Nyhet

Outsideren Zelenskij

Volodymyr Zelenskij er TV-stjerne, og liker å ha presidentdebatter på fotballbaner. Er han folkets mann i Ukraina?

Bilde: Flickr/spoilt.exile, CC BY-SA 2.0

Volodymyr Zelenskij er et uttrykk for sinnet og forakten mange ukrainere føler for etablerte politikere – og vil bli Europas første jødiske president om han blir valgt.

Dagen før presidentvalget er det vanskelig å tenke seg noe annet enn at outsideren og komikeren Volodymyr Zelenskij vil bli valgt til Ukrainas neste president. Zelenskij ligger over 30 prosentpoeng over den sittende presidenten Petro Porosjenko. En flere ganger utsatt debatt mellom de to kandidatene i går ettermiddag endte i gjensidig utskjelling, der Porosjenko beskyldte Zelenskij for å være uerfaren, for å ha snodd seg unna krigstjeneste og bevisst unngå å svare på spørsmål fra journalister, mens Zelenskij omtalte Porosjenko som en oligark som hadde fortsatt å berike seg i et fattig og krigsherjet land.

Zelenskijs fremste salgspunkt har vært ikke å være Porosjenko: Han har markert seg som en protestkandidat og et alternativ til hele den sittende politiske eliten i et land der mektige oligarker både har kontrollert økonomi, media og politikk siden uavhengigheten på begynnelsen av 1990-tallet. To revolusjoner har ikke har lyktes i å avvikle denne makten, selv om mye har blitt gjort i forhold til den omfattende korrupsjonen siden 2014.

Det var klart Zelenskij som fikk sette premissene for debatten i går, som etter hans utfordring fant sted på en fotballstadion foran 22 000 mennesker. Etter krav fra Zelenskij hadde begge først blitt testet for alkohol og narkotika.

I debatten omtalte Zelenskij flere ganger seg selv som en enkel mann utenfra systemet, som er kommet for å knuse det innenfra:

– Jeg er et produkt av alle dine tabber og feiltagelser, ropte han til Porosjenko.

Outsider for folk flest

Zelenskijs styrke – i tilhengernes øyne – eller svakhet – i motstandernes – er hans totale mangel på politisk erfaring. Fram til nylig var han mest kjent som komiker og skuespiller i TV-serien Folkets Tjener. Her spiller han en historielærer som en dag mister besinnelsen og kommer med en massiv tirade mot alt som heter myndigheter og eliter. En av elevene hans smugfilmer raserianfallet og laster det opp på Youtube. I stedet for å ødelegge livet og karrieren hans, gjør det ham til en helt som endelig tør å si det alle tenker. Kort etter blir han valgt til president, til stor overraskelse for familien sin men aller mest for seg selv. En jobb han overraskende nok håndterer bra, nettopp fordi han kommer utenfra.

Humoren i serien er folkelig, og fungerer kanskje best når den er på det mest burleske – skjønt min vurdering her muligens kan skyldes at  jeg ikke tar alle referansene til ukrainsk politikk. Den satiriserer et Ukraina der alt fra popstjerner til politikere kan kjøpes for penger og der alle forsøker å få sin del av kaka – uten å ha gjort regning med at den nye presidenten er noe så uvanlig som en ærlig og ubestikkelig politiker. Flere av Zelenskijs tilhengere forsvarer den også med de samme argumenter som de forsvarer presidentkandidaten: Kritikerne tilhører en smakselite, som ser ned på folk flest.

Motstandere beskylder på sin side tilhengerne hans for å blande sammen en fantasifigur og en virkelig person.

«Ville du gått til en skuespiller som spiller en lege på TV hvis du trengte en operasjon», er et spørsmål man ofte hører i Kyiv.

Så får det ikke hjelpe at i hvert fall noen av Zelenskijs kritikere også til tider ser ut til å blande virkelighet og TV. For for en utenforstående gir Folkets tjener og den påfølgende filmen ved samme navn et litt uvanlig inntrykk av Ukraina: Den okkuperte Krimhalvøya og den fortsatt pågående krigen i Øst-Ukraina blir knapt nevnt. Heller ikke Russlands president Vladimir Putin, som mange vil si er selve 300-kilos gorillaen i krisen Ukraina fortsatt befinner seg i. Mens dette kan tolkes som uttrykk for at seere flest allerede har fått nok av krig og elendighet fra nyhetene, er det noen som har omtalt dette som et tegn på at heller ikke presidentkandidat Zelenskij har tenkt særlig over hvordan krisen kan løses.

Bortsett fra refrenget om å være en som kommer utenfra og som ikke tilhører den politiske eller økonomiske eliten, er det vanskelig å bli klok på hvor Zelenskij egentlig står politisk, enn si finne noen som er villige til å spå om dette. Analytikernes prognoser for hvordan han vil bli som president spriker da også i alle retninger.

Utenrikspolitisk er det tilsynelatende liten forskjell på Zelenskij og Porosjenko: Begge vil ha Ukraina inn i EU og NATO, selv om Zelenskij i motsetning til Porosjenko har presisert at han vil la ukrainerne ta den endelige avgjørelsen om begge deler gjennom folkeavstemning. Begge har også erklært at de støtter Minsk-avtalene om Donbass, selv om Zelenskij har uttalt at han ikke har noen særlig tro på den og ønsker å løse konflikten ved hjelp av direkte forhandlinger med Russland, EU og USA.

