. Når Ullevåltomten er solgt er det ingen tomtereserver igjen i OUS som kan dekke fremtidig behov for sykehustjenester.

Det er salget av Ullevåltomten som gjør det nødvendig å presse inn store og høye bygninger på de langt mindre tomtene på Rikshospitalet og Aker. Ullevål sykehus har 110 000 m2 nyere og funksjonelle sykehusbygg, til en verdi av ca. 10 milliarder kroner. Den moderne bygningsmassen på Ullevåltomten tilsvarer i volum det nye sykehuset i Drammen. Antatt salgsverdi av Ullevåltomten er 7-9 milliarder kroner, dvs. ca. 25 prosent av ett års driftsbudsjett i OUS. HSØ må også kjøpe privat eiendom på Aker for nærmere 2 milliarder kroner for å kunne bygge det planlagte Nye Aker sykehus. Etter 2035 varsler HSØ at de kan måtte kjøpe tomt til enda et nytt sykehus i Osloområdet (da er Ullevåltomten solgt). Kostnadene til nok et nytt sykehus i Osloregionen ligger ikke inne i den økonomiske langtidsplanen.

PBEs innsigelser kan ikke nødvendigvis løses med statlig regulering. For det første vil statlig regulering være en overkjøring av det kommunale selvstyret og alle fagetater. Dernest er statlig regulering unødvendig hvis Ullevåltomten beholdes. Statlig regulering kan heller ikke løse problemene som er forårsaket av at tomtene er for små.

I tillegg er det underlig sammenblanding av roller at rektor ved Universitetet i Oslo (som er styremedlem i OUS) ønsker at lånebevilgningen til Nye OUS skal finansiere en milliard han mangler til nytt Livsvitenskapsbygg. Budsjettet hans sprakk nylig med samme beløp. Etter et styremøte i Universitetet i Oslo den 28. september sier Svein Stølen til Khrono at: «Dersom vi får den ekstra milliarden vi trenger til Livsvitenskapsbygget, så vil vi kunne spare flere milliarder kroner ved å slippe å oppgradere byggene til Kjemi og Farmasi på Nedre Blindern». Men hvis Livsvitenskapsbygget kan huse Kjemi og Farmasi, hvorfor ble ikke dette innarbeidet tidligere? Særlig hvis det gir mange milliarder i besparelse. Og hvorfor kan han ikke selge Kjemi- og Farmasibyggene for å dekke sin egen budsjettsprekk?

Økonomiske analyser viser at dagens sykehusstruktur, hvor det er virksomhet på både Ullevål sykehus og Rikshospitalet sammen med nytt lokalsykehus for Groruddalens befolkning på Aker, er en løsning som på lang sikt kan koste 20-30 milliarder kroner mindre enn HSØs sykehusplaner, samt gi mer effektiv drift og et bedre pasienttilbud. Denne løsningen vil også være mer klimavennlig. Forskning viser at det er bedre for miljøet å rehabilitere eldre bygninger enn å bygge nytt.

Løsningen som omtales som «Parksykehuset» innebærer fortsatt bruk av Ullevål og er basert på et annet «målbilde» enn det som ble stadfestet i 2016. Parksykehuset vil være vesentlig billigere og byggesaken på Ullevål vil bli langt enklere enn på Rikshospitalet. Nytt sykehus på Ullevål og et mindre sykehusanlegg på Aker kan realiseres like raskt som planene til HSØ. Men alternativet er ikke utredet som et likeverdig sammenlignbart alternativ.

Korreksjon: I en tidligere versjon av denne kronikken sto det at Helse Sør-Øst ønsket å bygge boliger på Aker sykehus, Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Det er kun på Ullevål det er planer om boligbygging.