Den krimtartarske lederen Mustafa Dzemilev har kritisert Zelenskij for å ikke ville svare på spørsmål om Krimhalvøya selv om Zelenskijs team har gjort det klart at det ikke er aktuelt å gi den fra seg som del av en avtale med Russland. Zelenskij var også den eneste av de tre ledende kandidatene som ikke nevnte Krim i valgprogrammet sitt.

Begge har også gjort det klart at de vil prioritere kamp mot korrupsjon selv om Zelenskij i større grad ønsker å gjøre dette ved å gjøre det mulig å avsette og straffeforfølge korrupte politikere.

Kolomoiskijs mann?

Et av Zelenskijs stadig tilbakevendende problemer i serien, er en gruppe oligarker som er vant til å styre Ukraina bak kulissene og som tydelig har tenkt seg at også den nye presidenten vil la seg kontrollere. Denne situasjon har delvis gjentatt seg i virkeligheten, der Porosjenko og tilhengerne hans har forsøkt å avfeie Zelenskij som en marionett for oligarken Ihor Kolomoiskij, en av Ukrainas rikeste menn med interesser i  bankvesen, metallindustri og media. Kolomoiskij eier blant annet lavprisflyselskapet Ukrainian International Airlines og TV-kanalen 1+1. Som guvernør i Dnipro (tidligere Dnipropetrovsk) våren 2014 spilte han en viktig rolle i å stoppe tilløp til «antimaidan» og russiskorganisert separatisme fra å spre seg videre fra Donbass både ved finansiering av frivillige bataljoner og ved å overtale Kharkiv-borgermesteren Hennadij Kernes til å ikke backe den avsatte presidenten Viktor Janukovytsj.

Ikke alle metodene hans i Dnipro skal ha vært like fredelige, selv om det var en spesiell tid. Utnevnelsen av Kolomoiskij har også blitt kritisert som del av en «føydalisering» av Ukraina der lokale potentater fikk økt makt i bytte mot å holde kontroll i en kritisk fase.

I mars 2015 kom det imidlertid til brudd mellom Kolomoiskij og Porosjenko som førte til at Kolomoiskij mistet jobben som guvernør. Året etter nasjonaliserte Ukraina PrivatBank, landets største finansinstitusjon der Kolomoiskij var deleier. Enkelte har derfor antydet at Kolomoiskij, som i dag bor i utlandet, har hjulpet frem Zelenskij som hevn over Porosjenko og i håp om å få tilbake kontrollen over banken.

Kolomoiskijs TV-kanal sender Zelenskijs TV-serie «Folkets Tjener», og har på den måten gitt Zelenskij gratis PR gjennom hele valgkampen. Det var også på denne kanalen at Zelenskij først stod fram som kandidat nyttårsaften 2018–19, i tillegg til at han flere ganger det siste året har besøkt Kolomoiskij i Geneve og Tel Aviv. Samtidig overrasket Zelenskij i går ved å gjøre det klart at han vil arrestere Kolomoiskij dersom denne viser seg å ha brutt loven.

En kandidat for hele landet

Zelenskij er blitt sammenlignet med Donald Trump på den måten at han kommer utenfra, og har lovet å rydde opp i systemet utenfra. De to har også til felles at de begynte karrieren som «profesjonelle kjendiser». Samtidig vektlegger tilhengerne at Zelenskij har gjort sitt beste for å samle et team av eksperter rundt seg, i motsetning til Trump som etter beste evne forsøkte å presentere seg selv som ekspert på alt.

Kanskje er noe av det viktigste med Zelenskij dersom han blir valgt, at han tilsynelatende representerer et brudd med en stadig tilbakevendende syklus i ukrainsk politikk der vestvendte presidenter med hovedbase i det ukrainsktalende Vest-Ukraina avløses av kandidater fra det russisktalende og i hvert fall tidligere prorussiske øst: Mens Zelenskij ikke står like sterkt i Vest-Ukraina, som er blitt Porosjenkos «festning», har han en god del oppslutning også der, spesielt blant folk under 35. I debatten i går valgte han også å snakke ukrainsk i stedet for russisk.

Første jødiske president?

Oligarkene som forsøker å manipulere presidenten Vasily Holoborodko i Folkets tjener, er tydelig jødiske, en stereotyp som ikke er uvanlig. Også Kolomoiskij, som Porosjenko ser som virkelighetens svar på oligarkene i TV-serien, er jødisk. Påstander om utbredt antisemittisme og høyreekstreme sympatier er noe man ofte møter i prorussisk propaganda.

Samtidig er Zelenskij selv av jødisk avstamning, og vil om han blir valgt både bli Ukrainas første jødiske president og det første jødiske statsoverhodet utenfor Israel. Det vil sikkert gi antisemittiske konspirasjonsteoretikere vann på mølla, samtidig som det illustrerer hvor liten oppslutning denne typen forestillinger i det store og hele har i dagens Ukraina.

Russiske penger?

Om noe kan skade Zelenskij i siste øyeblikk, er det en truende skandale som involverer erkefienden Russland. Ifølge noen eposter som ble lekket til nettstedet Mitrovorets tidligere denne uken, skal valgkamporganisasjonen hans ha mottatt penger fra russerne Vladimir Surkov og Konstantin Malofeev. Begge to er tidligere Putin-medarbeidere og sentrale i opprettelsen av de russiskkontrollerte utbryterrepublikkene i Øst-Ukraina. Ikke overraskende har Zelenskijs team nektet enhver befatning med epostene og hevdet at de er falske.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden